Svar på spørsmål om kopternes situasjon i Egypt

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) om hvordan utenriksministeren vil følge opp kopternes situasjon overfor egyptiske myndigheter - etter angrepet på en katedral i Kairo.

Skriftlig spørsmål nr. 381 (2016-2017).
Datert 12.12.2016

Fra representanten Hans Olav Syversen (KrF) til utenriksministeren:
I helgen ble minst 25 koptere (Egypts kristne minoritet) drept i et grusomt angrep ved Sankt Markus-katedralen i Kairo. Angrepet er det verste hittil i år, men koptere er stadig utsatt for ulike angrep i Egypt. Det er dessverre grunn til å spørre om egyptiske myndigheter tar kopternes situasjon tilstrekkelig alvorlig. På hvilken måte vil utenriksministeren følge opp kopternes situasjon overfor egyptiske myndigheter?

Utenriksministerens svar:
Terroranslaget mot den ortodokse koptiske kirken i Kairo 11. desember er dypt tragisk. Angrepet skjedde under en søndagsmesse i en kirke, et sted hvor mennesker skal føle seg trygge. Mange av de drepte og skadde er kvinner og barn. Jeg har sendt kondolansebrev til pave Tawadros II der jeg har gitt uttrykk for vår dype medfølelse.

Ifølge medier skal Isil ha påtatt seg ansvaret for angrepet. Myndighetene understreker at etterforskningen har høy prioritet.

Anslaget mot den koptiske kirken har vakt sterke reaksjoner i Egypt. Det fordømmes på det sterkeste av president Sisi som deltok i statsbegravelsen. Jeg besøkte Egypt i slutten av november. I min samtale med presidenten tok jeg blant annet opp minoriteters rettigheter og kristnes situasjon. Presidenten uttrykte stor respekt for Den koptiske kirke og understreket kopternes viktige rolle i egyptisk samfunnsliv. Jeg tok også opp sikkerhetssituasjonen i landet og de utfordringene myndighetene og befolkningen står overfor i møte med terror.

Situasjonen for de koptiske kristne er mange steder vanskelig. Enkelte positive juridiske og institusjonelle endringer har imidlertid funnet sted det siste året. Parlamentsvalget i 2015 førte til et historisk høyt antall kristne representanter. En ny lov om kirkebygging ble vedtatt 30. august i år. Til tross for svakheter, bifalles loven av ledelsen i de tre største kirkesamfunnene i landet, som mener at den gir grunnlag for en forbedring av vilkårene for de kristne. Samtidig er bruk av uformelle forsoningsmøter fremfor rettsforfølgelse etter kirkebranner og sekteriske voldsepisoder fortsatt utbredt. Koptere opplever også press fra lokale myndigheter til å avstå fra anmeldelser.

Norge følger nøye med på menneskerettighetssituasjonen og minoriteters rettigheter i Egypt. Egyptiske kristne har i samtaler understreket at de først og fremst ønsker å bli behandlet som statsborgere, ikke en minoritet. Dette er viktige signaler som må lyttes til. Vi må derfor være sikre på at det vi gjør, bidrar til å fremme menneskerettigheter generelt og ikke bidrar til å øke religiøse motsetninger.

Dette gjøres på flere måter. Demokrati- og menneskerettighetsspørsmål tas opp jevnlig i politiske samtaler. Vi har regelmessig kontakt med menneskerettighetsforkjempere og deres organisasjoner, og følger opp deres situasjon på ulike vis blant annet gjennom observasjon av rettssaker. Norge har videre kontakt med ulike religiøse minoriteter og gir støtte til trosbaserte organisasjoners arbeid med bekjempelse av kjønnsbasert vold og retten til helse. Vi støtter et samarbeid mellom kirker, moskéer og lokalsamfunn for økt toleranse i grunnskolen, og et initiativ for sysselsetning av ungdom på tvers av sekteriske grupperinger. Vi har også kontakt med den koptiske kirken og andre kirkesamfunn i landet, og pave Tawadros II besøkte Norge i 2014. Jeg møtte paven da han var i Norge for å vise vår solidaritet med en utsatt kirke.

Norge arbeider aktivt for beskyttelse av religiøse og etniske minoriteter i Midtøsten og Nord-Afrika. Utenriksdepartementet finansierer Kirkens Nødhjelps viktige kartleggingsarbeid om religiøse minoriteters beskyttelsesbehov i Syria og Irak. Erfaringene fra dette arbeidet vil være til hjelp også for vårt arbeid i andre land i regionen.

Norge tok opp religiøse minoriteters situasjon i innlegg under FNs generalforsamling i oktober og fulgte opp i FNs minoritetsforum i november. Norge var også vertskap for konferansen om voldelig ekstremisme (CVE) i juni 2015, og fulgte opp dette med deltagelse på toppmøtet i New York 29. september samme år.

Vi fortsetter arbeidet med å bekjempe religiøs diskriminering, vold og radikalisering. Norge vil også fortsette å følge opp menneskerettighetssituasjonen og bidra til å støtte tros- og livssynsfrihet i Egypt. Det skal ikke være tvil om hvor Norge står i disse spørsmålene.