Svar på spørsmål om EUs håndtering av EU/Schengen-områdets yttergrense i Middelhavet

Skriftlig spørsmål nr. 332 (2017-2018).
Datert 22.11.2017

Fra representanten Audun Lysbakken (SV):
Konsekvensene av EUs håndtering av EU/Schengen-områdets yttergrense i Middelhavet er at flere tusen mennesker er blitt returnert til Libya, hvor det er dokumentert menneskerettighetsbrudd, og forrige uke dokumenterte CNN en auksjon av mennesker som selges som slaver. Hvordan stiller utenriksministeren seg til dette, og hvordan følges dette opp i relevante fora?

Utenriksministerens svar:
Libya preges av omfattende sikkerhetsmessige, økonomiske, humanitære og politiske utfordringer. Landet preges også av voldelig konflikt, fragmentering og intern rivalisering. Et samlet verdenssamfunn stiller seg bak den FN-forhandlede politiske avtalen for Libya og FNs spesialrepresentant Salamés arbeid med å drive den politiske prosessen fremover.

Situasjonen i Libya har negative ringvirkninger også for Europa. Fraværet av effektive myndighetsstrukturer har ført til en oppblomstring av kriminell smuglervirksomhet, der Libya fungerer som en utgangshavn for migrasjonsstrømmen til Europa. Det er likevel nå færre irregulære utfarter av migrantbåter fra Libya til Europa. Dette har ført til at mange migranter oppholder seg i Libya.

Menneskesmuglere og voldelige grupper får et handlingsrom å operere i, som har medført at sårbare grupper utnyttes på det groveste. Det er derfor helt avgjørende at partene finner frem til en politisk løsning på konflikten i landet.

Medlemslandene i EU har blitt enige om en tiltakspakke for migrasjonshåndtering i Middelhavet. Noen av tiltakene blir finansiert av EUs migrasjonsfond EUTF, hvor Norge er bidragsyter. Dette gjelder blant annet opplæring av den libyske kystvakten. En stor andel av tiltakene finansiert av EUTF går til prosjekter i regi av FN-organisasjoner for å bedre forholdene i leirene i Libya. Også organisasjonene IOM, Det tyske utviklingsdirektorat GiZ og Dansk Flygtningehjælp bistår i dette arbeidet.

I september ble Italia og Libya enige om en bilateral avtale for å samarbeide om migrasjonsutfordringene. Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er en del av dette samarbeidet. Formålet med samarbeidet er å sette Libya i bedre stand til å håndtere grensekontroll i eget farvann langs kysten og forhindre tap av liv. For å kunne gjennomføre dette har Libya søkt den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) om anerkjennelse av et utvidet søk- og redningsområde utenfor sin kyst. Italienske myndigheter understreker at italienske båter ikke har returnert migranter til Libya.

For Norge er det et mål å støtte opp om og finne felles europeiske løsninger på migrasjonsutfordringene. Vi deltar derfor aktivt i pågående diskusjoner i EU. For regjeringen er det viktig å holde fast ved at løsninger må være i tråd med folkeretten og våre internasjonale forpliktelser. Det er avgjørende at internasjonale organisasjoner, særlig ICRC, UNHCR og IOM, får større tilgang til de libyske interneringsleirene. Vi støtter derfor IOM og andre FN-organisasjoners arbeid med å stenge 30 libyske interneringsleirer. Dette krever samtykke fra den libyske samlingsregjeringen og fordrer at opprinnelsesland er villige til å ta tilbake egne borgere. Mange som får muligheten benytter seg av IOMs tilbud om assistert retur til sine hjemland. Det er positivt og støttes av EUTF.

Vi har tatt opp vår bekymring for migrantene i relevante fora med EU. Jeg vil gjenta vårt budskap overfor EUs høyrepresentant Federica Mogherini når vi møtes under Natos utenriksministermøte i neste uke.

Norge støtter FNs generalsekretær Antonio Guterres' anmodning til libyske myndigheter om umiddelbart å sette i gang etterforskning om påstått slavehandel og stille de ansvarlige for retten.