Svar på spørsmål om EØS-midlene

Skriftlig spørsmål nr. 1458 (2020-2021)
Datert 28.02.2021

Fra representanten Emilie Enger Mehl (Sp) til utenriksministeren:
EU har nylig deklassifisert sitt forhandlingsmandat for EØS-midlene for perioden 2009-2013. Der kommer det frem at EUs primære mål var at bidragene skulle gjøres permanente. Dette bekrefter tydelig fra EU at EØS-midlene var avtalt som en midlertidig ordning. Heldigvis er ordningen enda midlertidig, men siste avtaleperiode ble to år lenger enn tidligere. Kan regjeringen garantere at EØS-midlene ikke blir en permanent ordning i de ventede forhandlingene om en ny periode, og at lengden på avtaleperioden ikke utvides?

Utenriksministerens svar:
EØS-midlene er giverlandene Norge, Island og Liechtenstein sine frivillige bidrag til økonomisk og sosial utjevning i 15 EU-land. EØS-finansieringsordningene er, som representanten anfører, ikke permanente ordninger. Dette fremgår av avtalen mellom EU og de tre giverlandene om EØS-finansieringsordningen, hvor det vises til at det skal gjennomføres en behovsprøving ved avtalens utløp. Endring i finansieringsordningenes periode fra fem til syv år var en del av forhandlingsresultatet i forrige runde. Dette fremkommer av Prop 119 S (2015-2016) som viser til at «Programperioden for de nye bidragene er økt fra fem år til syv år. Gitt at forhandlingene strakk seg langt inn i ny avtaleperiode, sikrer en periode på syv år en mer forsvarlig utvikling og gjennomføring av programmene med de enkelte mottakerland.»

EUs samhørighetspolitikk, med en overordnet målsetting om økonomisk og sosial utjevning, skal dekke medlemsland med bruttonasjonalinntekt (BNI) per capita mindre enn 90 prosent av EU-gjennomsnittet for perioden 2015-2017. For budsjettperioden 2021-2027 vil det være 15 land. Disse er Bulgaria, Estland, Hellas, Kroatia, Tsjekkia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia og Ungarn. Det er de samme landene som i budsjettperioden 2014-2020. Formålet med samhørighetspolitikken er å stimulere økonomisk og sosial utvikling, slik at landenes økonomi styrkes til å klare seg uten støtte fra samhørighetsfondene. Samhørighetspolitikken skal bidra til en dynamisk utvikling. Som eksempel på dette kan nevnes at Spania tidligere mottok samhørighetsstøtte, men ble avsluttet da landet ikke lenger kvalifiserte i henhold til BNI-kriteriene. Spania ble derfor også faset ut som mottakerland av EØS-midlene i 2015. I dag ligger BNI per capita i fire EU-land mellom 80 og 90 prosent av EU-gjennomsnittet. Det er derfor på sikt grunn til å forvente at antall land som vil motta samhørighetsstøtte vil bli ytterligere redusert. Dette er også i samsvar med formålet om økonomisk og sosial utjevning.

Jeg forventer at samhørighetsmidlenes og EØS-midlenes dynamiske karakter vil fortsette. Prinsippet om at dette er giverlandenes frivillige bidrag og ikke en permanent ordning legges til grunn av regjeringen i de forestående forhandlingene. Det vil heller ikke fra regjeringens side anses hensiktsmessig å utvide lengden på avtaleperioden sammenlignet med inneværende finansieringsperiode.