Svar på spørsmål om menneskerettighetsmandat i FNs sikkerhetsråd

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Mani Hussaini (Ap) om arbeidet med et mandat om menneskerettigheter i FNs sikkerhetsråd.

Skriftlig spørsmål nr. 563 (2013-2014).
Datert 20.03.2014

Fra representanten Mani Hussaini (Ap) til utenriksministeren:
Hva gjør regjeringen for å få på plass et menneskerettighetsmandat og hvordan arbeider regjeringen for at Frankrike skal slutte å blokkere mandatets vedtakelse i Sikkerhetsrådet?

Utenriksministerens svar:
Norges konsekvente linje i Vest-Sahara-konflikten er å støtte FNs arbeid for en politisk løsning på konflikten. En slik løsning må ivareta den sahrawiske befolkningens rett til selvbestemmelse og sikre at alle parter respekterer menneskerettighetene. Denne politikken ligger fast.

Situasjonen i Vest-Sahara gir grunn til bekymring. Det rapporteres jevnlig om menneskerettighetsbrudd, spesielt knyttet til forsamlings- og organisasjonsfrihet og ytringsfrihet. Det skal ikke herske tvil om at Norge ikke aksepterer slike brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

Det er per dags dato enighet i Sikkerhetsrådet om at FN, blant annet gjennom Minurso, skal fortsette å arbeide for å opprettholde våpenhvilen.

Det er imidlertid ikke enighet om å utvide FN-styrkenes mandat til å inkludere menneskerettighetsrapportering.

Norge støtter en utvidelse av Minursos (United Nations Mission for the Referendum in Western Sahara) mandat til å inkludere menneskerettighetsovervåking og – rapportering. Det er vår prinsipielle holdning at overvåkning av menneskerettigheter bør inngå i alle FN-operasjoner. Vi arbeider med dette sammen med likesinnede land. Norge vil ta opp dette spørsmålet med franske myndigheter, både på hovedstadsnivå og gjennom våre FN-delegasjoner i Genève og New York.

Så lenge det ikke er enighet i Sikkerhetsrådet, fremmer vi menneskerettighetsspørsmålet gjennom andre kanaler for å bidra til en forbedring av menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara.

Menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara er et fast element i samtalene mellom Norge og Marokko og marokkanske myndigheter er godt kjent med Norges synspunkt i saken. Vår ambassade i Rabat gjennomfører regelmessige feltbesøk til Vest-Sahara, og etter disse turene tas det hver gang kontakt med marokkanske myndigheter for å diskutere både enkeltsaker og mer generelle menneskerettighetsspørsmål som gir grunn til bekymring. Norge støtter også organisasjoner i Marokko som arbeider for menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara.

I FNs menneskerettighetsråd har vi fulgt opp Marokkos håndtering av menneskerettighetsspørsmål i Vest-Sahara. Sist Marokko gjennomgikk landhøring i menneskerettighetsrådet oppfordret Norge Marokko til å sikre forsamlings- og organisasjonsfrihet for den sahrawiske befolkningen. Vi anbefalte også at Marokko inviterte FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere og FNs spesialrapportør mot tortur til å gjennomføre landbesøk. Marokko har de siste årene gitt tilgang til flere internasjonale menneskerettighetsmekanismer. Spesialrapportøren mot tortur gjennomførte et landbesøk i Vest-Sahara i 2012. Siden den gang har også FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling avlagt et besøk til Vest-Sahara. Gruppen skal avlevere sin rapport til FN i løpet av våren.

Dette bidrar til å få fakta på bordet om menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara. Dette er også i tråd med FNs generalsekretærs rapport, som understreker behovet for uavhengig og selvstendig overvåking av situasjonen i Vest-Sahara, både i marokkanskkontrollerte områder og i leirene i Algerie.

Mye av vårt menneskerettighetsengasjement i Vest-Sahara skjer gjennom dialog med de berørte partene. Norge vil fortsette å arbeide for at partene samarbeider med FN om å gjennomføre tiltak for å bedre situasjonen for lokalbefolkningen i Vest-Sahara.