Svar på spørsmål om "Martine-saken"

Skriftlig spørsmål nr. 271 (2012-2013)

Fra Åse Michaelsen (Frp) til utenriksministeren:
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren:

Hvilke tiltak har blitt gjort og hvilke resultater har blitt oppnådd i den aktuelle saken, samt hvilke strategier og planer har statsråden videre? Begrunnelse: Det har i den siste tiden vært lite fokus på den såkalte «Martine-saken» i det offentlige rom. Da saken ikke har blitt løst, ei heller blitt bragt videre i det politiske og diplomatiske systemet, så mener jeg det er betimelig å sette dagsorden på saken igjen. Norge har som kjent flere slike uløste saker liggende på bordet, og det er derfor viktig for meg som innvalgt justispolitiker å bidra til at demokratiet fungerer og at enkeltmenneskets rettigheter blir ivaretatt. 

Utenriksministerens svar:
Jeg oppfatter representantens spørsmål til i første rekke å gjelde aktiviteter og tiltak i "Martine-saken" den siste tiden, samt planer og strategier fremover. 

Når det gjelder den tidlige fasen av Utenriksdepartementets involvering, viser jeg til daværende utenriksminister Støres brev til Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité 29.04.09, hans svar på skriftlig spørsmål nr. 288 (2009-2010) fra representanten Raja, samt Støres artikkel i Aftenposten 23.10.09. 

Det er britiske myndigheter som har ansvaret for etterforskning og straffeforfølging i saken. Vår rolle er derfor å støtte opp om deres arbeid, i tillegg til at vi fra norsk side har utfyllende tiltak og initiativer. Utenriksdepartementet har hele tiden hatt en nær og god dialog med britiske myndigheter. Dette vil vi videreføre. Norsk utenrikstjeneste er jevnlig i kontakt med britiske representanter – også i løpet av høsten. Mitt inntrykk er at britiske myndigheter gjør en god og iherdig jobb for å stille den mistenke (Farouk Abdulhak) for en britisk domstol. Utenriksdepartementet bruker de kanaler vi har tilgjengelige for å bidra i denne prosessen. 

Selv har jeg tatt saken opp med min jemenittiske kollega Abu-Bakr Al-Qirbi 6. oktober. Vi hadde en god samtale der dette var hovedfokus. Han kjente saken og våre synspunkter godt. Mitt hovedbudskap til ham var at vi ønsker fremgang i denne saken og jeg anmodet om hans bistand til dette. Jeg gjorde det også klart at saken vil fortsette å stå høyt på den bilaterale agendaen Norge/Jemen til den er løst. 

Saken tas også opp i andre fora hvor det er naturlig – inklusive av norske ambassadører. Vårt budskap er å appellere sterkt til bistand til å få den mistenkte stilt for en britisk domstol. 

Vi har også henvendt oss til land i regionen rundt Jemen for å sikre at de er godt kjent med Interpol-etterlysningen av den mistenkte. Videre vurderer vi fortløpende ulike forslag og initiativ, som vi må veie mot sannsynligheten av at de kan bidra til en løsning, og de må ligge innenfor de rammer Utenriksdepartementet kan operere i. 

Med tanke på resultater så langt, er resultatet nedslående i den forstand at den siktede fremdeles antas å være i Jemen. Bakgrunnen for det er at Jemen ikke har noen utleveringsavtale med Storbritannia. Jemen har også et grunnlovsforbud mot å utlevere egne borgere. Den mistenkte har så langt ikke vært villig til å returnere til Storbritannia. 

Av de nevnte grunner er "Martine-saken" vanskelig å få til en løsning på. Det er begrenset hvilke virkemidler Norge og Utenriksdepartementet har til disposisjon, utover å støtte så langt som mulig det britiske etterforsknings- og straffesporet. Vi setter også vår lit til at andre land vil følge opp de anmodninger som ligger Interpol-systemet om pågripelse dersom den mistenkte skulle bli observert. 

Men vi kommer selvsagt til å fortsette arbeidet, både ved å ta opp saken i vår kontakt med jemenittiske myndigheter, og i fortsatt nær dialog med britiske myndigheter, for å se hvordan vi best kan bidra.