Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spørsmål om tildeling av midler over UDs budsjett

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Hans Andreas Limi (Frp) om hva Utenriksdepartementet gjør for å sikre at midler over UDs budsjett tildeles på en upartisk måte og uten påvirkning fra personlige vennskapsforhold.

Skriftlig spørsmål nr. 577 (2019-2020).
Datert 17.12.2019

Fra representanten Hans Andreas Limi (Frp) til utenriksministeren:
Hva gjør Utenriksdepartementet for å sikre at midler over UDs budsjett tildeles på en upartisk måte og uten påvirkning fra personlige vennskapsforhold, og vil hun vurdere om det er hensiktsmessig å stille krav til åpenhet om øvrige bidragsytere til prosjekter og virksomheter som Norge bidrar økonomisk til?

Svar fra utenriksministeren:
Utenriksdepartementets tildelinger gjøres innenfor de rammene som Stortinget har fastlagt, og følger de lovene og det regelverket som gjelder for forvaltning av offentlig tilskudd. 

Utenriksdepartementets klare føringer for forvaltning av tilskuddsmidler er nedfelt i den såkalte «Grant Management Assistant» (GMA), som er en veileder for saksbehandlere i utenrikstjenesten. Veilederen omfatter samtlige relevante lover og regler, og veileder saksbehandlerne gjennom hele tilskuddssyklusen fra tildeling til avtaleinngåelse, gjennom oppfølging av prosjekter, og til avslutning av avtaler. 

Tilskudd tildeles basert på faglige og budsjettmessige vurderinger, og disse nedfelles i beslutningsdokumenter eller fordelingsnotater. Slike dokumenter utarbeides av saksbehandler. Fordelingsnotater godkjennes av politisk ledelse. Beslutningsdokumenter godkjennes av linjeledelsen innenfor rammene av politiske føringer fastsatt av politisk ledelse, så vel som rammene som følger av Stortingets bevilgningsvedtak. Juridisk kvalitetssikring er tilgjengelig for samtlige avtaler, og er obligatorisk for avtaler som overskrider bestemte beløp.

I tildelingsprosesser er habilitet et viktig spørsmål. Habilitetsvurderinger foretas helt i begynnelsen av saksbehandlingssyklusen. I tråd med forvaltningslovens §8 er det tjenestemannen selv som avgjør om han eller hun er inhabil, og GMA gir veiledning til å gjennomføre en slik vurdering. Alle saksbehandlere og ledere med ansvar for tilskuddsforvaltning får undervisning om habilitetsvurderinger gjennom obligatoriske kurs i tilskuddsforvaltning. I tvilstilfeller skal tjenestemannen forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse.

Utenriksdepartementet krever budsjetter og regnskap for tiltak som støttes. Disse skal inkludere eventuelle andre finansieringskilder for tiltaket. Dette gjøres bl.a. for å forebygge såkalt «double-dipping» eller overfinansiering, men også for å sikre at prosjekter som ikke fullfinansieres av Utenriksdepartementet har tilstrekkelige ressurser for å kunne realiseres. Av kapasitetsgrunner kontrollerer imidlertid Utenriksdepartementet ikke systematisk alle mulige finansieringskilder til alle tilskuddsmottakernes aktiviteter som man fra norsk side ikke er engasjert i.

Utenriksdepartementet har også retningslinjer og rutiner for vurdering av våre partnere. Disse skal bl.a. belyse tilskuddsmottakerens kompetanse og kapasitet. Partnerens finansieringsmåte kan også inngå i en slik vurdering dersom det er grunn til det. Fokus i en slik gjennomgang vil imidlertid være partnerens finansielle situasjon, og hvorvidt denne kan ha innflytelse på partnerens kapasitet, uavhengighet og profesjonalitet.

Utenriksdepartementet gir offentlig informasjon og viser åpenhet om vår tildeling av midler, blant annet på UDs tilskuddsportal på regjeringen.no. Utenriksdepartementet stiller også krav om åpenhet til mottakere av tilskudd. 

Vi har således klare regler for åpenhet, men jeg vil også minne om at det i visse tilfeller kan være ulemper ved å sette søkelyset på enkeltdonorer til organisasjoner og prosjekter. Et eksempel er vårt internasjonale arbeid med menneskerettigheter. Organisasjoner som arbeider med dette temaet i vanskelige landsituasjoner vil ofte risikere å bli karakterisert som «utenlandske agenter» av myndighetene for å delegitimere menneskerettighetsarbeidet. Oppmerksomhet om hvem som er på donorlisten vil kunne vanskeliggjøre arbeidet til slike organisasjoner.

Utenriksdepartementet praktiserer nulltoleranse for økonomiske misligheter og har strenge regler for oppfølging dersom det forekommer økonomiske mislighold i prosjekter. Disse reglene kan komme til anvendelse dersom partneren eller en av partnerens samarbeidspartnere er involvert i korrupsjon, misbruk av tilskuddsmidler e.l.

Når det gjelder Utenriksdepartementets samarbeid med International Peace Institute (IPI), har skiftende regjeringer i flere tiår støttet denne organisasjonen. Denne støtten har vært basert på faglige vurderinger om at de har oppnådd gode resultater, og støtten har blant annet gått til tiltak for å gjøre FNs fredsbevarende operasjoner mer effektive i felt, særlig i Afrika. IPI har levert finansielle rapporter og opprettholdt sine forpliktelser i henhold til avtalene med Utenriksdepartementet.

Til toppen