Svar på spørsmål om krisen i Moria-leiren

Skriftlig spørsmål nr. 1021 (2019-2020).
Datert 21.02.2020

Fra representanten Tuva Moflag (Ap) til utenriksministeren:
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren: Hvilke konkrete initiativ har Norge tatt for å bistå i den pågående akutte humanitære krisen i Moria-leiren, og hvordan planlegger regjeringen konkret å bidra i en felleseuropeisk langsiktig løsning? 

Begrunnelse: Moria-leiren er bygget for 3 000 personer, men det bor nærmere 20 000 mennesker i leiren. Leger uten grenser anslår at a. 5 000 av disse er barn. Hjelpeorganisasjonene som er til stede rapporter om en akutt humanitær krise, og omfattende behov for helseoppfølging.

Utenriksministerens svar:
Hellas er under et stort press på grunn av den økte migrasjonen. I fjor ankom over 70.000 migranter fra Tyrkia til Hellas og over halvparten av dem sitter nå på de greske øyene, inkludert på Lesvos, hvor Moria-leiren er etablert. Situasjonen i migrantleirene er krevende og de humanitære forholdene på øyene er svært vanskelige.

Greske myndigheter har overført et betydelig antall asylsøkere fra øyene til fastlandet, men ankomsttallene er så høye at kapasiteten er sprengt. Dette skyldes både det økte antallet migranter og manglende kapasitet i det greske mottaks- og asylbehandlingssystemet. Hellas har gått fra å være et gjennomfartsland til å være et land som må motta, integrere og returnere mange flyktninger. I denne situasjonen trenger og ber Hellas om bistand på flere områder.

EU og europeiske land har satt inn enorme ressurser for å håndtere utfordringene sammen med Hellas. Norge bidrar i finansieringsperioden 2014-2021 med ca. 353 millioner kroner gjennom EØS-midlene til mottaks- og asylbehandlingskapasitet i Hellas. EØS-midlene går også til å styrke det greske sivilsamfunnets innsats og til å bedre samarbeidet mellom myndigheter og sivilsamfunn. En stor del av den norske støtten går til sårbare grupper av migranter, som enslige mindreårige asylsøkere. Onsdag denne uken (26. februar) ble det greskstyrte programmet under EØS-midlene lansert.

Flere av prosjektene skal ivareta nettopp enslige mindreårige og andre sårbare grupper Fra og med andre halvår skal det dessuten etablereres ca. 300 plasser for mindreårige asylsøkere i Hellas under det giverstyrte programmet.

En rekke norske instanser og fagetater er med som partnere til greske myndighetsorganer, blant andre Utlendingsdirektoratet, Justis- og beredskapsdepartementet og Utlendingsnemnda. Også internasjonal ekspertise er involvert; FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), samt Flyktninghjelpen (NRC). Vi bidrar følgelig med både penger og kompetanse. Bruken av EØS-midler til asyl og migrasjon i Hellas har jeg også tidligere redegjort for i Stortinget, sist i spørretimen 26. februar som svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Karin Andersen.

Utover dette bistår vi Hellas med eksperter og finansiell støtte for eksempel gjennom FNs Høykommissær for flyktninger, EUs asylbyrå og EUs grense- og kystvakt. EUs asylbyrå øker sin støtte betydelig i 2020, og planlegger å doble antall utsendte eksperter til 1000 i løpet av året.

Norge deltar aktivt i det europeiske samarbeidet om asyl og migrasjon og dette arbeidet er høyt prioritert av regjeringen. Vi trenger felles europeiske løsninger som ikke sender et signal om at de som kommer uten å ha et grunnlag for opphold kan regne med å få bli. Det betyr at vi må ha løsninger som også innebærer at de som får avslag på opphold returnerer til sine hjemland eller til trygge transittland.

Vi må prioritere hjelp til menneskene som har et reelt beskyttelsesbehov. Det er viktig at de får behandlet sine asylsaker raskt og rettssikkert. Skal flyktningkonvensjonen og asylinstituttet fungere i fremtiden, avhenger det av at systemet fungerer slik at det gir beskyttelse til mennesker som trenger det og ikke blir utnyttet til andre formål.

Norge støtter europeiske tiltak som bidrar til at migrasjon foregår i kontrollerte og regulerte former, og som bidrar til at det kommer færre migranter uten beskyttelsesbehov eller annet grunnlag for lovlig opphold.

Sammen med andre EU-land og EUs institusjoner jobber vi for å finne løsninger, inkludert en bindende og permanent ansvars- og fordelingsmekanisme der flere europeiske land deltar.

De utfordringene vi ser i Hellas kan ikke løses av Hellas alene. Det finnes ingen engangsløsning på et kontinuerlig migrasjonspress. Det må arbeides systematisk og langsiktig, slik regjeringen legger opp til.

I mellomtiden må vi håndtere Moria-leiren som det humanitære problemet det er, og gjennom EØS-midlene bidrar regjeringen til en human behandling av flyktninger og migranter i Hellas.