Svar på spørsmål om humanitære tiltak for fordrevede rohingyaer

Skriftlig spørsmål nr. 974 (2017-2018).
Datert 16.02.2018

Fra representanten Abid Raja (V) til utenriksministeren:
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren: Hvordan følger statsråden opp budsjettvedtaket om at «Stortinget ber regjeringen sikre at en tilstrekkelig grad av bistanden til Myanmar går til humanitære tiltak for fordrevede rohyingaer»?

Utenriksministerens svar:
Norge har et bredt bistandssamarbeid med Myanmar. Myanmar er et partnerland, og i 2017 var samlet norsk bistand til Myanmar i overkant av 240 millioner kroner. Nivået vil være høyt også i 2018. Gjennom engasjement overfor myndigheter, etniske grupper og sivilt samfunn, ønsker vi å styrke demokratisering og støtte fredsprosessen i landet.

I tillegg til langsiktig bistand gir Norge humanitær hjelp. Behovet er stort, både i Bangladesh og i Myanmar. Siden august 2017, da rohingya-krisen eskalerte, har Norge gitt 134 millioner kroner i humanitær bistand. Dette inkluderer Norges andel (24 millioner kroner) av FNs nødhjelpsfond (CERF). 105 millioner kroner er gått til nødhjelpstiltak for flyktningene i Bangladesh. Der er behovene størst, og det er humanitær tilgang. Norge har blant annet støttet etablering av et feltsykehus i Cox's Bazar gjennom Norges Røde Kors. I tillegg støtter vi arbeidet til Flyktninghjelpen, Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og FN. I 2018 vil vi søke å styrke arbeidet mot seksualisert vold, både i flyktningeleirene i Cox's Bazar og i Rakhine.

Myanmars myndigheter begrenser tilgangen til Nord-Rakhine. 29 millioner kroner har gått til humanitære tiltak i Rakhine. Røde Kors-alliansen, med ICRC og Myanmar Røde Kors, leverer nødhjelp til deler av befolkningen, og Verdens matvareprogram (WFP) har også tillatelse til å distribuere mat. Dette er kanaler som også støttes fra norsk side.

På mellomlang og lang sikt er det, i tillegg til humanitære midler, øremerket 12,5 millioner kroner i overgangsbistand (fem millioner kroner til Myanmar og 7,5 millioner kroner til Bangladesh). Vi er i gang med å identifisere prosjekter der disse midlene kommer til best mulig nytte.

Retur må være frivillig, trygg og verdig. På grunn av sikkerhetssituasjonen i Rakhine, kan ikke flyktningene vende hjem ennå. Dette begrenser inntil videre mulighetene for å starte opp relevante mellom-/langsiktige tiltak i Myanmar. Vi må derfor ta høyde for at krisen kan bli langvarig, og jobbe for å ivareta flyktningene i Bangladesh på best mulig måte. Overgangsbistanden til rohyingaene vil opprettholdes i årene fremover. Humanitær bistand og utvikling må selvsagt sees i sammenheng.

I regjeringens satsing på tros- og livssynsfrihet og beskyttelse av religiøse minoriteter er Myanmar tildelt øremerkede midler i 2018 som et av satsningslandene.

Norge har støttet Rakhine-kommisjonen, ledet av Kofi Annan, som har kommet med en rekke anbefalinger om tiltak som også Myanmars myndigheter har sluttet seg til. Vi har også tilbudt å bistå i den praktiske gjennomføringen av anbefalingene.

Norge har gjennom flere år støttet prosjekter i Rakhine-staten. Det inkluderer Flyktninghjelpens arbeid for utdanning og husly for internt fordrevne, arbeid mot menneskehandel og prosjekter for å bygge dialog og relasjoner på tvers av etniske og religiøse skillelinjer. I den grad det er mulig, vurderes det fra norsk side løpende hvordan dette arbeidet kan styrkes i dagens situasjon.

Rohingya-krisen er høyt prioritert og vi følger utviklingen tett. Vårt budskap til myndighetene i Myanmar er tydelig: volden må stoppes, det må gis humanitær tilgang og flyktningene må få en trygg og verdig retur. Jeg tok senest dette opp med Aung San Suu Kyi da vi møttes under Asia-Europa-møtet (Asem) i Myanmar i november 2017.