Svar på spørsmål om situasjonen i Myanmar

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) om regjeringen vil ta initiativ til at situasjonen i Myanmar igjen skal diskuteres i FNs sikkerhetsråd og om regjeringen støtter en våpenembargo mot Myanmar som sivilsamfunnsgrupper har tatt til ordet for.

Skriftlig spørsmål nr. 1174 (2021-2022).
Datert 07.02.2002

Fra representanten Dag-Inge Ulstein (KrF) til utenriksministeren:
Kampene mellom militærjuntaen og væpnede motstandsgrupper blir stadig mer dødelige i Myanmar, og en full borgerkrig virker vanskelig å forhindre. Over 12.000 mennesker er drept siden militærjuntaen kuppet makten for et år siden. Vil regjeringen ta initiativ for at situasjonen i Myanmar igjen skal diskuteres i FNs sikkerhetsråd, og støtter regjeringen en våpenembargo mot Myanmar som sivilsamfunnsgrupper har tatt til ordet for? 

Utenriksministerens svar:
Norge har siden kuppet i Myanmar 1. februar i fjor, arbeidet aktivt sammen med Storbritannia for at krisen i Myanmar skal være på dagsorden i FNs sikkerhetsråd. En målsetting er at et samlet sikkerhetsråd skal komme med så tydelige uttalelser som mulig. Vi vil fortsette å arbeide for at Myanmar forblir på rådets dagsorden fremover.  

Så langt har det blitt avholdt flere møter om Myanmar i Sikkerhetsrådet. Rådet er enstemmig kommet frem til én såkalt presidentuttalelse (10. mars 2021), samt flere presseuttalelser. Siste møte om Myanmar i Sikkerhetsrådet var under norsk presidentskap, den 28. januar. Møtet resulterte i en felles presseuttalelse den 2. februar med et klart budskap om å løslate de som er vilkårlig fengslet (inkludert Aung San Suu Kyi og president Win Myint), avstå fra all vold og respektere menneskerettighetene. Uttalelsen oppfordret til dialog mellom alle parter, uhindret humanitær tilgang, og uttrykte støtte til spesialutsendingene fra FN og Asean. Uttalelsen nevnte også spesifikt den vanskelige situasjonen for rohingya-minoriteten.

I alle våre innlegg fordømmer vi kuppmakernes systematiske overgrep mot sivilbefolkningen og utrykker særlig bekymring for situasjonen for sårbare grupper som ungdom og barn. Vi uttrykker dyp bekymring for økt og mer brutal voldsbruk mellom væpnede aktører. Vi understreker at mennesker i nød må få nødvendig beskyttelse og assistanse i tråd med de humanitære prinsippene og at den humanitære tilgangen må bedres. Vi oppfordrer også til et godt og tett samarbeid mellom FN og Asean.

Norge har i tillegg til å være pådriver for møter om Myanmar i Sikkerhetsrådet organisert flere møter på ekspertnivå for rådets medlemmer. Dette inkluderer møter med kvinnelige sivilsamfunnsrepresentanter fra Myanmar, og orienteringer fra FNs kontor for koordinering av humanitær innsats og tankesmien International Crisis Group.

Norge har siden 2003 fulgt opp og gjennomført i norsk rett EUs restriktive tiltak mot Myanmar. Dette omfatter blant annet våpenembargo, embargo på utstyr som kan ha militær bruk eller brukes til intern undertrykking, herunder utstyr for kommunikasjonsovervåking, samt forbud mot å yte faglig eller finansiell bistand knyttet til slikt utstyr. Tiltakene omfatter også frys av formuer og reiserestriksjoner for listeførte som anses ansvarlige for alvorlige menneskerettighetsovergrep eller handlinger som undergraver demokrati eller rettsstat, eller truer freden, sikkerheten eller stabiliteten i Myanmar. Tiltakene er gjennomført i forskrift om restriktive tiltak vedrørende situasjonen i Myanmar/Burma, eksportkontrollregelverket og utlendingsregelverket.

EU har siden kuppet i tre runder listeført ytterligere personer og enheter for deres rolle i kuppet og etterfølgende undertrykkelse. Norge har sluttet opp om de nye restriktive tiltakene. Til sammen er nå 43 personer og seks enheter listeført.

Allerede i juni 2021 stemte Norge for en resolusjon i FNs generalforsamling om situasjonen i Myanmar som oppfordret «all member states to prevent the flow of arms into Myanmar». 119 medlemsland stemte for, 1 land stemte imot, og 36 land avsto.

Norge har også oppfordret Sikkerhetsrådet til å vurdere hvilke ytterligere handlingsalternativer det har til disposisjon i den alvorlige krisen Myanmar befinner seg i. Våpenembargo er et av handlingsalternativene Norge har oppfordret rådet til å vurdere.

Vår oppfordring er så langt ikke blitt hørt. Den politiske dynamikken i Sikkerhetsrådet gjør det lite sannsynlig at rådet vil iverksette tvangstiltak mot Myanmar. Det er likevel betydningsfullt at et samlet sikkerhetsråd – med regionale stormakter som India og Kina –  enstemmig har samlet seg om flere tydelige uttalelser om situasjonen.