Svar på spørsmål om Myanmars militære ledelse

Fra representanten Petter Eide (SV) til utenriksministeren:
En gruppe granskere, med mandat fra FNs menneskerettighetsråd, har konkludert med at Myanmars øverste militære ledere må stilles til ansvar for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med drapene og fordrivingen av rohingyaene. Skal saken behandles i den Internasjonale straffedomstol (ICC), må saken henvises til ICC fra FNs sikkerhetsråd. Er norske myndigheter enig i at FNs sikkerhetsråd skal henvise denne saken til ICC, og hva vil UD eventuelt gjøre for å påvirke en slik beslutning? 

Utenriksministerens svar:
Situasjonen for rohingyaene er svært bekymringsfull. Rapporten om mulige overgrep i Myanmar, utarbeidet av en granskningsgruppe (Fact-Finding Mission - FFM) på oppdrag fra FNs menneskerettighetsråd, kommer med alvorlige anklager om folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Bekymringer for rohingyaenes situasjon og hendelsene i fjor høst har blitt tatt opp flere ganger fra norsk side, både i direkte kontakt med sivile og militære myndigheter i Myanmar og i FNs menneskerettighetsråd.

Myanmar har langt igjen av veien til et velfungerende demokrati. Det er avgjørende at landet selv tar ansvar å gi sine innbyggere rettssikkerhet. Norge arbeider både bilateralt og multilateralt med dette for øye. Blant annet har vi oppfordret myndighetene til selv å agere gjennom landets egen undersøkelseskommisjon Independent Commission of Enquiry (ICE). Gjennom samtaler med myndighetene, både sivile og militære, har behovet for å stille de ansvarlige for overgrep til rettslig ansvar blitt understreket.

Myanmar har vist små, men positive skritt når det gjelder å ansvarliggjøre de som har gjort seg skyldige i drap og overgrep. Etter avsløringene om drap på rohingyaer i landsbyen Inn Din i Nord-Rakhine i september 2017, satte myndighetene og militæret i gang en egen etterforskning av hendelsen. Dette endte med at syv soldater ble dømt til ti års fengsel i april 2018. Etterforskningen av anklager mot sivile og politi, som også var involvert, pågår fortsatt.

Norge har vært medforslagsstiller til alle resolusjonene om Myanmar siden FFM ble opprettet i mars 2017. I den pågående sesjonen i FNs menneskerettighetsråd i Genève (39. sesjon) forhandler man under EUs ledelse om en resolusjon om Myanmar. Her ønsker vi og likesinnede land å få inn en anmodning om at Sikkerhetsrådet (SR) henviser saken til Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Gitt retten de fem permanente medlemmene i Sikkerhetsrådet har til å nedlegge veto, er det lite trolig at en slik overføring vil finne sted. Signaleffekten ved å legge en slik anmodning inn i en resolusjon fra menneskerettighetsrådet vil likevel være viktig.

Vi må arbeide langs flere spor. En mulighet er at FNs menneskerettighetsråd oppretter en formell etterforskningsmekanisme. Denne vil bygge videre på FFM-mandatet og kunne etterforske og samle inn bevis som grunnlag for en mulig senere rettsforfølgelse. Norge og andre likesinnede land arbeider nå for at en slik mekanisme blir opprettet.