Svar på spørsmål om Khurram Parvez

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) om hva den norske regjeringen vil gjøre for å bidra til å gi den indiske menneskerettighetsforsvareren Khurram Parvez’ beskyttelse.

Skriftlig spørsmål nr. 530 (2021-2022).
Datert 30.11.2021

Fra representanten Dag-Inge Ulstein (KrF) til utenriksministeren:
Hva vil den norske regjering gjøre for å bidra til å gi menneskerettighetsforsvarer Khurram Parvez’ beskyttelse?

Utenriksministerens svar:
Beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere er en hovedprioritering i Norges menneskerettighetspolitikk. Menneskerettighetsforsvarere spiller en vesentlig rolle for å fremme fred, demokrati og bærekraftig utvikling. Norge har hatt en lederrolle i FN i å utvikle det normative rammeverket for menneskerettighetsforsvarere siden FN-erklæringen om dette ble vedtatt for over 20 år siden. FN-resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere som ble enstemmig vedtatt i generalforsamlingens tredje komité 18. november i år er det seneste resultatet av denne innsatsen. Enigheten blant FNs medlemsland rundt denne resolusjonen gir et viktig utgangspunkt for videre dialog om staters ansvar for å beskytte de som står opp for menneskerettighetene og sikre et fritt og trygt miljø for deres virke.

Norge har langvarige og gode forbindelser til India. I dialog med indiske myndigheter tar vi jevnlig opp menneskerettighetsspørsmål. Vi uttrykker vår klare forventning om at India overholder sine menneskerettighetsforpliktelser, herunder at arbeid for å fremme og verne om menneskerettigheter skal kunne utføres fritt og trygt.

Utenriksdepartementet er kjent med arrestasjonen av Jammu Kashmir Coalition for Civil Societys (JKCCS) internasjonale programkoordinator, Khurram Parvez, under anti-terrorloven Unlawful Activities Prevention Act (UAPA). Departementet har merket seg uttalelsene fra FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere, Mary Lawlor, og menneskerettighetsorganisasjoner, deriblant Amnesty International og Human Rights Watch. Saken har også fått oppmerksomhet i tradisjonelle og sosiale medier i India.

Spørsmålet om menneskerettigheter, nasjonal sikkerhet og bruken av UAPA-lovgivningen har lenge vært gjenstand for diskusjon i India. Debatten ble igjen aktuell etter at høyesterett tidligere denne måneden besluttet å ta opp flere begjæringer om å vurdere den konstitusjonelle gyldigheten av visse bestemmelser i loven.  Bakgrunnen er anklager om at loven brukes vilkårlig for å dempe dissens fremfor å oppnå lovens faktiske formål. Myndighetene på sin side peker på hensynet til rikets integritet, suverenitet og sikkerhet.

Fra norsk side vil vi følge saken og dens utvikling i tiden fremover. Vi vil i vår dialog med indiske myndigheter fortsette å gi uttrykk for vårt tydelige forsvar for menneskerettighetsforsvarere, og vektlegge at deres arbeid for å fremme og verne om menneskerettigheter er avgjørende for å sikre at demokratiske spilleregler overholdes.