Svar på spørsmål om Polen og rettsstat

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Jette Christensen (Ap) om statsråden vil svare på spørsmålet sendt 18.3 om på hvilken måte utenriksministeren vil bruke virkemidler Norge har til å redde den polske rettsstat.

Skriftlig spørsmål fra Stortinget nr. 1915 (2020-2021).
Datert 14.04.2021

Fra representanten Jette Christensen (Ap) til utenriksministeren:
Vil statsråden svare på spørsmålet sendt 18.3 om på hvilken måte utenriksministeren vil bruke virkemidler Norge har til å redde den polske rettsstat?

Utenriksministerens svar:
Representanten Christensen og jeg er enige om at utviklingen i Polen gir grunn til sterk bekymring. De siste ti årene er Polen det landet i verden som har falt raskest på V-Dems demokratiindeks, og landet kategoriseres her ikke lenger som et liberalt demokrati. Utviklingen innen justissektoren er særlig bekymringsfull.

Dette er et land som er en alliert, nær nabo og samarbeidspartner. Nettopp derfor er utviklingen særlig alvorlig, og det angår oss i aller høyeste grad. Jeg har ved mange anledninger understreket EØS-avtalens betydning for Norge, og at rettsstaten må fungere i alle medlemsland for at samarbeidet skal kunne virke. Jeg setter derfor stor pris på initiativet til en diskusjon og dialog med Stortinget om dette. Alle som er opptatt av Polens og Europas fremtid, bør vurdere hvordan vi best kan bidra til at den negative utviklingen snus.

Det er minst tre ulike innfallsvinkler. Først og viktigst er signaler og press som kommer fra det internasjonale samfunn. Fordi Polen er et stort og sentralt medlem av EU og fordi landets økonomi er sammenvevd og avhengig av samarbeid og handel i EU/EØS, er den politikken EU fører overfor Polen spesielt viktig. Det er EUs institusjoner og medlemsland som uten tvil potensielt har størst påvirkningskraft. Av den grunn vil regjeringen fortsette å støtte opp om innsatsen deres for å beskytte og fremme demokrati og rettsstat i Europa.

EU-kommisjonen har fått utvidet sin verktøykasse. Det åpnes nå for at sterkere virkemidler kan tas i bruk. Kommisjonen bringer stadig oftere medlemsland inn for EU-domstolen. Det har Polen fått erfare blant annet i forbindelse med såkalte «reformer» som har sikret mer politisk kontroll over dommere og domstoler.

I desember i fjor ble EU-landene også enige om en ny mekanisme for å beskytte EUs økonomiske overføringer. Det gjenstår å se hvordan denne kommer til å fungere i praksis. Men den er innrettet for å gi landene hvor demokrati og rettsstat forvitrer et valg: fortsetter de nedover den autokratiske vei, mister de tilgangen til milliarder av euro.

Også Europarådets parlamentarikerforsamling (Pace) har satt søkelys på Polen. Landet er oppført på listen under den permanente overvåkningsmekanismen. Pace har bedt Polen bl.a. separere funksjonen som justisminister og riksadvokat, og oppheve lover som sikrer politisk kontroll over utnevning av dommere mv. Europarådets Venezia-kommisjon har også kommet med flere kritiske uttalelser og råd om rettsstatsutviklingen i Polen.

Den andre innfallsvinkelen er den bilaterale. Som representanten Christensen er kjent med, tas vår bekymring opp i bilaterale samtaler, og våre synspunkter er godt kjent på polsk side. I tillegg står Norge i en spesiell stilling på grunn av EØS-midlene. Våre bidrag til 15 av EUs medlemsland skal bidra til å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i EØS og styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Mange innbyggere i disse landene, også i Polen, har lengre erfaring med diktatur og autoritære regimer enn de har med demokrati. Av denne grunn er deler av støtten kanalisert til å styrke sivilsamfunnet. Denne støtten er sannsynligvis det området hvor EØS-midlene har hatt størst påvirkning og effekt. I forhandlingene med Polen for inneværende periode oppnådde vi enighet om 53 millioner euro til sivilt samfunn. Det er vesentlig mer enn minimumskravet på ca. 36 millioner. Vi er overbevist om at denne støtten er svært viktig for at mange organisasjoner kan ivareta og forsterke sin viktige rolle i det polske samfunnet. Det vil være en prioritet å videreføre denne innsatsen i en ny finansieringsperiode.  

Polen mottar over 809 millioner euro i EØS-midler i inneværende periode, kanalisert gjennom tolv programmer. Disse programmene leder til en lang rekke prosjekter, mange med norske partnere. Noen av disse er resultat av samarbeid som har funnet sted i mange år og under flere ulike regjeringer – i begge land. Regjeringen har stor tro på at slik direkte kontakt mellom nordmenn og polakker har stor verdi og bidrar til økt forståelse og samarbeid, noe som i siste instans kan bidra til demokratisk utvikling, og vern om rettsstatsprinsipper.

Samtidig finnes det røde linjer som ikke kan krysses. En av dem er at fondsoperatørene for midlene til sivilt samfunn skal være uavhengig av myndighetene. En annen er at samarbeidet må være bygget på tillit og felles prinsipper. Da det viste seg at dette ikke var mulig i deler av planene for justisprogrammet, ble programmet endret. Det vi nå samarbeider med Polen om på justisområdet, er i hovedsak et stort prosjekt innenfor kriminalomsorg. I tillegg kommer et prosjekt for å redusere vold i nære relasjoner. I forbindelse med fordeling av reservemidlene til Polen ser vi på muligheten for et prosjekt med utveksling av polske dommere til den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Regjeringen følger utviklingen i Polen tett, og vurderer løpende hva som er mulige og hensiktsmessige tiltak og reaksjoner over hele det brede spekteret av vårt forhold til Polen, særlig når det gjelder EØS-midlene. Dersom det blir nye EØS-midler til Polen, vil regjeringen fremme programmer hvor midlene vil bidra til demokrati, sivilsamfunn og rettsstat.

Norges arbeid vil også støtte opp om den tredje innfallsvinkelen; det polske folkets egeninnsats for å slå ring om det polske demokratiet og rettsstaten.

Alene er det lite vi eller noen andre kan håpe å oppnå. Det er samarbeid med likesinnede og summen av initiativer og oppmerksomhet over tid som ventelig vil ha størst effekt.

Polen har selv aktivt søkt og knyttet seg til EU og EØS. Å ignorere og bryte ned verdiene og grunnlaget for disse samarbeidene er ikke akseptabelt. Regjeringen kommer derfor til å videreføre arbeidet både bilateralt og multilateralt for å bidra til demokrati, sivilsamfunn og rettsstat i Polen.