Svar på spørsmål om skipsfart i Polhavet

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Skriftlig spørsmål nr. 1010 (2014-2015)

Utenriksminister Børge Brendes svar på spørsmål fra Kåre Simensen (Ap) om hva Norge vil gjøre for å følge opp rapporten om skipsfart i Polhavet.

Skriftlig spørsmål nr. 1010 (2014-2015)
Datert: 21. mai 2015 

Fra representanten Kåre Simensen (Ap) til utenriksministeren:
Hva har regjeringen gjort for å følge opp rapporten «Økt skipsfart i Polhavet - muligheter og utfordringer for Norge?"

Utenriksministerens svar:
Over 80 prosent av skipsfarten nord for Polarsirkelen foregår i norske havområder. På grunn av varme havstrømmer er disse havområdene isfrie og tilgjengelige året rundt. Som flagg- og kyststat har Norge et særskilt ansvar for å tilrettelegge for en sikker og miljøvennlig skipstrafikk og for å sikre en god overvåking og tilstedeværelse.

Regjeringen ønsker å videreutvikle Norge som en ledende og ansvarlig maritim aktør i nord. Reduksjon av is i Arktis medfører muligheter for større maritim økonomisk aktivitet i området, både innen petroleumsvirksomhet, fiskeri og turisme. Strenge miljøstandarder er en forutsetning for en bærekraftig utvikling av nordområdene.

I 2012 nedsatte Utenriksdepartementet en faggruppe som skulle kartlegge hvordan økt maritim aktivitet i nord berører norske interesser og hvordan denne utviklingen bør møtes. Faggruppen bestod av representanter fra norske myndigheter, næringsliv, forskningsmiljø og interesseorganisasjoner. Det var denne faggruppen som leverte sine anbefalinger i rapporten «Økt skipsfart i Polhavet – muligheter og begrensninger for Norge» i april i 2013. Rapporten slo fast at de arktiske havområdene bør tilrettelegges ytterligere for å kunne ta imot en stor aktivitetsøkning på en trygg, miljøvennlig og effektiv måte.

Faggruppens rapport er ett av flere dokumenter som skisserer muligheter og begrensninger i Polhavet. Rapporten var relevant for regjeringens videreutvikling av sin maritime politikk i nordområdene. Regjeringens statusrapport for nordområdene – Nordkloden – som kom i fjor høst, inneholder flere konkrete tiltak for å forbedre den maritime infrastrukturen i nord. Blant annet omtaler statusrapporten en utredning av konsepter som skal sikre robuste systemer for kommunikasjon via satellitt for skipsfart, styrket søk- og redningskapasitet på Svalbard, et nytt kaianlegg på Svalbard og en ny analyseenhet ved Kystverkets sjøtrafikksentral.

Norge har vært en pådriver for å få på plass globale kjøreregler for skipsfart i polare farvann. Sjøfartsdirektoratet ledet arbeidet med polarkoden i FNs sjøfartsorganisasjon International Maritime Organisation (IMO). Polarkoden er sentral i arbeidet som gjøres for å sikre en bærekraftig skipsfart i polare farvann. Koden vil tre i kraft 1. januar 2017.

Fredag 29. mai 2015 la næringsministeren fram regjeringens maritime strategi «Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid». Der varsler regjeringen at den blant annet vil styrke samarbeidet med den arktiske maritime næringen i utviklingen av nordområdepolitikken og at den vil sikre høye standarder for sikkerhet og beredskap. Regjeringen vil også bidra til å styrke den globale markedsføringen av Norges unike arktiske maritime kompetanse, vil vurdere behovet for utvikling av en satellitt som dekker bredbåndsbehovet i polare farvann og vil sikre effektiv implementering av polarkoden.

Arktisk råd hadde de første tiårene etter opprettelsen i all hovedsak fokus på klima og miljø. Tilrettelegging for næringsutvikling i Arktis har kommet høyere opp på Arktisk råds agenda i den senere tiden. Blant annet blir skipsfart og særlig cruiseturisme viet større oppmerksomhet.

I Arktisk råds arbeidsgruppe for beskyttelse av det marine miljøet – Pame (Protection of the Arctic Marine Environment) - er det etablert en egen ekspertgruppe for skipsfart. Gruppen har utviklet et godt samarbeid med IMO, miljøorganisasjoner og skipsfartsnæringen. Dette medfører at Pame de siste årene har etablert seg som et godt forum for diskusjon av arktisk skipsfartspolitikk. Flere av observatørlandene i Arktisk råd, blant annet i Singapore, Kina og Sør-Korea, deltar i denne ekspertgruppen.