Svar på spørsmål om palestinsk undervisningsmateriell

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (Frp) om Utenriksdepartementet har mottatt rapporten fra Georg Eckert Institute om palestinsk undervisningsmateriell, og når Stortinget vil bli informert om den.

Skriftlig spørsmål nr. 2453 (2020-2021).
Datert 14.06.2021

Fra representanten Christian Tybring-Gjedde (Frp) til utenriksministeren:
Det vises til en artikkel i tyske avisen Bild om at rapporten om palestinsk undervisningsmateriell utarbeidet av Georg Eckert Institute er ferdigstilt, men ikke offentliggjort. Har Utenriksdepartementet mottatt rapporten fra Georg Eckert Institute, og når vil Stortinget bli informert om denne?

Utenriksministerens svar:
Utdanning er en grunnleggende menneskerett og en av hovedprioriteringene i norsk utviklingssamarbeid. I Palestina har Norge over tid støttet bygging og renovering av skoler og opplæring av skolestab og lærere. Norge finansierer ikke skolebøker eller pensumutvikling.

Som følge av tidligere rapporter om uakseptabelt innhold i palestinske skolebøker, bestilte Europakommisjonen i 2019 en uavhengig gjennomgang av pensum. Det uavhengige og internasjonalt anerkjente instituttet Georg Eckert Institute for International Textbook Research (GEI) fikk oppdraget, som innebærer å vurdere pensum opp mot definerte prinsipper basert på FNs organisasjon for undervisning, vitenskap, kultur og kommunikasjons (Unesco) standarder for fred, toleranse og ikkevold i utdanning. Gjennomgangen vurderer undervisningsmateriell fra årene 2017 til 2021.

Norge og flere andre land som bidrar til utdanningssektoren i Palestina sitter i referansegruppa for gjennomgangen, som har fulgt og kommet med innspill til prosessen underveis. Som medlem i referansegruppa, mottok Norge en kopi av rapporten i april 2021. Det er Europakommisjonen som er GEIs oppdragsgiver og som eier innholdet i den uavhengige rapporten. Regjeringen har ikke kunnet dele eller kommentere innholdet i rapporten før offentliggjøring. Norge har sammen med andre medlemmer i referansegruppa oppfordret Europakommisjonen til at rapporten skulle offentliggjøres så raskt som mulig. Det er derfor positivt at dette skjedde 18. juni. Rapporten ligger offentlig tilgjengelig på GEIs nettsider.

Følgende er blant funnene i GEIs rapport:

  • Det fremheves at palestinske skolebøker reflekterer at palestinerne i mange tiår har levd med konflikt og okkupasjon. Samtidig viser rapporten betydelige forbedringer i palestinsk pensum siden 2017, særlig når det gjelder menneskerettigheter, likestilling og mangfold.
  • Viktigheten av like rettigheter og muligheter, samt respekt for sosiale, etniske, kulturelle og religiøse forskjeller, fremheves i skolebøker i alle fag. Religiøs sameksistens og kvinners, barns og funksjonshemmedes rettigheter er inkludert.
  • I det store og hele følger pensum Unescos retningslinjer for utdanning i menneskerettigheter (Human Rights Education). Referanser til Midtøsten-konflikten i skolebøkene har gått i positiv retning.
  • Siden 2017 skal elever på høyere trinn i flere fag reflektere over former for motstandskamp og fredelige versus voldelige protester. Fredsprosessen i Midtøsten blir også omtalt i bøkene, inkludert gjensidig anerkjennelse mellom Israel og den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO).
  • Brudd på menneskerettighetene illustreres gjerne av israelske overgrep mot palestinere. Arabiskbøkene bruker tidvis et følelsesladet, litterært språk, mens oppildnende uttrykk stort sett unngås i andre fag.
  • Vold fra palestinsk side fremstilles som en legitim motstandskamp innen visse, men tilbakelagte, perioder, ved siden av fredelige tilnærminger til Israel.
  • I matematikk- og naturfagsbøkene brukes eksempler og oppgaver som trekker på palestineres hverdag, såkalt «real-life connection». Fem prosent av disse kan knyttes direkte til Midtøsten-konflikten. Av disse igjen kan oppgaver både tolkes eskalerende og ikke-eskalerende. At skolebøkene omtaler okkupasjonen og dens konsekvenser, reflekterer virkeligheten slik den oppleves av palestinske barn, ifølge GEI.
  • Flere uakseptable illustrasjoner er nå fjernet eller justert, herunder illustrasjoner som har vært fremhevet i offentligheten og innhold som kan oppfattes å uttrykke antisemittiske holdninger.
  • Det fremkommer fortsatt kritikkverdig og problematisk innhold i palestinske skolebøker. Rapporten anbefaler derfor at palestinske myndigheter endrer innholdet i flere skolebøker og arbeider for høyere kvalitet i utdanningen i Palestina.

I tråd med føringer fra Stortinget holdt regjeringen tilbake utbetalingen av deler av den planlagte støtten til utdanning i 2020 i påvente av GEI-rapporten. Forutsetningene for å utbetale midlene var at GEI-rapporten legger et grunnlag for videre dialog med selvstyremyndighetene og at sistnevnte viser vilje og evne til å gjennomføre endringer i pensum. Regjeringen vurderer nå rapportens innhold og konklusjoner, og har også dialog med andre land. Denne vurderingen vil danne grunnlaget for beslutninger knyttet til utbetaling av de tilbakeholdte midlene.

Sammen med andre givere vil vi fortsette dialogen med palestinske myndigheter om skolepensum for å sikre ytterligere forbedringer. Vi fortsetter å følge utviklingen nøye.

De norske midlene til utdanningssektoren kanaliseres gjennom en flergivermekanisme – Joint Financing Partnership (JFP) – der Finland, Irland og Tyskland også er med. Giverne overfører midlene til en dedikert konto i det palestinske finansdepartementet. Midlene overføres derfra til det palestinske utdanningsdepartementet basert på godkjennelse fra JFP, som igjen er basert på kvartalsvise rapporter fra utdanningsdepartementet om fremdriften i arbeidet. Det er etablert rutiner og kontrollmekanismer i dette samarbeidet for å sikre at midlene blir brukt i henhold til formålet.