Svar på spørsmål om klima- og fattigdomsutfordringer

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereims svar på et spørmsål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) om hvordan regjeringen vil følge opp Norads rapport «Bistandens bidrag» der konklusjonen var at byer er viktige arenaer for fattigdomsbekjempelse, klimakutt og -tilpasning.

Skriftlig spørsmål nr. 1616 (2021-2022).
Datert 21.03.2022

Fra representanten Andreas Sjalg Unneland (SV) til utviklingsministeren:
IPCCs siste rapport peker på at tiltak i forhold til klima- og fattigdomsutfordringer i sårbare områder, hovedsakelig byer, må prioriteres. Norad har også i en ny rapport om «Bistandens bidrag» konkludert at byer er viktige arenaer for fattigdomsbekjempelse, klimakutt og -tilpasning. Hvordan vil regjeringen følge opp Norads rapport? 

Utviklingsministerens svar:
Som representanten påpeker viser den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) at klimaendringene fører til ødeleggelser for mennesker og natur og utgjør en trussel mot vårt livsgrunnlag og klodens tilstand. Dette skjer allerede nå. De virkninger klimaendringene har på naturen er større og mer omfattende enn tidligere antatt. Klimaendringer, inkludert ekstremhendelser, reduserer mat- og vannsikkerhet, påvirker fysisk og mental helse negativt, og bidrar til humanitære katastrofer i sårbare områder. IPCCs rapport viser også til at om lag 3,5 milliarder mennesker lever i områder som gjør dem svært sårbare for klimaendringene.

I urbane områder har klimaendringer allerede ført til virkninger på folks helse, levekår og kritisk infrastruktur. Områder og miljøer med de største økonomiske og sosiale utfordringer påvirkes mest. Klimarisikoen i byer og bosettinger vil øke raskt med videre global oppvarming, spesielt i land som allerede er utsatt for høye temperaturer, som ligger langs kysten eller er spesielt sårbare av andre grunner.

Det utvikles stadig flere løsninger for å tilpasse urbane områder til klimaendringene. Løsninger som kombinerer tekniske og økosystembaserte tilpasningstiltak, er fortsatt i utviklingsfasen, men slike løsninger kan potensielt redusere kostnader og bidra til flomdempning, bedre sanitærforhold, vannforvaltning og skredsikring, samt beskyttelse av kystområder.

For å begrense virkningene av klimaendringene mest mulig må vi øke innsatsen innenfor alle områder. Derfor prioriterer regjeringen dette arbeidet høyt. Innenfor utviklingssamarbeidet vil vi doble støtten til klimatiltak fram mot 2026. Vi vil minst tredoble den innsatsen som er rettet mot klimatilpasning, med et særlig fokus på matsikkerhet.

Vi vet også at virkningene av klimaendring og klimarisiko kommer til å bli mer komplekse og gjøre forvaltningen mer utfordrende. Det haster derfor mer enn tidligere antatt å legge om til en klimarobust utvikling. Dette handler både om å begrense og tilpasse seg til klimaendringer og samtidig oppnå bærekraftig utvikling. Å bevare økosystemer er fundamentalt for klimarobust utvikling.

Som det fremgår av Norads rapport, er byer viktige arenaer for fattigdomsbekjempelse, klimakutt og klimatilpasning. Byer og urbane områder er imidlertid ikke definert som et eget innsatsområde for norsk bistand. Norsk støtte til byer og urbanisering blir i stedet ivaretatt gjennom en integrert tilnærming. Blant annet støtter Norge innsatsen for robuste og bærekraftige byer gjennom de multilaterale utviklingsbankene. Disse har bistått regjeringer og bymyndigheter med å regulere arealbruk, drive byplanlegging, gjennomføre skattelegging, boligbygging og satse på infrastruktur og samfunnssikkerhet. Behovene til kvinner, ungdom og utsatte grupper prioriteres – her som i øvrig norsk utviklingspolitikk. 

Innenfor vårt klimaarbeid støttes også en rekke programmer som inkluderer tiltak i byer. I disse programmene skilles det imidlertid i liten grad geografisk mellom tiltak i byer og i rurale områder. Hovedmålet er uansett å redusere utslipp og menneskers sårbarhet. Gjennom Det grønne klimafondet (GCF) støttes tiltak som bidrar til å redusere utslipp fra byer, blant annet gjennom utbygging av mer fornybar energi, energieffektivisering, vannforsyning, lavutslippstransport og tiltak som reduserer menneskers sårbarhet. Det samme gjelder også for Norges støtte gjennom tilpasningsfondet og Det globale miljøfondet (GEF), samt gjennom utviklingsbankene og FN-organisasjoner.

Vår støtte bidrar til å gjøre viktig infrastruktur i klimasårbare land mer robust både når det gjelder nye bygg, gjenoppbygging og rehabilitering. Norge bidrar også til å bekjempe luftforurensning i byer gjennom samarbeidet med internasjonale partnere som Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdensbanken og koalisjonen for klima og ren luft (CCAC). Gjennom FN og Verdensbanken har Norge bidratt til tiltak for at risikoreduksjon og katastrofeberedskap integreres i byutvikling og -planlegging for nettopp å bygge motstandsdyktige byer.

Regjeringen følger derfor opp Norads viktige rapport på en rekke områder totalt sett.