Svar på spørsmål om norske borgeres rettigheter i Storbritannia

Skriftlig spørsmål nr. 2204 (2020-2021).
Datert 14.05.2021

Fra representanten Svein Roald Hansen (Ap) til utenriksministeren:
Hva gjør utenriksministeren for å sikre at nordmenn som er bosatt i Storbritannia får sine avtalte rettigheter etter at Storbritannia nå har gått ut av EU?

Utenriksministerens svar:
Norge har et nært og godt forhold til Storbritannia, og regjeringen har vært opptatt av å ivareta dette forholdet og skape så mye forutsigbarhet som mulig for norske borgere og norsk næringsliv etter brexit. Regjeringen prioriterte derfor å forhandle frem en avtale med Storbritannia, sammen med Island og Liechtenstein, som speiler de delene av utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia som også er relevante for oss. Avtalen mellom Norge og Storbritannia dekker blant annet:

• Rett til fortsatt opphold, arbeid og etablering for dem som benyttet seg av disse rettighetene før utløpet av overgangsperioden.
• Regler om fortsatt aksept av yrkeskvalifikasjoner.
• Regler om koordinering av trygdeytelser, inkludert helsetjenester.

Avtalen sikrer at norske borgere som oppholdt seg i, eller hadde opparbeidet rettigheter i,  Storbritannia før 31. desember 2020, i all hovedsak opprettholder disse rettighetene. Det samme gjelder for deres familiemedlemmer. Under avtalen ble det opprettet en blandet komité for å følge opp implementeringen av avtalen. Utenriksdepartementet kjenner ikke til at Storbritannia har brutt avtalen.

Norske borgere som hadde opptjente rettigheter i Storbritannia på det tidspunktet Storbritannia forlot EU må registrere seg hos britiske myndigheter («EU Settlement Scheme») for å beholde sine opptjente rettigheter i Storbritannia. Ifølge de tallene vi har fått fra britiske myndigheter har over 27.000 norske borgere til nå fått innvilget sin søknad om dette. Fristen for å søke er 30. juni i år.

Storbritannias overholdelse av avtalen skal håndheves av et uavhengig nasjonalt håndhevingsorgan (Independent Monitoring Authority, IMA) som har tilsvarende myndighet som Esa har til å overvåke EØS/Efta-statenes overholdelse av avtalen. Dette uavhengige organet kan behandle saker på eget initiativ og etter klage, og har kompetanse til å anlegge sak for domstolene i Storbritannia. IMA har tilsvarende kompetanse under handels- og samarbeidsavtalen inngått av EU og Storbritannia.

Avtalen gjelder bare for personer som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet etter EØS-avtalen før 31. desember 2020. Norske borgere som ankom Storbritannia etter dette tidspunktet er ikke omfattet av avtalen og ble fra 1. januar behandlet etter de britiske reglene for innreise og opphold som gjelder for tredjelandsborgere.