Svar på spørsmål om Polen som rettsstat

Skriftlig spørsmål nr. 1697 (2020-2021).
Datert 18.3.2021

Fra representanten Jette Christensen (Ap) til utenriksministeren:
På hvilken måte vil utenriksministeren bruke virkemidler Norge har til å redde den polske rettsstat?

Utenriksministerens svar:
I tråd med Granavolden-plattformen fører regjeringen en verdiforankret utenrikspolitikk. Vi bidrar aktivt for å forsvare, bevare og styrke demokrati, menneskerettigheter og rettsstat. I bunn ligger en erkjennelse av at presset mot det liberale demokratiet både utgjør en trussel mot individets fri- og rettigheter og mot det europeiske økonomiske og politiske samarbeidet og vår sikkerhet. 

Det er derfor urovekkende når grunnleggende rettsstatsprinsipper utfordres blant samarbeidspartnere og allierte. I Polen går det i feil retning på mange områder. Dette er godt dokumentert bl.a. i EU-kommisjonens rettsstatsrapport for 2020. Kommisjonens artikkel 7-prosess og flere traktatbruddsaker mot Polen vitner om det samme. Dette vitner også om at EUs institusjoner og medlemsland tar den negative utviklingen på stort alvor. De siste par årene er det innført en rekke mekanismer som har som formål å sikre etterlevelse av rettsstatsprinsippene i EU. Det er i Norges interesse å støtte opp om EUs innsats på dette området. Rettsstatens vilkår i EU/EØS er derfor et tema vi tar opp jevnlig med våre europeiske samarbeidspartnere, men også direkte med polske myndigheter. Dette skjedde sist i et digitalt møte jeg hadde med Polens utenriksminister Zbigniew Rau 2. mars. 

Polen er største mottakerland av EØS-midler, som er et viktig virkemiddel i regjeringens europapolitikk. Land som anser EØS-midlene som direkte ytelser til egne budsjetter uten noen forpliktelser, tar ikke på alvor de verdiene EØS-samarbeidet bygger på. Det får konsekvenser. Polen har allerede fått merke dette. 

Et planlagt domstolsamarbeid er blitt skrinlagt på grunn av den urovekkende utviklingen knyttet til domstolenes uavhengighet. Polske kommuner og provinser med målrettede erklæringer mot LHBTI eller såkalt «LHBTI-ideologi», avskjæres fra støtte. Dette er eksempler på virkemidler vi har tatt i bruk som reaksjon på negative utviklingstrekk, og skjer i tråd med inngåtte avtaler og regelverket for EØS-midlene. 

Samtidig fortsetter samarbeidet innenfor justissektoren for å forbedre polsk kriminalomsorg og, på basis av Istanbul-konvensjonen, bekjempe vold mot kvinner. 

Dersom det er risiko for eller det forekommer avtale- eller regelbrudd, får dette konsekvenser. Vi kan imidlertid ikke reagere med suspensjon av EØS-midler på alle uønskede politiske utviklinger eller beslutninger. Det må være en klar og tydelig forbindelse til direkte negative effekter for programmer og prosjekter vi finansierer.

Vi gjør løpende vurderinger av utviklingen i Polen sammen med de andre giverlandene og norske programpartnere. Norge har sagt klart fra om vårt syn på utviklingen i Polen og fulgt opp dette med med handling. Regjeringens linje er konsekvent og tydelig kommunisert. Sammen med likesinnede vil vi fortsette å ta tydelig stilling for de grunnleggende verdiene det europeiske samarbeidet bygger på, og la det få konsekvenser der disse er truet.