Svar på spørsmål om norske bedrifters samfunnsansvar og israelske bosettinger

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Mani Hussaini (Ap) om norske myndigheter har oppfylt sitt ansvar for å hjelpe selskaper med å identifisere, redusere og hindre menneskerettighetsrelaterte risikoer knyttet til selskapers samarbeidsforhold og aktiviteter når det er nødvendig - når de opererer i folkerettsstridige bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.

Skriftlig spørsmål nr. 9 (2017-2018).
Datert 09.10.2017

Fra representanten Mani Hussaini (Ap) til utenriksministeren:
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren:

FNs høykommissær for menneskerettigheter har sendt ut brev til 150 selskaper verden over, herunder norske, og advart dem om at de vil havne på en liste over selskaper som opererer i folkerettsstridige israelske bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Har norske myndigheter oppfylt sitt ansvar for å hjelpe selskaper med å identifisere, redusere og hindre menneskerettighetsrelaterte risikoer knyttet til selskapers samarbeidsforhold og aktiviteter når det er nødvendig?

Begrunnelse: FNs høykommissær for menneskerettigheter har sendt ut brev til 150 selskaper verden over, herunder norske, og advart dem om at de vil havne på en liste over selskaper som opererer folkerettsstridige israelske bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Selskapene ble informert om at de opererer i strid med folkeretten og FN-resolusjoner. Selskapene ble bedt om å sende oppklarende informasjon til høykommissæren om deres næringslivvirksomhet i bosettingene.

Ifølge FNs retningslinjer for menneskerettigheter og næringsliv har myndigheter et ansvar for å hjelpe selskap med å identifisere, redusere og hindre menneskerettighetsrelaterte risikoer knyttet til selskapers samfunnsforhold og aktiviteter. I mars 2014 vedtok FNs menneskerettighetsråd en resolusjon som oppfordrer alle stater til å informere enkeltpersoner og bedrifter om de økonomiske, omdømmemessige og juridiske risikoene knyttet til å være involvert i aktiviteter relatert til bosettingene, samt muligheten for krenkelse av rettighetene til enkeltpersoner.

Utenriksministerens svar:
Regjeringen mener at norske bedrifter skal være blant de fremste i å utøve samfunnsansvar.

Nasjonal handlingsplan for menneskerettigheter og næringsliv ble lansert for to år siden, og følges opp av berørte departementer. Konsultasjonsorganet Kompakt for næringslivets samfunnsansvar er en møteplass der næringslivet, sivilt samfunn og norske myndigheter utveksler synspunkter og erfaringer. Vi forventer at norske bedrifter ikke medvirker til menneskerettighetsbrudd i land hvor de er til stede.

Norge var en forkjemper for å etablere FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter i 2011. Regjeringen forventer at norsk næringsliv følger både disse prinsippene og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.

Det norske kontaktpunktet for OECDs retningslinjer er etablert for å fremme retningslinjene og veilede bedrifter i god risikohåndtering. De kan også bistå ved eventuelle klagemål mot norske selskaper. Det er godt samarbeid mellom utenrikstjenesten og Innovasjon Norge, Giek og Eksportkreditt, som alle gir tilskudd til næringsfremme i utlandet.

Norske myndigheter er i løpende kontakt med næringslivet også gjennom utenriksstasjonene. Vi har særlig tett dialog med norske selskaper som er til stede i områder med en utfordrende menneskerettighetssituasjon.

Norske bedrifter som henvender seg til de berørte utenriksstasjonene får informasjon om risiko knyttet til virksomhet i de israelske bosettingene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.