Svar på spørsmål om Sør-Sudan

Skriftlig spørsmål nr. 659 (2016-2017).
Datert 13.02.2017

Fra representanten Abid Q. Raja (V):
Hvordan følger utenriksministeren opp situasjonen i Sør-Sudan?

Utenriksministerens svar:
Det norske politiske engasjementet i Sør-Sudan forblir sterkt og aktivt. Sammen med våre nære partnere Storbritannia og USA i den såkalte troikaen, fortsetter Norge å jobbe for fred og stabilitet. Dette samarbeidet pågår lokalt, på hovedstadsnivå og gjennom spesialrepresentanten for Sudan og Sør-Sudan. Vårt team i Utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Juba legger ned stor innsats under vanskelige arbeidsforhold. Norge sitter i styret til overvåkingsmekanismen for fredsavtalen og er en aktiv rådgiver for FN og partnerland.

Norges budskap er at det ikke finnes noen militær løsning på konflikten. Regjeringen må vise vilje til fred og legge til rette for en inkluderende politisk prosess. Krigføringen må stanses umiddelbart og partene må implementere fredsavtalen. Dette understreker Norge overfor alle parter. Det var også mitt budskap til president Salva Kiir under min reise til Juba i oktober og da jeg møtte utenriksminister Deng Alor under FNs generalforsamling.

En bærekraftig løsning i Sør-Sudan krever i tillegg at regionale aktører er aktive støttespillere. Norge jobber derfor tett med den regionale samarbeidsorganisasjonen Igad som ledet fredsforhandlingene, og med Den afrikanske unionen. Dette følges hovedsakelig opp av spesialrepresentanten gjennom hyppige møter i Juba og i regionen. Spesialrepresentanten har også nær og god dialog med FN.

Norge er dypt bekymret for den humanitære krisen i landet. De vanskelige arbeidsforholdene for hjelpearbeidere og FN er uakseptable, noe som formidles sørsudanske myndigheter i alle sammenhenger.

Norge gav i 2015 228 millioner kroner i humanitær bistand til Sør-Sudan. Det foreløpige tallet for 2016 er 321 millioner kroner. Norske organisasjoner forblir en viktig kanal for dette arbeidet. Den norske ambassaden følger situasjonen tett gjennom det humanitære landteamet og jevnlige møter med FN-systemet, frivillige organisasjoner og givergruppene.