Svar på spørsmål om nødhjelp til Syria

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) om hva gjør Norge for å sikre at FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2504 om grensekryssende nødhjelp til Syria blir forlenget i tolv måneder og utvidet til å igjen inkludere grenseovergangen Yarabieh.

Skriftlig spørsmål nr. 2083 (2019-2020).
Datert 29.06.2020

Fra representanten Freddy André Øvstegård (SV) til utenriksministeren:
Hva konkret gjør Norge for å sikre at FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2504 om grensekryssende nødhjelp til Syria blir forlenget i tolv måneder og utvidet til å igjen inkludere Yarabieh grenseovergangen, og i tilfelle den ikke blir forlenget og utvidet; er Norge villig til å finansiere nødhjelp direkte gjennom internasjonale og nasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner for å dekke humanitære behov siden FN ikke vil ha tilgang til de samme områdene?

Utenriksministerens svar:
Norge har gjentatte ganger oppfordret Sikkerhetsrådets medlemmer til å fornye resolusjon 2504 om grensekryssende nødhjelp til Syria, både offentlig og i andre kanaler. Jeg understreket dette senest i mitt innlegg til Brussel-konferansen om Syrias fremtid 30. juni. Norge er blant de største humanitære giverne til Syria og planlegger i år å gi 900 millioner kroner i humanitær nødhjelp til Syria. Som en prinsipiell humanitær giver skal vi sørge for at hjelpen når frem der nøden er størst, uavhengig av hvor i landet de nødlidende befinner seg, eller hvilken gruppe som kontrollerer området. Vi legger til grunn at Sikkerhetsrådet vil være sitt ansvar bevisst og videreføre muligheten for FN å nå frem med humanitær assistanse og beskyttelse i de deler av Syria det er nødvendig å forsyne grensekryssende.

Ved siden av støtte gjennom FN, gir Norge humanitær støtte til norske organisasjoner og deres partnere som jobber med grensekryssende nødhjelp i Syria. Vi har så langt i år også gitt 77 millioner kroner til FNs humanitære fond for grensekryssende arbeid, som er det samme beløpet som vi ga i løpet av hele 2019. På denne måten har FN kunnet gi støtte til både internasjonale og lokale organisasjoner. Om resolusjonen ikke blir forlenget, vil Norge søke alternative måter å gi humanitær støtte til berørte områder, utover støtten som allerede gis gjennom norske partnere.