Historisk arkiv

Svar på spørsmål om Storbritannias bistandskutt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utviklingsminister Dag-Inge Ulsteins svar på et spørsmål fra Trine Skei Grande (V) om utviklingsministeren vil utfordre Storbritannia etter landets reduksjon i blant annet støtten til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR).

Skriftlig spørsmål nr. 2182  
Datert 11.05.2021

Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande (V):
Vil utviklingsministeren utfordre Storbritannia, en alliert i kampen for likestilling og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, på samme måte som vi tidligere utfordret USA da de gjorde dramatiske kutt i støtten til SRHR, og vil Norge kunne bidra til å dempe virkningene av slike kutt?

Utviklingsministerens svar:
Det er svært beklagelig at Storbritannia vil redusere sin bistand fra 0,7 til 0,5 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI). Pandemien har gått aller verst utover de mest sårbare i de fattigste landene. Storbritannias kutt vil svekke arbeidet i hardt rammede land, som grunnet av pandemien har fått forsterket behov for bistand knyttet til blant annet helse, utdanning og matsikkerhet.

Det er også bekymringsfullt at Storbritannias bistandskutt omfatter reduksjon i støtten til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Landet har tradisjonelt har vært en meget stor giver på dette området. Kuttene vil kunne få alvorlige og omfattende konsekvenser for kvinner og jenter. Norge har gitt tydelig uttrykk for sin bekymring overfor britiske myndigheter.

Storbritannia begrunner reduksjonen med pandemiens økonomiske konsekvenser. Det er også blitt uttalt at kuttet er midlertidig, og at de vil bevege seg i retning av en bistandsandel på 0,7 prosent så snart den økonomiske situasjonen tillater det. Storbritannia er fortsatt blant de svært få landene som har et lovfestet mål om å bevilge 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand.

Budsjettreduksjonen kommer i en tid med enorme behov. Koronapandemien har krevd mer enn tre millioner menneskeliv. Én milliard barn har opplevd lengre avbrudd i sin utdanning. Vi risikerer at antallet ekstremt fattige i verden vil øke med hundre millioner årlig.

Helsesystemene i utviklingsland, som allerede var svake, er nå fullstendig overbelastede. Global solidaritet er viktigere enn noen gang. Dette er en av grunnene til at Norge, som selv måtte gjøre vanskelige prioriteringer i kriseåret 2020, hadde et budsjett for utviklingspolitikk som var større enn noen gang tidligere. Den internasjonale bistanden økte i 2020 med 3,5 prosent, blant annet på grunn av bidrag fra land som Norge, Canada, Frankrike, Tyskland og Sverige. Fra og med 2021 vil også USA øke bistanden. Dette gjelder også på områder som nå vil motta mindre støtte fra Storbritannia.

Den betydelige reduksjonen i støtten til UNFPA Supplies, verdens største oppkjøper av prevensjonsmidler med offentlige midler, er alvorlig. Kuttet kan komme til å ramme jenter og kvinner i de fattigste landene spesielt hardt, og kan få langvarige og vidtrekkende konsekvenser.    

Kuttene i Storbritannias bistand kommer på et svært uheldig tidspunkt. Jenter og kvinners tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester er allerede kraftig svekket i mange land, ikke minst som følge pandemien. Verdens helseorganisasjon (WHO) har blant annet anslått at forsyningene av prevensjon er blitt forhindret i sju av ti land som følge av pandemien.

Norge har i en årrekke hatt en framskutt rolle i arbeidet med å fremme og forsvare etablerte normer på dette området. Det er gjort omfattende og målrettet arbeid for å fremme grunnleggende prinsipper og bevare etablert språkbruk om kvinners rettigheter og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i FN-resolusjoner. Her har samarbeidet med nettopp Storbritannia vært både nært og viktig. Det er av stor betydning å opprettholde dette samarbeidet.

Det er positivt at også USA igjen deltar i arbeidet for å styrke det internasjonale rammeverket når det gjelder kvinners rettigheter og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Landet har også gjenopptatt finansieringen. Mens USAs kutt i bistanden på dette feltet under den forrige administrasjonen var ideologisk begrunnet, bunner ikke Storbritannias kutt i politisk motstand eller endret verdisyn.

Norge er fortsatt blant de største bidragsyterne til multilaterale og frivillige organisasjoner som arbeider med reproduktiv helse og rettigheter. Vi har forpliktet oss til å investere tilnærmet 10,4 milliarder kroner i perioden 2020-2025. Dette inkluderer innsatsen mot skadelige skikker som barneekteskap og kjønnslemlestelse.

Ved valg av kanaler legger regjeringen vekt på resultatoppnåelse og effektivitet.

Norge er blant de største giverne til UNFPA. Vi vil fortsette å være en viktig bidragsyter til UNFPA Supplies, som spiller en helt sentral rolle for resultater innen global helse. Nivået på den norske støtten er under vurdering, men Norge vil ikke kunne kompensere for den omfattende reduksjonen i støtte som Storbritannia nå gjennomfører. Norge økte i sin tid støtten da USA reduserte sine bevilgninger.