Historisk arkiv

Svar på spørsmål om situasjonen på Sri Lanka

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til om hvordan regjeringen følger opp situasjonen på Sri Lanka og om det er dialog med srilankiske myndigheter for å forhindre en videre eskalering av situasjonen.

Skriftlig spørsmål nr. 1034 (2020-2021).
Datert 22.01.2021

Fra representanten Kari Elisabeth Kaski (SV) til utenriksministeren:
Hvordan følger regjeringen opp situasjonen på Sri Lanka og er regjeringen i dialog med srilankiske myndigheter for å forhindre en videre eskalering av situasjonen der?

Utenriksministerens svar:
Snart 12 år etter borgerkrigens slutt er det fortsatt utfordringer knyttet til forsoning og overgangsjustis på Sri Lanka. Rivningen 8. januar 2021 av et minnesmerke for borgerkrigens ofre på Universitet i Jaffna er én av flere hendelser som gir grunn til bekymring. Utenriksdepartementet er kjent med saken, som har vakt sterke reaksjoner nasjonalt så vel som internasjonalt. Vi har fått opplyst at universitetsledelsen og studentene dagen etter rivningen ble enige om at et nytt minnesmerke skal bygges på samme sted. Grunnsteinen ble lagt ned av studentene og universitetsledelsen i fellesskap mandag 11. januar 2021.

Etter borgerkrigens slutt i 2009 tok Sri Lankas myndigheter enkelte skritt i retning av en prosess for overgangsjustis og forsoning. Med støtte fra landet vedtok FNs menneskerettighetsråd i 2015 en resolusjon (UNHRC resolusjon 30/1) om fremme av forsoning, overgangsjustis og menneskerettigheter. Fra norsk side var vi en pådriver for dette. Resolusjonen dreide seg blant annet om å etablere mekanismer for sannhetssøken og oppreisning til ofrene, samt en særdomstol for rettsforfølgelse av alvorlige krigsforbrytelser. Den understreket også viktigheten av delegering av makt til provinsene. Sri Lankas tilslutning til resolusjonen, økt handlingsrom for sivilt samfunn, opprettelsen av Office of Missing Persons (OMP) for å redegjøre for de mange savnede etter borgerkrigen, og retur av beslaglagt land til tamilene i nord var viktige skritt i riktig retning. Prosessen har imidlertid gått sakte, og mye arbeid gjenstår. Rapporten om Sri Lanka i februar 2020 fra FNs høykommissær for menneskerettigheter trakk samme konklusjon. Ifølge rapporten øker den manglende ansvarliggjøringen for tidligere vold og brudd på menneskerettighetene risikoen for  at denne typen overgrep gjentar seg i fremtiden. Etter valg av ny president i 2019, har Sri Lanka annonsert at de ønsker å trekke seg fra resolusjonene i Menneskerettighetsrådet.

Norges innlegg under FNs menneskerettighetsråds 43. sesjon i Genève 20. mars 2020, understreket at vi deler bekymringene som ble reist i høykommissærens rapport. Vi oppfordret videre Sri Lanka til å gjennomføre de gjenværende forpliktelsene i resolusjonen, inkludert institusjonelle reformer. Norge forventer at Sri Lanka oppfyller sine menneskerettighetsforpliktelser. Dette er noe vi vil fortsette å følge og understreke i FNs menneskerettighetsråd fremover. Videre tar vi jevnlig opp spørsmål vedrørende overgangsjustis og forsoning med srilankiske myndigheter, også på politisk nivå, sist i min samtale med Sri Lankas utenriksminister 6. mai 2020.

Norge har over flere år tatt opp den politiske utviklingen og menneskerettighetssituasjonen på Sri Lanka i forbindelse med alle besøk og samtaler med srilankiske myndigheter på ulike nivåer - inkludert politisk og høyt embetsnivå. Norges ambassadør i Colombo tok det opp med den srilankiske statsministeren Mahinda Rajapakse senest høsten 2020.

Gjennom ambassaden i Colombo opprettholder vi dialogen med Sri Lankas myndigheter med vekt på viktigheten av overgangsjustis, forsoning og menneskerettigheter, og at arbeidet her må foregå på en inkluderende måte. I tillegg støtter Norge prosjekter som har som mål å bidra til en positiv utvikling i landet. Støtten går til organisasjoner som fremmer demokrati og menneskerettigheter, samt næringsutvikling og etablering av nye arbeidsplasser i de tidligere krigsrammede områdene.

Norge vil fortsette å følge utviklingen av situasjonen på Sri Lanka nøye, inkludert hvordan landets myndigheter følger opp resolusjoner i Menneskerettighetsrådet, og ta det opp i relevante fora.