Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Kina er godt kjent med våre standpunkter

Harald Stanghelle etterlyser i Aftenposten 2. august klarere tale om Hongkong og menneskerettighetssituasjonen i Kina.

Jeg er enig i at det er anledninger der et stille diplomati skal og må gi lyd fra seg, og det gjør det. Fremme av menneskerettighetene er med oss i all vår kontakt med andre land, også Kina.

Stanghelle kunne derfor med fordel ha lagt til at regjeringen ved flere anledninger den siste tida har uttrykt vår bekymring over menneskerettighetssituasjonen i Kina. For som Stanghelle vet, tok vi opp bl.a. religionsfrihet, dødsstraff og ytringsfrihet under landgjennomgangen av Kina i FNs menneskerettighetsråd i november, og vi tok opp situasjonen i Xinjiang i møtene med folkekongressens formann Li Zhanshu under hans besøk til Norge i mai.

Både før og under statsbesøket til Kina i oktober i fjor var menneskerettigheter tema i de bilaterale samtalene. Norge var nylig blant landene som skrev et brev til FNs menneskerettighetsråd i Genève om situasjonen i Xinjiang. Kinesiske myndigheter er godt kjent med våre standpunkter.

Situasjonen i Hongkong bekymrer. Hongkong er en del av Kina, og har gjennom sin særegne historie og autonome status gjennom «ett land – to systemer» fått en viktig rolle som bindeledd mellom Kina og andre land. Det er nettopp Hongkongs autonomi og styresett som har gjort byen til det den er: et dynamisk finanssenter fundert på internasjonale rettsstatsprinsipper. Denne modellen har tjent både Kina og verden godt.

Befolkningen i Hongkong har de siste månedene vist et viktig demokratisk engasjement. Situasjonen har nå spisset seg til, med økende avstand og konfrontasjoner mellom demonstrantene og myndighetene. Det er viktig at alle parter unngår bruk av vold.

Jeg oppfordrer myndighetene til tett dialog med innbyggerne i Hongkong og håper at de ser verdien av å føre en politikk som har støtte i befolkningen.

Til toppen