Svar på spørsmål om hjelp til kurdiske områder i Syria

Utenriksminister Børge Brende har svart på et spørsmål fra Bård Vegar Solhjell (SV) om hva Norge vil gjøre for å få inn hjelp til kurdiske områder i Syria.

Skriftlig spørsmål nr. 14 (2014-2015).
Datert 03.10.2014 

Fra representanten Bård Vegar Solhjell (SV):
Vil regjeringen undersøke ulike muligheter (inkludert vurdere om kurderne selv kan bistå) for å få inn hjelp til Rojava? Vil Norge ta et spesielt ansvar for at de kurdiske områdene nord i Syria prioriteres når den internasjonale hjelpeinnsatsen trappes opp?

Utenriksministerens svar:
Jeg deler representantens bekymring over den humanitære katastrofen i Syria. Den har forårsaket den største flyktningkrisen verden har sett siden 2. verdenskrig. Isils sterke fremvekst og militære ekspansjon i både Syria og Irak øker de enorme lidelsene for sivilbefolkningen.

Norge er en av de største humanitære giverne til Syria og de rammede nabolandene. Siden konflikten startet i 2011 har Norge bidratt med 1,35 milliarder kroner i humanitær støtte i Syria og til syriske flyktninger. I 2014 bidrar Norge med over én milliard kroner til Syria, Irak og nabolandene. Dette omfatter humanitær bistand og langsiktig utviklingsstøtte, samt støtte til uttransport av kjemiske våpen, og til Syrias naboland gjennom Verdensbanken og fred- og forsoningstiltak.

Den norske humanitære støtten er basert på kjerneverdiene humanitet, upartiskhet, uavhengighet og nøytralitet. Kanaler for humanitær bistand har derfor vært valgt slik at humanitære gap skal kunne dekkes i størst mulig grad. Støtten er således ikke øremerket til spesifikke etniske eller religiøse grupper. Det er de konkrete humanitære behovene på bakken som til enhver tid styrer prioriteringene.

Den humanitære tilgangen spesielt i Nord-Syria har vært begrenset bl.a. fordi FN ikke har hatt anledning til å drive grensekryssende humanitær hjelp fra Tyrkia før sikkerhetsrådsresolusjon 2165 ble vedtatt i sommer. Siden 2012 har Norge imidlertid valgt å finansiere en rekke internasjonale frivillige organisasjoner som har hatt anledning til å få inn humanitær støtte på tvers av grensene. Denne støtten tilfaller også enklaver med overveiende kurdisk befolkning. Den norske støtten er fleksibel i den forstand at når de militære frontlinjene endres, kan de humanitære organisasjonene tilpasse støtten innenfor det den lokale sikkerhetssituasjonen tillater.

Fordi de humanitære behovene øker kraftig i de kurdiske enklavene, vil deler av norskfinansierte prosjekter i større grad dreies dels til å støtte syrisk-kurdiske flyktninger i Tyrkia og dels til humanitær støtte i kurdiske enklaver i Syria. Norge har også vært med på å støtte FNs forsendelser til Hassakah provinsen, som har den største kurdiske befolkningskonsentrasjonen i Syria. I tillegg har Norge bidratt med 200 millioner kroner til internflyktninger i Irak, også i den kurdiske regionen, som har mottatt det største antallet av internflyktninger.

De siste årene har finansieringen av humanitær respons ikke holdt tritt med de økte behovene. Regjeringen foreslår derfor å øke innsatsen med 424 millioner kroner i budsjettet for 2015.