Svar på spørsmål om unntakstilstanden i Kashmir

Skriftlig spørsmål nr. 195 (2019-2020).
Datert 30.10.2019

Fra representanten Jan Bøhler (Ap) til utenriksministeren:
Hva har Norge gjort for å protestere mot unntakstilstanden, og hvilke initiativer planlegger regjeringen framover?

Utenriksministerens svar:
Det indiske parlamentet vedtok 5. august å oppheve paragraf 370 i den indiske grunnloven, som omhandlet delstaten Jammu og Kashmirs særstilling i unionen. Jammu og Kashmir mistet dermed status som delvis autonom delstat, og området ble midlertidig omgjort til to territorier administrert av sentralmyndighetene. Vedtaket trådte i kraft 31. oktober.

Samtidig som parlamentet vedtok lovendringen innførte indiske myndigheter sikkerhetstiltak i deler av den tidligere delstaten. Det ble innført portforbud, og mobilnett og internett ble stengt. Et stort antall mennesker, inkludert flere opposisjonspolitikere, ble satt i husarrest. Myndighetene begrunnet sikkerhetstiltakene med et ønske om å hindre opptøyer og voldelige sammenstøt.

Den indiske regjeringen forklarer lovendringen med at delstatens særstilling har vært en kilde til nasjonal splittelse og et hinder for vekst og utvikling. Det framholdes at det aldri var meningen at delstatens særstilling skulle være permanent. Det har videre blitt gjort klart at fjerningen av paragraf 370 er et internt anliggende, innenfor grunnlovens rammer. I tråd med grunnlovens bestemmelser vil indisk høyesterett vurdere om vedtaket er lovmessig fattet. Fra norsk side vil vi følge nøye med på denne prosessen.

Norge har langvarige og gode forbindelser til India. I dialog med indiske myndigheter uttrykker vi bekymring for menneskerettighetssituasjonen, og klare forventninger om at India overholder sine menneskerettighetsforpliktelser i Kashmir. Dette inkluderer å opptre i tråd med folkeretten i sin håndtering av konflikten med Pakistan, en viktig underliggende årsak til spenningene i området.

Norge har ved gjentatte anledninger oppfordret India og Pakistan til å gå i dialog for å finne en fredelig løsning på den langvarige konflikten. En forutsetning for norsk engasjement i den bilaterale konflikten er at begge parter ønsker det. Dette er ikke tilfellet i denne situasjonen, og handlingsrommet er derfor begrenset for eksterne aktører.