Svar på spørsmål om Norges støtte til FN-kontoret UNODC

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Skriftlig spørsmål nr. 541 (2014-2015)

Utenriksminister Børge Brende har svart på et spørsmål fra Snorre S. Valen (SV) om norske bevilgninger til UNODC kan kobles til inhumane avstraffelsesmetoder.

Skriftlig spørsmål nr. 541 (2014-2015).
Datert 04.02.2015 

Fra representant Snorre Serigstad Valen (SV) til utenriksminister Børge Brende:
Ifølge en rapport fra organisasjonen Reprieve fra 2014 har bidrag til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) ført til at dødsstraff har blitt muliggjort og fremmet for brudd på narkotikalovgivning i Iran og Pakistan. Er det riktig at norske bevilgninger til UNODC kan kobles til inhumane avstraffelsesmetoder, og hva vil utenriksministeren i så fall foreta seg i denne saken?  

Begrunnelse: I rapporten «European Aid for Executions» hevder organisasjonen Reprieve at bevilgninger til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) kan kobles direkte til økt bruk av dødsstraff for brudd på narkotikalovgivningen i Pakistan og Iran. Midlene blir blant annet brukt til opplæring og etterretning, som igjen fører til arrestasjoner og dødsdommer. Norge har, ifølge rapporten, bidratt med 711.268 amerikanske dollar til et prosjekt i regi av UNODC i Pakistan over perioden 2004-2016 med en direkte kobling til bruk av dødsstraff. Ifølge rapporten har det i perioden 1999-2014 blitt utført over 3000 henrettelser som kan kobles til europeiske bevilgninger til UNODC. Om det er riktig at norske midler kan kobles til denne praksisen, vil det være et brudd med norsk motstand mot dødsstraff i utenrikspolitikken. 

Utenriksministerens svar:
Kampen mot dødsstraff er et prioritert innsatsområde for regjeringen. Vi arbeider for at alle land avskaffer dødsstraff ved lov eller innfører stans i henrettelser, og slutter seg til et internasjonalt forbud mot dødsstraff. Norges motstand mot dødsstraff er utvetydig.

Narkotika utgjør et stort samfunnsproblem i både Iran og Pakistan. Iran er et av de viktigste transittlandene for narkotika fra Afghanistan, og mye av denne narkotikaen blir smuglet videre til Europa og Norge. Norge har siden 2011 støttet UNODCs arbeid i Iran og Pakistan. Denne støtten har hatt som mål å styrke statenes evne til å hindre narkotikakriminalitet samt styrke rettsstaten og rettssikkerheten. 

UNODC-programmet i Iran er tredelt. Norge har støttet delprogram 2 og 3, som omfatter støtte til informasjonskampanjer, forebygging av narkotikarelatert hiv/aids, behandlingstilbud for unge narkotikamisbrukere, kapasitetsbygging i ­organisasjoner som arbeider for å forebygge avhengighet, og forebygging av korrupsjon og hvitvasking av narkopenger. Norge har ikke støttet delprogram 1 (narkotikasmugling og grensekontroll) nettopp for å unngå at norsk støtte skulle kunne bidra til å ta narkotikasmuglere, som i neste instans kan risikere dødsstraff. 

Den norske støtten til UNODC i Pakistan går til etablering av en moderne enhet for åstedsgranskning, opplæring i åstedsgranskning og opplæring i forbedret samarbeid mellom politietterforskere og aktorat/påtalemyndighet for å kunne rettsforfølge kriminalitet og sikre rettferdig rettergang. 

UNODC har med bidrag fra en ekstern menneskerettighetsekspert gjennomgått samarbeidet med justissektoren i Pakistan. Konklusjonen i disse gjennomgangene er at det ikke er mulig å påvise noen kobling mellom UNODCs arbeid og Pakistans tilnærming til dødsstraff. 

Pakistan har hatt et moratorium på fullbyrdelse av dødsstraff siden 2008. Moratoriet ble opphevet etter terrorangrepet på en skole i Peshawar i desember 2014. De dødsdommene som er blitt effektuert etter dette, har, så langt Norge kjenner til, berørt domfelte for terrorhandlinger. Vi har ingen informasjon om at noen er henrettet for narkotikaforbrytelser etter 2008. Jeg tok selv opp opphevelsen av moratoriet og ba om at dette gjeninnføres da jeg møtte Pakistans nasjonale sikkerhetsrådgiver Sartaj Aziz under mitt besøk til landet nylig. 

Det vil være en fortsatt forutsetning for videre støtte til UNODC at midlene ikke bidrar til brudd på menneskerettighetene.