Svar på spørsmål om Tisa-forhandlingene og utdanning

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) om hvordan Tisa-avtalen kan føre til endringer i den norske utdanningssektoren.

Skriftlig spørsmål nr. 536 (2015-2016)
Datert 05.02.2016

Fra representanten Anne Tingelstad Wøien (Sp):
På hvilken måte kan Tisa-avtalen føre til endringer i norsk utdanningssektor, privatskoleloven og forbudet om utbytte, samt inntreden for internasjonale selskaper i utdanningssektoren?

Utenriksministerens svar:
Norges mulighet til selv å bestemme hvordan vi organiserer og regulerer utdanningssektoren, og dermed innholdet i norske lover på området, vil ikke endres på grunn av Tisa. Det er en sentral norsk forhandlingsposisjon at Tisa ikke skal føre til endringer i norsk utdanningssektor. Tisa vil dermed ikke innebære mer omfattende forpliktelser på dette området enn det som vi allerede har forpliktet oss til i WTO-avtalen om handel med tjenester, Gats.

Som det fremgår av Norges åpningstilbud i Tisa-forhandlingene (som er offentliggjort på regjeringen.no) forplikter vi oss ikke innen grunnutdanningstjenester. Det betyr at vi opprettholder retten til å hindre selskaper fra andre land i å tilby grunnutdanningstjenester i Norge.

Norsk forhandlingsposisjon for andre typer utdanningstjenester i Tisa, er en videreføring av de forpliktelser Norge har i Gats, og som Norge har vært bundet av i over 20 år. Dette gjelder for eksempel høyere utdanning. Disse forpliktelsene vil ikke begrense adgangen til å regulere sektoren.