Svar på spørsmål om vannrelaterte utfordringer i utenriks- og bistandspolitikken

Skriftlig spørsmål nr. 421 (2014-2015)

Utenriksminister Børge Brende har svart på et spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) om vannrelaterte utfordringer i norsk utenriks- og bistandspolitikk.

Skriftlig spørsmål nr. 421 (2014-2015).
Datert 18.12.2014

Fra representanten Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til utenriksministeren:
Hvilke konkrete grep vil statsråden ta for at vannrelaterte utfordringer får en tydelig og kraftig forsterket plass både i norsk utenriks- og bistandspolitikk og dens operative utforming framover? 

Utenriksministerens svar:
Innledningsvis vil jeg understreke at jeg deler de synspunkter representanten Ropstad uttrykker i bakgrunnen for sine spørsmål om betydningen av tilgang til tilfredsstillende vannforsyning og gode sanitærløsninger samt forsvarlig vannressursforvaltning. Videre har jeg merket meg den nedprioritering som er gjort i de to foregående stortingsperiodene. Jeg varslet derfor i forbindelse med fjorårets tv-aksjon «Vann forandrer alt» at regjeringen vil øke norsk innsats på området i årene fremover. 

Knapphet på vann er en av de "globale megatrender" som sammen med klima, energi, matsikkerhet, urbanisering og tap av biologisk mangfold setter klare rammer for utvikling.  Konkurransen om knappe vannressurser blir forsterket av klimaendringene og er økende i mange land og regioner. Hvilke geopolitiske og utenrikspolitiske konsekvenser dette vil kunne få er vanskelig å forutsi, men det er sannsynlig at økt knapphet og konkurranse vil kunne medføre mer omfattende konflikter på lokalt, nasjonalt og regionalt nivå. Etablering av samarbeidsmekanismer for felles forvaltning av vannressurser er en nøkkel til å unngå konflikter. 

Tusenårsmålene forutsatte at andelen som ikke hadde tilfredsstillende vannforsyning og sanitærforhold skulle halveres innen 2015. Målet for vannforsyning vil bli nådd, mens vi på sanitærområdet er langt unna. Fortsatt mangler imidlertid 750 millioner mennesker tilgang til tilfredsstillende vannforsyning og 2,5 milliarder gode sanitærløsninger. Norge vil arbeide aktivt for å inkludere vann og sanitær som eget bærekraftmål i den forhandlingsprosessen som nå starter i FN og som planlegges sluttført i september i år (Sustainable Development Goal i post-2015-prosessen, mål 6: «Ensure availability and sustainable management of water and sanitation for all»). 

Regjeringen har brukt det første året til å omprioritere midler og styrke en rekke prioriterte områder som vi ser er viktige veier til en effektiv utviklingspolitikk som gir resultater. Fremover vil regjeringen styrke budsjettet for vann og sanitær samt bidra til bedre forvaltning av vannressurser – både innenfor våre prioriterte sektorer og gjennom bevilgningen til frivillig sektor i årene fremover. Dette vil komme i tillegg til den satsingen vi allerede har på vann og sanitær innenfor nødhjelpsarbeidet. Slik vil vi snu den negative trenden fra de siste årene.  

Tilgang til trygt drikkevann og tilfredsstillende sanitærløsninger er en forutsetning for å nå flere av tusenårsmålene, bidra til økonomisk vekst og redusere fattigdom. Den økte satsingen vil bli fokusert innen de temaområdene Norge allerede er sterkt engasjert i, så som utdanning, helse, energi, matsikkerhet og klimatilpasning. Spesielt vil jeg trekke frem behovet for å bidra til tilfredsstillende løsninger for vann og sanitær for å sikre jenters utdanning. Manglene på dette området i dag er den største årsaken til at jenter ikke fullfører sin utdanning. I satsingen vil det være et særlig fokus på å ivareta kvinners og jenters spesielle behov. En viktig samarbeidspartner i dette arbeidet er Unicef. 

Når det gjelder vannressursforvaltning, spesielt i forhold til grensekryssende vassdrag, ser jeg dette som et svært viktig temaområde i norsk utenrikspolitikk. Etablering av samarbeid om felles forvaltning av grensekryssende vassdrag har vist seg å være et viktig bidrag til regional integrasjon og fred og forsoning mellom land. Samarbeid om vann- og miljøspørsmål har ofte vist seg å være et hensiktsmessig utgangspunkt for mer omfattende samarbeid. Gjennom et nært samarbeid mellom ekspertise innen fred/forsoning og miljø/vann kan Norge ta en rolle i å tilrettelegge etablering av samarbeid om og avklaring av konflikter om vannressurser. Det siste året har Utenriksdepartementet arbeidet mer med sammenhengen mellom hydropolitikk og utviklingspolitikk, blant annet i Nilen-bassenget. Vi har også uttrykt vilje til å påta oss en rolle som tilrettelegger for samarbeid mellom Nilen-land hvis partene skulle ønske dette. Rasjonalet for den norske støtten til Nilen-bassengsamarbeidet (NBI) er å bidra til et felles rammeverk for bruk av vannressursene for å forebygge konflikt og bidra til utvikling i regionen. Å styrke kompetanse i Nilen-landene står sentralt. Vi samarbeider med norske ressursmiljøer blant annet i Bergen, Ås og Arendal, og UD er i kontakt med Universitetet i Bergen om å videreføre et forskningssamarbeid om Nilen med universiteter fra alle landene i regionen. 

En økt støtte til vannressursforvaltning vil bidra til tilpasning til klimaendringersamt sikre bærekraften i investeringer, for eksempel i vannkraft. Klimaendringene vil forsterke utfordringene innen vannsektoren. Dette vil kreve tiltak rettet mot bygging av nødvendig vanninfrastruktur, inklusive lagring av vann, småskala nedbørfeltstiltak samt institusjonell og organisatorisk styrking. 

Gjennom humanitær bistand finansieres betydelige vann- og sanitæraktiviteter. Utenriksdepartementet inngikk i 2013 en flerårig strategisk avtale med Kirkens Nødhjelp om vann- og sanitærinnsats knyttet til nødhjelp. Også samarbeidet med andre organisasjoner, som for eksempel Flyktninghjelpen og Unicef, har stort fokus på vann og sanitær. Fremover vil vi arbeide mer aktivt for å sikre at nødhjelpsbistand også bidrar til langsiktig levering av bærekraftige vann- og sanitærtjenester. 

I dialog med aktuelle land vil Norge fremheve betydningen av å sikre befolkningen rent vann til en pris befolkningen kan betale samt at retten til vann og sanitær integreres i utviklingsplaner, nasjonale budsjetter og fattigdomsstrategier. Videre vil det bli gitt støtte til tiltak for å sikre opplæring og økt forståelse i lokalsamfunn om retten til vann og vannspørsmål generelt samt støtte forskning om og utvikling av tradisjonelle måter å forvalte vann på og hvordan lokalsamfunn kan involveres mer. Norge vil også arbeide for å styrke rettighetsaspektet i vannprosjekter støttet av multilaterale utviklingsorganisasjoner. 

Som representanten Ropstad påpeker, er det stor kompetanse på vann og sanitær i Norge innen så vel frivillige organisasjoner, næringsliv som akademiske miljøer. Dette er en ressursbase vi vil trekke på i den videre og økte satsingen innen sektoren, spesielt i Afrika. Dette er et kontinent der det er lang erfaring med norsk støtte blant annet til energisektoren og hvor næringsfremme og næringslivsutvikling vil stå høyere på agendaen.