Svar på spørsmål om WTO og norsk landbrukspolitikk

Skriftlig spørsmål nr.1262 (2014-2015).
Datert 04.08.2015

Fra representanten Geir Pollestad (Sp) til utenriksministeren:
Det fremgår av media at regjeringen har spilt inn et kutt i jordbruksstøtten på 20 prosent i forbindelse med forhandlinger om en ny avtale i WTO. Hva konkret er de norske posisjonene og hvordan vil dette påvirke muligheten til å føre en norsk landbrukspolitikk?

Utenriksministerens svar:
Regjeringen ser det som viktig å få sluttført WTO-forhandlingene både av hensyn til næringslivet og for å bevare WTO som en velfungerende multilateral handelsorganisasjon. WTO bidrar til å sikre rammebetingelser og forutsigbarhet i den internasjonale handelen. Dette er viktig spesielt for mindre land.

Helt siden Doha-runden i WTO ble startet i 2001 har det vært klart at kutt i handelsvridende støtte til jordbruket er en sentral del av forhandlingene. Det har dermed vært en del av forutsetningen for norsk deltakelse i runden at vi er villige til å gjøre kutt i slik støtte.

Stortinget har vært holdt løpende orientert om norsk deltakelse og forhandlingsposisjoner i Doha-runden. Blant annet gjennom årlige budsjettproposisjoner og utenrikspolitiske redegjørelser har det fremgått at både denne og forrige regjering har hatt ambisjoner om en omfattende forhandlingsløsning til beste for norsk næringsliv og global økonomi.

Dessverre har ambisjonsnivået i forhandlingene etter hvert blitt redusert og det ambisjonsnivå som nå drøftes er vesentlig lavere enn det som lå på bordet senest i 2008. Dette gjelder også for eventuelle kutt i handelsvridende støtte til jordbruket.

Ved å presentere slike forslag (såkalt «non-paper»), som representanten refererer til, i tekniske forhandlingene på embetsnivå, er Norge med å sette dagsorden for drøftelsene. Ved å være proaktive kan vi være med å påvirke sluttresultatet.

Vårt forslag trenger ikke å innebære kutt i jordbruksstøtten på 20 prosent. Forslaget definerer ikke tak for den samlede jordbruksstøtten, men legger noen begrensninger på bruk av målpriser og innretningen av støtten. Tilgangen til å benytte støtteformer som ikke er handelsvridende påvirkes ikke av forslaget.

Vårt forslag på jordbruk inneholder tre elementer:

• Bundet AMS (tak for produksjonsavhengig (gul) støtte) skal reduseres. Forslaget innebærer ulik reduksjon i prosent for ulike land avhengig av historisk nivå for bruk av slik landbruksstøtte. EU og Japan skal redusere bundet AMS med 30 prosent. For Norge innebærer forslaget en reduksjon i bundet AMS på 20 prosent. Forslaget vil, i tilfelle det blir vedtatt, innebære at Norges tak for AMS reduseres fra eksisterende 11,4 milliarder kroner til 9,2 milliarder kroner. I 2013 notifiserte Norge til sammenligning en AMS på 9,9 milliarder kroner. Ved jordbruksoppgjøret i 2013 ble målprisene for lam og egg avviklet, noe som isolert sett gir grunnlag for reduksjon i notifisert AMS i 2014.
• Det settes et tak for hvor mye såkalt blå støtte de enkelte land kan bruke. For Norge innebærer forslaget et tak på 7,5 milliarder kroner (gjennomsnittlig bruk av blå støtte i perioden 1995-2000). I 2013 brukte Norge til sammenligning 4,9 milliarder kroner i blå støtte (driftstillegg i jordbruket, distriktstilskudd melk og kjøtt og husdyrtilskudd).
• Det foreslås også begrensninger i bruk av såkalt ikke-produktspesifikk støtte ("de-minimis"). Dette er av meget begrenset betydning for Norge.

Forslaget er tilpasset det ambisjonsnivået som synes å være mulig gitt situasjonen i forhandlingene i 2015. Forhandlingsteksten som ble fremmet av lederen for WTO-forhandlingene i 2008 og som det var stor grad av enighet om, ville ha betydd langt mer omfattende reduksjoner. Norge skulle blant annet redusere bundet AMS med 52,5 prosen til maksimalt 5,4 milliarder kroner.