Svar på spørsmål om ytringsfriheten

Skriftlig spørsmål nr. 174 (2020-2021).
Datert 19.10.2020

Fra representanten Siv Jensen (Frp) til utenriksministeren:
Når mente regjeringen det var greit å erstatte den grunnlovsfestede ytringsfriheten med tankefrihet, og hva mener regjeringen med dette? 

Utenriksministerens svar:
Representanten tillegger i dette spørsmålet regjeringen meninger og motiver den ikke har. Regjeringen har ikke «erstattet den grunnlovsfestede ytringsfriheten med tankefrihet».

Det er heller ingen motsetning mellom ytringsfrihet og tankefrihet. Ytringsfriheten er blant annet omtalt i artikkel 19 i FNs menneskerettighetserklæring, mens artikkel 18 omtaler tankefriheten. Tilsvarende er ytringsfriheten omtalt i artikkel 10 og tankefriheten i artikkel 9 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det er ingen motsetning mellom retten til tankefrihet, opplysning og ytringsfrihet. 

Regjeringen forsvarer alltid ytringsfriheten. I 2016 la regjeringen fram en strategi for det internasjonale arbeidet for å fremme ytringsfrihet. De siste årene har regjeringen bevilget over 70 millioner kroner årlig til dette arbeidet. Midlene går bl.a. til Unesco, norske og utenlandske frivillige organisasjoner, og medieorganisasjoner. Utenriksdepartementet starter nå arbeidet med å fornye strategien for Norges internasjonale ytringsfrihetsarbeid. I den vil beskyttelse av ytrere fortsatt ha høy prioritet. I tillegg kan det nevnes at regjeringen nylig opprettet en ytringsfrihetskommisjon, som skal se på ytringsfrihetens vilkår i Norge. Regjeringen har også nylig tatt initiativ til å gi demokrati og menneskerettigheter, deriblant ytringsfrihet, en mer fremtredende plass i de nye læreplanene. Demokrati og menneskerettigheter som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet.

Terrorangrepet mot den franske læreren Samuel Paty hadde islamistisk motiv, og var ikke bare et avskyelig angrep mot ham som lærer. Det var et angrep på helt grunnleggende demokratiske verdier og prinsipper, på ytringsfriheten, på opplysningsfriheten og på skolen som arena for læring.

Samuel Paty var en lærer som gjorde jobben sin, og underviste om viktigheten av ytringsfrihet, tankefrihet og religionsfrihet, kritisk tenkning og respekt for andres rettigheter og friheter.

I uttalelsen etter angrepet skrev både statsministeren og jeg at «vi må stå sammen mot angrep på tankefrihet og opplysning». En viktig del av barns ytringsfrihet er etter barnekonvensjonen friheten til å søke, motta og meddele opplysninger og idéer av ethvert slag. Dette omfatter også friheten til å få opplæring i kritisk tenkning og respekt for andres rettigheter og friheter. Dette var bakgrunnen for formuleringen, og jeg vil ikke akseptere premisset at dersom man ikke eksplisitt omtaler alt man er for, så er man imot. Representanten tolket dette som at jeg ikke mener at angrepet er et angrep på ytringsfriheten. Det er en tolkning som er helt uten rot i virkeligheten.

Selvsagt er denne grusomme terrorhandlingen også et alvorlig angrep på ytringsfriheten. Ikke bare for Samuel Paty og hans elever, men for oss alle. Ytringsfriheten er en helt grunnleggende forutsetning for vårt demokrati, og derfor er vern av ytringsfriheten og de som ytrer seg en sentral prioritering for regjeringen.

Det er svært urovekkende at ytringsfriheten er under økende press internasjonalt, også i etablerte demokratier i Vesten. Vi må aldri la åpen debatt, refleksjon og ytring stoppes av vold og terror. Vi må tvert imot stå sammen mot de kreftene som sto bak angrepet. Vi må verne om retten til å ytre seg – og om viktigheten av å lære barn og unge respekt for ytringsfriheten.