Svar på spørsmål om støtte til arbeid for menneskerettigheter og ytringsfrihet

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) om hvordan statsråden tenker at man styrker arbeidet for menneskerettigheter og ytringsfrihet i utlandet samtidig som man kutter denne viktige økonomiske støtten drastisk.

Skriftlig spørsmål nr. 2237(2021-2022).
Datert 03.06.2022

Fra representanten Rasmus Hansson (MDG): 
Amnesty har reagert sterkt mot regjeringen etter kutt i støtte på 136 millioner i RNB til arbeidet for menneskerettigheter og ytringsfrihet globalt. Statsråden uttalte i svar til kritikken på Dagsrevyen 31.05 at hun mener regjeringen styrker arbeidet for menneskerettigheter og ytringsfrihet internasjonalt når de nå kutter støtten. Hvordan tenker statsråden at man styrker arbeidet for menneskerettigheter og ytringsfrihet i utlandet samtidig som man kutter denne viktige økonomiske støtten drastisk?

Utenriksministerens svar:
Russlands angrepskrig mot Ukraina medfører enorme behov for bistand på kort og lang sikt, både humanitært og til gjenoppbygging. I tillegg har krigen skapt en flyktningkrise. Dette er en spesiell og krevende situasjon som fordrer ekstraordinære tiltak for å beskytte flyktninger fra Ukraina.

Slik det har vært gjort tidligere, vil enkelte av utgiftene til å støtte ukrainske flyktninger etter ankomst i Norge måtte dekkes over bistandsbudsjettet. Forslag til omprioriteringer i revidert budsjett omfatter mange poster, deriblant den målrettede støtten til menneskerettigheter (kapitel 152 Menneskerettigheter, post 70 Menneskerettigheter).

Vi skal fremdeles bruke over en halv milliard kroner på målrettede menneskerettighetstiltak (535,5 millioner kroner etter kutt). Omprioriteringen vil imidlertid få konsekvenser for den finansielle støtten til menneskerettigheter, inkludert ytringsfrihet. Jeg forstår at dette oppleves som krevende for berørte partnere som må tilpasse seg til en endret budsjettsituasjon.

Samtidig har satsingen på det  normative og politiske arbeidet med menneskerettigheter og ytringsfrihet høy prioritet, i tråd med regjeringens politiske plattform. Et eksempel på at arbeidet styrkes gjennom oppfølgingen av strategien for ytringsfrihet i utenriks- og utviklingspolitikken, er Norges nylige medlemskap i Media Freedom Coalition, et samarbeid mellom over 50 land og sivilt samfunn for pressefrihet. Et annet eksempel er innsatsen for å styrke beskyttelsen av menneskerettighetsforsvarere i konfliktsituasjoner, inkludert kvinnelige menneskerettighetsforsvarere.

Vi har satt dette høyt på dagsordenen i vårt arbeid i Sikkerhetsrådet. Norge tok blant annet initiativ til et høynivåmøte avholdt i januar for å sette søkelys på hvordan kvinner utsettes for vold, trusler og represalier når de deltar i freds- og sikkerhetsarbeid. Et eget finansvindu til forsvar for kvinnelige menneskerettighetsforsvarere og deres fortsatte arbeid er etablert med midler fra Norge gjennom FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (Women, peace and humanitarian fund). Vi fremmet også en egen resolusjon i FNs menneskerettighetsråd som anerkjenner det viktige arbeidet til menneskerettighetsforsvarere i konfliktsituasjoner for å avdekke menneskerettighetsbrudd og -overgrep, og bidra til mer inkluderende og bærekraftige fredsløsninger. Resolusjonen ble vedtatt i april. Vi følger aktivt opp det amerikanske «Summit for Democracy»-initiativet fram mot neste toppmøte, hvor Norge skal lede en arbeidsgruppe om sivilt samfunn.