Svar på spørsmål om menneskerettighetssituasjonen i Swaziland

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Børge Brendes svar på spørsmål fra representanten Åsmund Aukrust (Ap) om menneskerettighetssituasjonen i Swaziland.

Skriftlig spørsmål nr. 1011 (2013-2014).
Datert 20.06.2014

 

Fra representanten Åsmund Aukrust (Ap) til utenriksministeren:  

Swaziland helt sør i Afrika. Landet klassifiseres som et absolutt monarki som bryter menneskerettigheter som ytrings- og organisasjonsfrihet. Den politiske opposisjonen møtes med fengsling og vold. Det er nå et økende press mot opposisjonen. Tidligere i år ble både lederen for Swayoco (Maxwell Dlamini) og lederen for Pudemo (Mario Masuku) arrestert etter brudd på Swazilands terroristlov. Hva synes ministeren om menneskerettighetssituasjonen i Swaziland og hvordan jobber regjeringa for politiske fanger?

 

Utenriksministerens svar:  

Menneskerettighetssituasjonen i Swaziland er bekymringsfull. Den swasiske staten har store fullmakter i lovverket, som de bruker til å gripe inn overfor det de vurderer som en trussel overfor det eksisterende regimet. Terrorlovgivningen fra 2008 gir politiet store fullmakter.

Politiske partier kan i prinsippet etableres, men ikke konkurrere i valg. Swasisk valgsystem er basert på individuell deltakelse. Partipolitisk organisering er derfor vanskelig. I mangel på partipolitisk opposisjon blir gjerne fagbevegelsen ansett som den politiske opposisjonen.

Men heller ikke fagbevegelsen har det enkelt. Organisasjonsfriheten brytes jevnlig ved at politiet hindrer eller avbryter fredelige møter og demonstrasjoner, og utøver kontinuerlig overvåking av store deler av sivilsamfunnet. Den største fagforeningen sliter fremdeles med å få formalisert sin registrering. Selv om ILO-konferansen i juni 2013 ikke opprettholdt en spesialparagraf om Swaziland for brudd på artikkel 87 i ILO-konvensjonen – retten til fri organisering – er situasjonen fremdeles alvorlig og uavklart.

Det er lite rom for frie ytringer i Swaziland. Staten dominerer kringkasting og aviser, og det utøves både sensur av og selvsensur i mediene. Frittalende journalister, mediefolk og sivilsamfunnsaktivister blir utsatt for trusler og overvåking. Arrestasjonene av Maxwell Dlamini og Mario Masuko føyer seg inn i rekken av vilkårlige arrestasjoner av profilerte menneskerettighetsaktivister, demokratiforkjempere og medlemmer av reformbevegelsen.  

Den swasiske grunnloven styrker i teorien rettighetene til kvinner, barn og funksjonshemmede. Lovverket er imidlertid ikke justert i samsvar med dette. Et grunnleggende problem er eksistensen av både et sivilt og et tradisjonelt rettssystem. Det siste definerer gifte kvinner som umyndige. Grunnloven beskytter heller ikke homofiles rettigheter.

Norge har ikke diplomatisk representasjon i Swaziland og har derfor begrensede muligheter til løpende konkret engasjement når det gjelder forholdene i landet. Vi følger imidlertid med på utviklingen og benytter oss av de kanaler vi har til rådighet til å ta opp kritikkverdige forhold. Norges honorære konsul i Swaziland tok opp fengslingen av menneskerettighetsadvokat Thulani Maseko og redaktøren i den uavhengige avisen The Nation, Bheki Makhubu, i møte med det swasiske utenriksministeriet i mai i år. Masuko og Makhubu er tiltalt for forakt for retten etter å ha publisert artikler som var kritiske til Swazilands rettsvesen. Senest under ILOs konferanse 28. mai – 12. juni i år sluttet Norge seg til EUs innlegg som uttrykte sterk bekymring over bruddene på en rekke menneskerettigheter i Swaziland. Også i dette innlegget ble Masuko og Makhubus sak tatt konkret opp.