Forsiden

Sykehustalen 2023

God formiddag, alle sammen.

Det har vært noen veldig annerledes år.

Pandemi. Krig i Europa. En urolig verden.

Økte strømpriser, økte matpriser, økte drivstoffpriser.

Det har vært – og det er fortsatt – en krevende tid.

Og krevende tider stiller krav til ledelse.

Som øverste leder for helse- og omsorgstjenesten kjenner jeg på en stolthet for tjenesten vår. En stolthet for fagfolkene som utgjør den.

Jeg har besøkt mange sykehus og tjenester, og møtt fagfolk som jobber godt og innovativt, og som har vist fleksibilitet i møte med store utfordringer.

Jeg treffer utrolig mange dyktige og motiverte fagfolk og ledere, som opplever at oppgavene er omfattende og ofte komplekse. Fagfolk som er stolte av å jobbe i en av verdens beste helsetjenester.

I et intervju med FriFagbevegelse i juli sa Åsta Catrine Lindmo, som er portørlærling på St. Olavs hospital, at det er her hun vil bli:

– Arbeidsmiljøet her er inkluderende og jeg har blitt tatt så godt imot i praksisen min.

Det varmer en helseminister sitt hjerte.

Vår felles helsetjeneste er god. Det vet vi. Men det er en skanse som må forsvares hver eneste dag.

Å beholde fagfolkene i sykehusene – og rekruttere nye fagfolk – er en viktig del av det. Jeg har sagt det mange ganger, og gjentar det gjerne:

Fagfolkene er livsnerven i helsetjenesten.

***

Regjeringa vil styrke vår felles helsetjeneste for fremtiden.

Endringer i samfunnet gjør at tjenestene må leveres på nye måter.

Målet er å legge enda bedre til rette for god bruk av fagfolkene sin kompetanse ved hjelp av teknologi, oppgavedeling, forskning og arbeidsbesparende innovasjoner over hele landet. Sånn at vi kan gi bærekraftige helsetjenester.

Dette arbeidet må skje i et samarbeid mellom de ulike tjenestenivåene, fagfolkene, helsenæringen, akademia og pasientene våre.

Her i Midt-Norge innføres Helseplattformen. Dessverre har innføringsperioden her ved St. Olavs hospital gitt større utfordringer enn det som var forventet, og jeg har stor forståelse for at det skaper utrygghet for pasienter, pårørende og fagfolk.

Jeg vil berømme dere her på sykehuset – som i tillegg til alt annet også må håndtere dette.

Og så vet jeg at det jobbes med tiltak og feilretting, og dette er ting som blir tatt på alvor. Et felles journalsystem skal bedre samhandlingen mellom kommuner og sykehus, og det trenger vi å lykkes med.

***

Jeg vet at dere som jobber i vår felles helsetjeneste over hele landet har håndtert pandemi i nesten tre år. Jeg vet at dere har jobbet mye. Ikke bare har det vært lange dager, men koronahverdagen har også vært uforutsigbar og krevende.

Alle helseregionene opplever nå krevende økonomiske tider. Det skyldes i stor grad den sterke og uventede prisstigningen. I tillegg var driften i sykehusene også i fjor påvirket av pandemien, og vi ser at situasjonen akkurat nå med mange innleggelser på grunn av luftveisinfeksjoner innebærer en betydelig belastning.

Derfor skulle jeg ønske at jeg stod her med løfter om mer penger – og lysere tider.

Men jeg må være ærlig på den krevende økonomiske situasjonen vi står i nå, og at reduserer handlingsrommet i sykehusene. Vi er klar over at denne situasjonen gjør det vanskelig for sykehusene å planlegge.

For første gang på lenge synker den offentlige pengebruken, og vi bruker mindre fra oljefondet vårt.

Den høye inflasjonen er utfordrende for økonomien i Europa og i store deler av verden. Renteøkning påvirker også økonomien i helsetjenesten.

Også i fjor hadde vi en usikker situasjon. Vi måtte komme med tilleggsbevilgning i januar, mer i revidert nasjonalbudsjett i juni og også en økning i nysalderingen på slutten av året, for å møte utfordringene på riktig måte.

Også i år vil vi følge riktig nøye med.

Det betyr at vi må bli tydeligere på at vi ikke kan gjøre alt.

Det innebærer vanskelige prioriteringer i tiden som kommer. Utfordringene i sektoren handler imidlertid ikke bare om økonomi, men òg at det vil bli enda mer krevende å skaffe nok fagfolk.

Vår aller viktigste ressurs.

***

Vi skal gi gode og forsvarlige spesialisthelsetjenester til Norges befolkning også i 2023.

Til tross for en krevende økonomi må sykehusene prioritere det viktigste, nemlig å fortsatt sikre god behandling og oppfølging av pasientene og deres pårørende. Samtidig må vi beholde de dyktige fagfolkene i tjenestene.

Helseregionene må vurdere om den økonomiske situasjonen betyr at nye, større investeringer og vedlikehold må utsettes, og om det er behov for å gjøre endringer som bevarer eller styrker et likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud.

Jeg vil derfor be helseregionene om å se på hva de kan gjøre mindre av.

De skal blant annet kartlegge variasjon i bruken av laboratorie- og røntgentjenester, og sette i verk tiltak for å redusere overforbruk av disse tjenestene. De skal også revurdere og se på hvilke behandlingsmetoder som kan utfases. Den dyreste og mest risikable behandlingen er den med dårlig effekt.

Gode prioriteringer gir bedre handlingsrom i en tid hvor budsjettene er stramme.

Helse Nord står i en særlig krevende økonomisk situasjon der de over lang tid har hatt en drift som ikke har vært tilpasset de økonomiske rammene.

I foretaksmøte med Helse Nord har jeg gitt et eget oppdrag om at de skal se på funksjons- og oppgavedeling for å sikre en bærekraftig drift og sterkere fagmiljøer.

For at Helse Nord skal kunne realisere vår felles helsetjeneste er det avgjørende at økonomien kommer under kontroll. 

Vi vet at det her blir en krevende oppgave for våre folk i nord.

Men det er ingen vei utenom.

Og selv om situasjonen oppleves krevende flere steder, må vi huske på alt det gode arbeidet som gjøres. Vi er en stor sektor som også har muligheter til endring – og til å fortsatt ivareta pasientene på en god måte.

***

Oppdragsdokumentet for 2023

Så til oppdragsdokumentet for i år.

Vi viderefører våre tre hovedmål som helseforetakene skal innrette sin virksomhet etter i året som kommer:

  1. De skal prioritere psykisk helse og rus. 
  1. De skal styrke forskning, innovasjon og kompetanse – og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet. 
  1. De skal sørge for rask tilgang til helsetjenester og gode pasientforløp.

La meg si litt mer om disse tre målene.

Psykisk helse og rus

Alle mennesker har like pasientrettigheter, uansett om de har en somatisk eller psykisk sykdom, rus- eller annen avhengighet.

Det er behov for en særlig innsats for å styrke tilbudet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser, som også kan ha ruslidelser.

De regionale helseforetakene har gjort analyser som viser at det har vært en stor økning i henvisninger til BUP. Flere unge blir innlagt med alvorlige spiseforstyrrelser og det er behov for økt kapasitet over tid.

Analysene viser også at det er behov for en særlig satsing på hele behandlingsforløpet for pasienter med alvorlige psykiske lidelser.

Det gjelder døgnkapasitet, polikliniske og ambulante tilbud.  

Vi legger derfor inn 150 millioner kroner til døgnbehandling psykisk helsevern for barn, unge og voksne i 2023, og er tydelige på prioriteringen av psykisk helsevern.

I år videreføres også ordningen med å tilby vurderingssamtale til alle barn og unge som henvises til psykisk helsevern.

Det er en satsing som krever samarbeid med kommunen, sånn at de som ikke trenger spesialisthelsetjenester får oppfølging i kommunen, når det er behov for det.

Óg det følger vi også opp med å styrke lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus i kommunene med 150 millioner kroner i år.

***

Behandlere og ledere melder om at rapporteringsbyrden har økt og tar mye av tiden som kunne vært brukt til pasientbehandling. Og det ønsker vi å endre.

Ifølge Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester i 2021, opplyser flere av lederne i BUP at de må forholde seg til et omfattende system med registreringer og målinger, og at arbeidspresset på behandlerne blir stort.

Vi ønsker at fagfolkene skal bruke mer av tiden sin på pasientene og mindre tid på unødvendig rapportering. Derfor ber vi de regionale helseforetakene om å gjennomgå rapporteringskravene i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Hensikten er at rapporteringen skal bli mer effektiv og til nytte, og at vi slutter med det som er unødvendig rapportering.

***

Forbedre kvaliteten og pasientsikkerheten

Til dere fagfolk; dere jobber i en av verdens beste helsetjenester. Det skal vi fortsatt være. Det krever nytenkning og omstillingsevne, men det krever også systematisk arbeid med forskning, innovasjon, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Det skjer mye godt i norske sykehus. Men noen ganger går det også galt. Fagfolk skal oppleve at det er trygt å si fra om forhold som svekker pasientsikkerheten, og at de blir ivaretatt og fulgt opp.

Fagfolk må også si fra om det som er ‘råbra’. Begge deler er utrolig viktig for læring og forbedring.

Et eksempel på god delekultur er det nasjonale ressursmiljøet som har vokst frem på skuldrene til Nasjonal kompetansetjeneste for Tverrfaglig spesialisert rusbehandling – TSB. De er i gang med å bygge sin egen TSB-skole, som er felles for hele fagfeltet. Og sånn bidrar de til at pasienter med ruslidelser møter kompetente og oppdaterte fagfolk som gir god pasientbehandling. 

Åpenhet om det som går galt og det som går bra forutsetter det som heter psykologisk trygghet. Det er en lederoppgave som må prioriteres fordi det kommer både ansatte og pasienter til gode. Derfor skal helseforetakene også i 2023 videreføre arbeidet med å se arbeidsmiljø og pasientsikkerhet i sammenheng.

***

Norge er et av verdens tryggeste land å føde i, og det skal det fortsatt være. Svangerskaps- og fødselsomsorgen her i landet holder høy kvalitet i internasjonal sammenheng.

Men fordi det har kommet kritikk fra faglig hold vil jeg be sykehusene se på finansieringen av den spesialiserte fødselsomsorgen, for å sikre at inntekts- og budsjettmodeller understøtter tjenesten på ønsket måte.

Samtidig er vi nødt til å fortsette å øke antall utdanningsstillinger for jordmødre.

Regjeringen prioriterer derfor jordmorutdanning, også i et strammere budsjett.

I fjor økte vi antall utdanningsstillinger for spesialsykepleiere og jordmødre med 200. I år prioriterer vi 199 millioner kroner til å videreføre økningen i utdanningskapasitet.

Vi har tildelt flere studieplasser til sykepleierutdanning, og bedt om at spesialsykepleierutdanning prioriteres så langt det er mulig.

I tillegg til dette, styrker vi ordningen for allmennleger i spesialisering (ALIS) med 200 millioner kroner. Vi tar nå kraftige grep for å gjøre fastlegeordningen bærekraftig, men også attraktiv for nye leger. Vi øker basisfinansieringen kraftig med en helårseffekt på en knapp milliard.

En stabil fastlegeordning er også utrolig viktig for sykehusene.

***

Strategi for persontilpasset medisin

Senere i dag lanserer vi regjeringen sin strategi for persontilpasset medisin. Visjonen er at persontilpasset medisin er en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten. Målet er bedre helse og mestring gjennom livet.

Vår felles helsetjeneste skal være i front faglig, og pasienter over hele landet skal kunne ta del i de mulighetene som ligger i persontilpasset medisin. Det vil kunne gi flere pasienter mer målrettet og effektiv forebygging, diagnostikk og behandling.

***

Rask tilgang og sammenhengende pasientforløp

Gjennom årets oppdragsdokument ber jeg sykehusene prioritere forsterket innsats for sårbare barn og unge.

Jeg ber dere om å ha særlig oppmerksomhet på og følge opp sårbare barn og unge gjennom helsesatsingen i barnevernet, flere medisinske undersøkelser i Statens barnehus, tiltak for å avdekke omsorgssvikt og barnemishandling – og en styrking av barnepalliative team.

De barnepalliative teamene er styrket med 30 millioner kroner for å sikre et likeverdig tilbud for barn med livstruende eller livsbegrensende sykdom og deres familier i hele landet.

Vi vet at pandemien særlig fikk konsekvenser for barn og unge, og fra helsesiden må vi bidra til å forbedre situasjonen for de aller mest utsatte.

For dette året er målet at gjennomsnittlig ventetid ikke skal øke sammenlignet med i fjor, og på sikt skal ventetidene ned. 

***

Rekruttere og beholde fagfolk

I den krevende tiden vi er i, må vi styrke og verne om vår felles helsetjeneste. Det er viktig at helsetjenesten klarer å rekruttere og beholde fagfolk. Den offentlige helsetjenesten skal være en attraktiv arbeidsplass.

Dere fagfolk må få tid og rom til å gjøre den jobben dere er ansatt for. Dere må oppleve at jobben gir mening. Det handler om faglig frihet, god ledelse og muligheten til å ta ansvar. Tillitsreformen er et av svarene våre for å få til dette.

Min oppgave er å sørge for at vi har god og tilgjengelig helsehjelp i hele landet - at tjenestene er trygg og av god kvalitet.

For fellesskapet er det viktig at de som er utdannet til helse- og omsorgsyrker, jobber med å behandle og hjelpe pasienter og deres pårørende.

***

Vår aller knappeste ressurs er kompetente fagfolk. Demografien forteller oss at vi kommer til å trenge hver eneste helsearbeider som er tilgjengelig i årene framover.

Dette er en prioriteringsdebatt vi ikke kan sette til side. Fagfolkene sin kompetanse må brukes rett, og kompetansen må utvikles i takt med tjenesten, pasientene og deres pårørende sine behov.

Sykehusene må bli langt mindre avhengige av bemanningsbyråer og innleide vikarer. Det å betale mer for samme type fagfolk gjennom byråene, enn om de hadde vært ansatt på sykehuset. Det må vi rett og slett bare ha en slutt på.

Vi må investere i de fagfolkene vi har, og ikke i fordyrende mellomledd.

Derfor ber jeg de regionale helseforetakene om å foreta en kritisk gjennomgang av behovet for innleie, med sikte på å redusere det omfanget betydelig.

***

Jeg ber også de regionale helseforetakene om å utarbeide en årlig felles rapport om personell, kompetanseutvikling og utdanning. Den skal blant annet inneholde tiltak og gode eksempler for å kunne rekruttere, videreutvikle og beholde fagfolk.

Den skal ha en nasjonal oversikt over behov for legespesialister, ABIOK-sykepleiere og jordmødre i spesialisthelsetjenesten. Og den skal ses i lys av den faglige utviklingen, utdanningskapasitet og avgang i tjenesten. Dette er noe blant annet Norsk Sykepleierforbund har etterspurt i mange år.

Vi må gjøre mer for å beholde fagfolk vi allerede har i sykehusene, og gjøre tilpasninger sånn at det er attraktivt for fagfolk å jobbe i vår felles helsetjeneste.

For det skal det være!

***

Helsepersonellkommisjonen skal sørge for en helhetlig og kunnskapsbasert vurdering av behovene for fagfolk og kompetanse frem mot 2040.

Kommisjonen skal foreslå treffsikre tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifiserte fagfolk i hele landet, for å møte utfordringene våre både på kort og lang sikt.

De skal legge frem sin utredning 2. februar i år. Jeg ser veldig frem til å motta den, og til spennende og gode diskusjoner med blant annet Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Fagforbundet, Delta, Psykologforeningen og mange, mange flere.

Dette arbeidet blir viktig å følge opp videre, og det blir helt avgjørende for en bærekraftig helsetjeneste i verdensklasse. Vår felles helsetjeneste.

***

Mange av dere vet også at vi jobber med en ny nasjonal helse- og samhandlingsplan. Den skal blant annet bidra til å realisere regjeringen sitt mål om gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester, og bærekraftig og rettferdig ressursbruk.

Samhandling er ikke et mål i seg selv, men det er helt nødvendig for å sikre gode tjenester i hele landet. Ressursene må finne hverandre – effektivt og sømløst.

I vår felles helsetjeneste skal de som bruker tjenestene og pårørende ha gode muligheter for medvirkning. Det er ikke bare en lovfestet rettighet som er viktig for den enkelte, men det gir også verdifulle bidrag til kunnskapsbasert praksis og kvalitetsutvikling i helsetjenesten.

Alle regioner og helseforetak har brukerutvalg som jeg ber dere lytte godt til. Jeg ønsker også å gi brukerne av helsetjenestene en enda tydeligere stemme i departementet, i tillegg til kontaktforum hvor pasientorganisasjonene er representert.  

Vi har opprettet et Pasientpanel, som skal hjelpe oss med å forstå utfordringene pasienter har i møte med helsetjenesten, til bruk i arbeidet med Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Kanskje kan også noen ting løses enkelt - uten de lange prosessene og utredningene?

Rett før jul hadde jeg et godt og lærerikt møte med Pasientpanelet. De fortalte at det ofte glipper, spesielt i overgangen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Solveig fortalte at fastlegen hennes ikke hadde fått informasjon fra undersøkelsen hun hadde hatt på sykehuset, så hun måtte selv fortelle hva de hadde funnet ut der. En gjenganger, vil mange si.

Kari opplevde at kjernejournalen hennes ikke var oppdatert med at hun fikk cellegift, så hun måtte henge en lapp på kjøleskapsdøra sånn at ungene i familien kunne informere fagfolk om det ble nødvendig i en nødsituasjon.

Både hun og David, en annen i panelet, syntes det var tungt at de selv som pasienter må være informasjonsbærere.

Vi ser på flere grep som kan gi mer sammenhengende pasientforløp, og det er også naturlig å se arbeid og helse mer i sammenheng. Dette arbeidet på tvers av sektorer må styrkes, sånn at vi fra helsesiden bidrar i større grad til å inkludere flere i arbeid og aktivitet.

Pasientsentrerte helsetjenesteteam var det første Solveig tok opp på møtet i Pasientpanelet. Det er team ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø som følger pasienten fra sykehuset, og som overfører kompetanse til kommunehelsetjenesten når pasienten skrives ut. Og når jeg snakker med sykehusene om dette, sier alle at det er noe de vil ha mer av. Men de mangler verktøyene for å få det til. 

Helsedirektoratet skal utrede hvordan finansieringsordningene bedre kan understøtte mer sammenhengende pasientforløp, gjennom for eksempel teambasert oppfølging og samlokaliserte tilbud mellom sykehus og kommuner.

***

Vår felles helsetjeneste utvikles i samspill mellom fagfolk, pasientene, pårørende, forsknings- og innovasjonsmiljøer og næringslivet som leverer ulike løsninger for tjenesten.

Vår felles helsetjeneste betyr at vi skal bruke ressursene på gode helsetjenester til alle. De skal brukes på å gjøre den offentlige helsetjenesten trygg og tilgjengelig for pasientene, og til den mest attraktive arbeidsplassen til fagfolkene våre.

Samarbeid med private behandlere skal være avtalebasert, med kvalitet og forutsigbarhet for både pasienter og behandlere.

Når vi opplever krevende tider, så må vi huske på at vi har klart oss gjennom en pandemi, den snudde opp ned på tilværelsen fra en dag til neste.

Vi er nå midt inne i en sesong med mange luftveisinfeksjoner, inkludert korona, og det er ikke sikkert at vi har nådd toppen. Det er sykehusene beredt på, men det er klart det er krevende. Leve med-strategien for korona-pandemien legger viktige føringer for beredskapen, og erfaringene fra pandemihåndteringen er helt avgjørende.

Folk flest opplever ikke den samme helsetrusselen nå som for tre år siden, da covid-19 var et nytt og ukjent virus og vi ikke var vaksinert.

***

Kjære alle sammen,

I året som kommer legger vi frem mange stortingsmeldinger og planer fra mitt departement som henger nøye sammen. Folkehelsemeldingen, opptrappingsplanen for psykisk helse, helseberedskapsmeldingen, regjeringen sin eldresatsing og nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Mitt mål er at vi skal ruste vår sektor for framtida. Og de store arbeidene vi er i gang med skal legge rammene for vår felles helsetjeneste.

På tross av krig i Europa og mangel på fagfolk skal vi klare å bevare tilliten folk har til den offentlige helsetjenesten.

Vi skal fortsette arbeidet med å forsterke og forbedre verdens beste helsetjeneste.

Og jobbe for god helse og livskvalitet til alle.

Dette står vi sammen om.

***

Tusen takk for oppmerksomheten. 

Nett-tv Sjukehustalen 2023

Se sendingen her

Se sendingen her