Seksualisert vold i Syria: Noe ingen tør å fortelle om

2. mai arrangerte Norge et møte i Genève om hvordan man bedre kan hjelpe personer som er utsatt for seksualisert vold i Syria. På møtet deltok de største humanitære aktørene, sentrale giverland og land i regionen.

2. mai arrangerte Norge et møte i Genève om hvordan man bedre kan hjelpe personer som er utsatt for seksualisert vold i Syria. På møtet deltok de største humanitære aktørene, sentrale giverland og land i regionen. Møtet ble ledet av Aud Lise Norheim, ekspedisjonssjef i UDs avdeling for FN, fred og humanitære spørsmål. 

– Dette er den største humanitære katastrofen siden den kalde krigens slutt. Det er en åpenbar mangel på respekt for humanitære prinsipper fra begge parter, sier Norheim. 

Krigen i Syria har påført sivilbefolkningen voldsomme lidelser. Nesten syv millioner mennesker har akutt behov for nødhjelp, i overkant av tre millioner av disse er barn. Frykten for seksualisert vold sies å være en viktig grunn til at folk flykter. Det er stor usikkerhet om omfanget av overgrep og om partene bruker seksualisert vold systematisk for å terrorisere sivile og drive dem på flukt. Det er imidlertid bekreftet at Assad-regimet utøver seksualisert tortur mot menn og kvinner i fangenskap. 

Fra møtet i Genève om hvordan ofre for seksualisert vold i Syria best kan hjelpes. (Foto: UD)

Det er vanskelig å utvikle helsetilbud og andre tjenester for overlevende, ifølge FN-aktørene som deltok på møtet. Dette skyldes ikke minst at det i denne del av verden er et enormt stigma knyttet til denne typen overgrep. Overlevende risikerer å bli utsatt for tvangsekteskap eller såkalt ”æresdrap” dersom voldtekten blir kjent. Dette er et problem nesten ingen tør å fortelle om.

Rykteflommen er likevel massiv, fortalte en FN-representant på møtet. Erfaringene fra felt er at ofrene ikke tør oppsøke helsetilbud som kun retter seg mot overlevende etter seksualisert vold. Støtte må isteden gis sammen med andre tjenester slik at overlevende ikke blir utpekt i lokalmiljøet. Det gjelder særlig gutter og menn som er utsatt for seksualisert vold. 

Langsiktig innsats og koordinert handling må til dersom en skal nå frem til overlevende og samtidig dokumentere overgrep slik at gjerningspersonene senere kan straffeforfølges.