Historisk arkiv

Radisson Blu Scandinavia, Oslo

Tale: Veterinære fagdager 2011

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Kjære alle sammen.

Tidligere innledere har nettopp fortalt oss om det viktige arbeidet som veterinærprofesjonen har stått for siden Ludvik den femtendes tid i Frankrike.

Ved et jubileum som dette er det naturlig både å se tilbake og tenke framover.

Det er spurt om hvordan jeg synes veterinærfaget i Norge framstår i dag, og hvilke forventninger jeg har til profesjonen for framtida.

Det skal jeg gjøre. Jeg vil starte i nåtiden.

Deres jubileum finner sted i en tid hvor vi ser alvorlige utfordringer i forhold til matsikkerhet: Det kreves et sterkt internasjonalt engasjement.

Matsikkerhet og handelspolitikk

Klimaendringer, befolkningsøkning og globalisering truer matsikkerheten.

I dag er det nesten en milliard mennesker som sulter i verden.

I følge Verdens matvareorganisasjon FAO vil verdens befolkning øke med 50 % frem mot 2050. I samme periode vil det være nødvendig å produsere 70 % mer mat, dersom alle skal få nok.

Også i Norge blir vi flere.

Statistisk sentralbyrå anslår at det innen 2030 vil være 20 % flere mennesker i Norge.

Sult og underernæring i verden er et fordelingsproblem, men også et ressurs- og produksjonsproblem.  Klimautfordringen og presset på naturressursene gjør framtidig matforsyning til en stor utfordring.

Globalt har prisene på mat denne vinteren vært de høyeste som noen sinne er målt. De siste årene har vi opplevd store og raske svingninger.

Ustabiliteten forventes å vedvare.

Prisene forventes å være på et høyere nivå enn det vi har vært vant til det siste tiåret. 

Den eneste sikre strategien i disse usikre tidene er å bygge den nasjonale og den internasjonale landbrukspolitikken på ett viktig prinsipp:

Alle land må utnytte sine naturgitte forutsetninger for matproduksjon. Vi må utnytte alle ressursene og vi må utnytte ressursene der de finnes.

Derfor skal nasjonal matproduksjon være et fundament for vår egen matsikkerhet.

Når befolkningen i Norge øker, må vi produsere mer mat.

Samtidig er det et fakta at det ikke er alle typer matproduksjon som egner seg i Norge.

Vi importerer om lag halvparten av maten vi spiser.  

Derfor er vi også avhengig av handel. Vi trenger velfungerende handelssystemer.  

Som dere forstår: Når jeg snakker om matsikkerhet, mener jeg både matforsyningssikkerhet og mattrygghet. 

Mattrygghet er et tema som opptar veterinærene. Men for en som sulter blir nok mattryggheten mindre viktig, isolert sett.  

Men mattryggheten blir ikke mindre viktig for samfunnet, tvert i mot! Matforsyning og mattrygghet henger nøye sammen.  

God dyrehelse er grunnlaget både for mattrygghet og en kostnadseffektiv og bærekraftig matproduksjon.  

En stor andel av det globale potensialet for matproduksjon går i dag tapt pga dyresykdommer, og Norge må ta et større globalt ansvar ved å bidra internasjonalt på dette området. 

Klimaendringer, globalisering og forflytning av personer dyr og varer er forhold som gir store utfordringer i forhold til dyrehelse og folkehelse. 

Danske tall viser at 20 prosent av den animalske matvareproduksjonen går tapt på grunn av sjukdom. 

Opp mot 75 prosent av de infeksiøse sjukdommene er et felles problem for dyr og mennesker. Verken veterinærer eller leger kan håndtere denne samfunnsutfordringen alene. Det er viktig å se ut over snevre faggrenser for å bryte smittekjedene. Jeg kommer tilbake til dette.  

Bare for få år siden tenkte industri og fagmiljøer her til lands på produksjonssjukdommer når man snakket om husdyrsjukdommer.  

Denne perioden ser ut til å være over. Verden har også på dette området rykket nærmere.  

Vi har hatt Blåtunge i Norge. For kort tid tilbake trodde vi ikke dette var mulig. Heldigvis er vi nå, takket være gode faglige vurderinger og tiltak, igjen kvitt denne sjukdommen. 

Afrikansk svinepest dukker opp nye steder i Russland, og stadig nærmere våre grenser. Utbredelsen utløser skjerpet overvåking på grenseovergangene.

Revens dvergbendelorm ble nylig påvist i Sverige og fører til forebyggende tiltak også hos oss. 

Nye sjukdommer avløser gamle. Dette har betydning for bekjempelsen. Et godt eksempel har vi fra kjøttkontrollen:

  • For ca 100 år siden ble kjøttkontroll etablert i Europa for å bekjempe tuberkulose. Nå er det helt andre zoonoser hos slaktedyra som er aktuelle, og en revisjon av kjøttkontrollen er derfor nødvendig.

Disse endringene i type utfordringer som jeg nå har nevnt, har ført til at en global strategi for bekjempelse er etablert: 

Vi vektlegger at forebygging er bedre enn behandling. 

Det er viktig å framskaffe solid informasjon i hele produksjonskjeden fra jord/fjord til bord.  

Vi snakker om ÉN HELSE ved at sunne dyr gir sunne mennesker. 

Begrepet ÉN HELSE bygger på en global strategi som baserer seg på samarbeid mellom alle aktører blant myndighetene og i næringslivet som er opptatt av å fremme dyrehelsen og folkehelsen.  

Dette er en strategi som vi i Skandinavia kanskje føler at vi nå får bekreftet er riktig: Her i nord har vi lenge hatt en tradisjon for å se på hele matkjeden fra fjord/jord til bord.  

Norge var tidlig ute med helsekort for ku. Næringenes egne helsetjenester, engasjerte veterinærer og et godt samarbeid mellom næring og forvaltning har bidratt til at vi har en dyrehelse å være stolt av. 

Ikke desto mindre viktig er det at vi bevisstgjør oss på å sette denne type tenkning ut i livet. 

Ved siden av dyrehelsa, så snakker vi om vår egen helse.  

Et godt samarbeid mellom veterinærene og lokal og nasjonal folkehelseforvaltning er derfor nødvendig. 

I denne sammenheng bør veterinærene, både offentlig ansatte og privatpraktiserende, være sentrale initiativtakere. 

En ny dyrehelselov er under utvikling i EU.  

Vi er opptatt av utviklingen av dyrehelsearbeidet i Europa fordi dette i neste omgang vil ha stor betydning for Norge. 

Vi legger vekt på å beholde handlingsrom for en strengere nasjonal og regional politikk på dette området. 

Et av denne regjeringens mål er at det skal være landbruk over hele landet. 

Der det drives husdyrbruk og akvakultur, vil det også være behov for veterinærer. 

Min appell i dag, og med tanke på hovedutfordringer for framtida, vil være at norske veterinærer med god og bred kompetanse motiveres til å bidra i utviklingen av en sunn og bærekraftig matvareproduksjon, både ute og hjemme.   

La meg derfor oppsummere:

Med MATSIKKERHET mener jeg det omfattende temaet som favner både MATFORSYNINGSSIKKERHET og MATTRYGGHET.  

MATTRYGGHET er et tema som opptar veterinærene, men isolert sett blir mattryggheten av mindre betydning dersom folk sulter. 

Da president Marie Modal undertegnet Bondelagets Budstikke 7. april, var budskapet,  -- jeg siterer: 

"Veterinærene skal arbeide for å skape forståelse for sammenhengen mellom god dyrevelferd, høy matkvalitet og riktige matpriser. Vi må produsere mest mulig mat her i Norge. Noe annet er uetisk!" 

Jeg registrerer dermed at veterinærforeningen er enig med meg i at matsikkerheten er et sentralt tema.  

Men når sa dere det sist slik at noen hørte det? 

Jeg utfordrer dere herved til å engasjere dere! Si mer om dette.  

Kan vi si at vi med vårt arbeid er med på å trygge matsikkerheten, så er det meningsfullt å gå på jobb. 

Dyrevelferdsmessige utfordringer

Veterinærene er dyras advokat. 

At en god dyrehelse er koblet til god dyrevelferd er en selvfølgelighet for de fleste. 

Men vi som er samlet her nå, vet at dyrevelferd betyr noe mer. 

Den nye loven om dyrevelferd legger vekt på prinsippet om at dyr har egenverdi og at det skal tas hensyn til dyrs naturlige behov.  

Egenverdi innebærer at dyr skal behandles forsvarlig og med respekt. 

Jeg er opptatt av at våre produksjonsdyr, kjæledyr og sportsdyr skal trives, og ha det godt, - ut over det å være fri for klinisk sjukdom og synlige sår. 

Enkelte ganger har jeg på følelsen at disse samfunnskravene kunne vært kommunisert sterkere fra veterinært hold. 

Budskapet må veterinærene formidle som veiledning til sine klienter. 

Veterinærene har god forståelse for dyrevelferd. 

De er vant til å vurdere dyrs livskvalitet, og å bistå dyreeiere ved vanskelige beslutninger. 

Det er også viktig at egen virksomhet utøves innefor rammen av god dyrevelferd. 

Samarbeid med andre fagmiljøer er nødvendig for å sikre en fullstendig tilnærming til dyrevelferd. 

Det vil ligge godt til rette for et slikt berikende samarbeid når veterinærmiljøene flyttes til Ås.  

Det forskes på og undervises i dyrs adferd både på Veterinærinstituttet ved Universitetet for Biovitenskap og ved Norges Veterinærhøgskole 

Et slikt samarbeid bør starte allerede nå, dersom det ikke allerede er etablert. 

Dyretragedier skal unngås.  

Ofte er veterinæren den personen som har et innblikk helt inn i dyreholdernes situasjon, og kan evne til å se uheldige dyrevernmessige forhold i sammenheng med personlige og samfunnsmessige sider.  

Jeg har fått meldinger om at Lovens bestemmelse om varslingsplikt ved tvilsomt dyrehold fungerer.  

Mattilsynet har lagt godt til rette for dette. 

Jeg har det siste året vært særlig opptatt av pelsdyr og hold av disse.   

Det er viktig at veterinærene har fokus på å ivareta dyrevelferd hos alle typer dyr. 

Det er også viktig å se ulike dyrehold i sammenheng selv om vi ikke kan rangere dyrevelferden med objektive og målbare kriterier pr i dag. 

Pelsdyrsaken mener jeg Landbruks- og matdepartementet har fulgt opp på en måte som legger til rette for vesentlig forbedring av dyrevelferden i denne produksjonen. 

Vi har fastsatt nye forskrifter basert på oppdatert kunnskap. 

Vi har bedt Mattilsynet prioritere tilsyn med pelsdyr og legge større vekt på uanmeldte inspeksjoner. Mattilsynet har også skjerpet virkemiddelbruken. 

Og vi har lagt press på næringa for å framtvinge forbedring. Her bidrar veterinærene aktivt i pelsdyrnæringens nye sertifiseringsordning. 

Menneskers forhold til dyr

Samfunnet har behov for å gjøre seg nytte av dyr, og det gjør vi på ulike måter. 

Vi holder dyr,

  • Som familiemedlemmer for selskap og hobby 
  • for matproduksjon
  • som tjenestedyr eller som annet næringsgrunnlag
  • eller som forsøksdyr for å bidra til å kurere eller forebygge sykdom hos mennesker

Og på grunn av folk flest sine ulike innganger til ulike dyrehold er det få områder på mitt område som landbruks- og matminister som er så mye diskutert: 

Vi har rovdyr kontra beitedyr. 

Vi har pelsdyrene. 

Og ikke minst jeg også en konflikt mellom den truede matiskkerhetssituasjonen og dyrevelferd:

  • Ved mangel på animalsk mat blir våre husdyr presset ytterligere. De skal yte mer i ennå mer intensive holdformer, og det avles mot effektivitet som et mer eller mindre ensidig hovedmål.
  • Sagt på en annen måte: I en situasjon med intensivert produksjon av animalsk mat, kan det bli DYRA som må ta regningen.

Ved siden av å lytte til forbruker- og næringsinteressene må jeg som politiker i disse debattene støtte meg på fagmiljøene innen dyrevelferd og adferdslære. 

Og deretter også lytte til min indre stemme før jeg fatter beslutninger. 

Sikkert er det at alle er opptatt av dyr. 

Folk bryr seg. 

LMD skal være et departement for hold av sports- og kjæledyr.  Og da ser vi særlig på helse, velferd og samfunnsnytte.

Barn og unge har godt av kontakt med dyr. Ulik fagekspertise understreker betydningen av den gleden og nytten som utløses. 

I dagens moderniserte samfunn har færre av oss mulighet for daglig omgang med produksjonsdyr.  Derfor kan en si at sports- og kjæledyr har en økt betydning i samfunnet. 

Et bredt veterinært engasjement blant barn og unge i sports- og kjæledyrsmiljøene er derfor gledelig. 

Vi har hunder i kriminal omsorg, rusmiddelomsorg og innen psykisk helsevern.  

Bruk av servicehunder til ulike formål er et område som stadig utvikles. 

I 2010 ble det etablert et forskningsprosjekt sammen med svenskene, som går på hest.  

I dette prosjektet inngår også hestens rolle for mennesket, samfunnet og miljøet blant de prioriterte områdene. 

Eksemplene viser at potensialet for slik samfunnsnyttig aktivitet ser vi er stort. 

At veterinærene engasjerer seg og stimulerer til aktivitet innenfor disse områdene, tror jeg blir godt mottatt i hele befolkningen.  

Ny hverdag, nye samarbeidspartnere

Etikk i de frie profesjoner er til stadighet gjenstand for samfunnsdebatt. 

Jeg spår at denne debatten vil være levende, også i åra framover. 

Jeg synes det er gledelig at temaet vies oppmerksomhet. 

Veterinærforeningen fortjener ros for ”profesjonsetiske retningslinjer” som de nylig har utarbeidet og sendt til sine medlemmer.  

Her minner dere om bestemmelsene i ”Lov om veterinærer.”  

Det gis gode ledetråder i forholdet til dyrene, dyreeierne og kollegene. 

Veterinærenes engasjement lokalt i kommunene bør kunne forsterkes.

Kommunene administrerer den kliniske veterinærvakta. Dette bør føre til at det knyttes nye bånd mellom kommuneadministrasjonene og veterinærene.  

Dette er et potensiale som veterinærene med DNV i spissen, bør utnytte.  

Veterinærene har en bred biologisk bakgrunn, og bør kunne bidra på en rekke områder i kommunen.

Læreraktivitet i skoleverket og en innsats i hjemkommunens miljørettede helsevern skulle en tro var områder hvor veterinærene kunne bidra. 

Har kommunene en del av skylda for at denne synergien har uteblitt eller er dere som har markedsført dere for dårlig?  

Jeg tror at veterinærene har en god ballast for å være litt mer ”frampå” her. 

Veterinærutdanningen og veterinærinstituttet flyttes til Campus Ås.

Ønsker en situasjon om 10 - 15 år hvor: 

  • Veterinærutdannelsen på Ås er et levende og tidsriktig kraftsenter i internasjonal målestokk for veterinærutdanning og veterinær forskning. 
  • NVH, UMB, Veterinærinstituttet, Bioforsk og NOFIMA utnytter synergiene i et geografisk fellesskap, og danner et kraftig forskningsmiljø.
  • Studentene har en tydelig og riktig forventning ved studiets begynnelse.
  • Veterinærforeningen på sin side gjør det de kan for å bidra til denne tydeligheten. 
  • Studiet er designet i forhold til det en ser av framtidas behov.

For å jobbe i en presset matsikkerhetssituasjon er profesjonen som sådan godt tjent med sin tradisjonelle og brede forståelse av biologien.  

Dette er etter mitt skjønn deres største fortrinn sammenlignet med andre yrkesgrupper.  

Denne bredden håper jeg dere vil sørge for å beholde. 

Avslutning

De Veterinære Fagdagene, som nå har eksistert i godt over ti år, er et godt og konkret eksempel på tiltak som gjør profesjonen og dens allsidighet synlig.  

Her møtes også kolleger på tvers av sine daglige gjøremål for faglig påfyll, til en god kollegial prat og til sosialt samvær. 

Jeg vil ønske arrangørene lykke til med denne konferansen, og med det samfunnsviktige arbeidet som veterinærene vil utføre i framtida. 

Jeg vil gratulere dere med 250-årsjubileet og ønske dere lykke til med de spennende utfordringene som ligger foran dere.  

Lykke med de neste 250!