Tale Bergen Shipping Conference 2016

Sjekk mot fremføring

God morgen, alle sammen! 

Takk til Sindre Stovner for hyggelig introduksjon – det er alltid hyggelig å komme hjem – til Bergen. 

Mange takk til studentorganisasjonen Skipsfarts- og Transportgruppen (STG) for invitasjonen! 

Det er få andre steder finner man et like aktivt og engasjerende studentmiljø – som ved NHH. 

Dere gjør en fantastisk jobb.   

Vi trenger møteplasser som denne – hvor næringen, akademia og politikere samles for å lære av hverandre og utveksle erfaringer. 

Mitt bidrag til debatten - mitt budskap til dere - er tredelt: 

• For det første: Bergen og Norge har – og så lenge noen kan huske har vi alltid hatt --- et verdensledende maritimt miljø.
• For det andre: Dette er en næring som alltid har vært eksponert for globale føringer og utvikling. 

Og akkurat nå er det vanskelig tider. Selskapene går gjennom en omstilling. 

• Derfor – og da kommer jeg til mitt tredje punkt – skal regjeringen, sammen med næringen, akademia og lokalmiljøene, bidra til å få oss gjennom denne omstillingen. 

Sammen skal vi sørge for at Bergen og Norge fortsatt skal være en maritim tungvekter, også i fremtiden. 

***

Norsk økonomi har lenge vært dominert av en sektor – olje og gass-sektoren. Dette har gjort oss sårbare. Vi trenger flere ben å stå på. Vi trenger nye bedrifter med vekstambisjoner og vi må satse der vi allerede er gode. 

Den maritime næringen har alltid vært blant våre mest innovative og fremtidsrettede. I dag viser næringen – fra rederier, til verft, til leverandører – en utrolig evne og vilje til omstilling og tilpasning. 

Og den har et betydelig bidrag til norsk økonomi: 

I 2014 sysselsatte den maritime næringen rundt 110 000 personer. Den samlede verdiskapingen var i underkant av 190 milliarder kroner. 

Dette skal vi bygge videre på. Og her skal vi i regjeringen bidra gjennom en aktiv og målrettet maritim politikk. 

Vi har hatt en offensiv tilnærming til situasjonen i sektoren. I fjor la vi frem en maritim strategi med 69 tiltak for næringen. 

De skal sikre at vi har en konkurransedyktig maritim næring i dag - og i fremtiden, når dere som er studenter nå en gang kommer tilbake til Bergen Shipping Conference som næringslivsledere.   

Strategien skal også sikre at vi har norske sjøfolk og bred maritim kompetanse i årene som kommer.

Da er det avgjørende å sikre en stor og konkurransedyktig flåte under norsk flagg. 

Regjeringen har gjort flere grep. Vi vil:

• Styrke næringens evne til å konkurrere på like vilkår med Europa og resten av verden
• Sikre norsk maritim kompetanse, og
• Bidra til flere skip under norsk flagg

Først har jeg lyst til å nevne tilskuddsordningen for sjøfolk. 

Dette er det viktigste virkemiddelet vi har for å beholde maritim kompetanse i Norge. 

Tidligere i år gjorde regjeringen omfattende endringer i tilskuddsordningen. Og vi styrket den med mer enn 100 millioner kroner. 

De nyeste tallene viser at i sommer var rundt 11 600 sjøfolkomfattet av tilskuddsordningen. 

Dette er på samme nivå som sommeren i fjor. Det er gledelig å se en normalisering av antallet sjøfolk i ordningen, etter en markant nedgang i vinter. 

 Det andre tiltaket jeg har lyst til å trekke frem, er oppmykingen av fartsområdebegrensningene for skip i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS).

Endringene trådte i kraft 1. januar 2016, og vi ser allerede god effekt. 

Hittil har 26 skip flagget inn fra utenlandske registre til NIS, som følge av oppmykingen av fartsområdebegrensningene. Vi forventer at flere skip vil flagge inn til NIS i tiden fremover. 

Verfts- og leverandørindustrien har også blitt påvirket sterkt av utviklingen i offshoremarkedet.

De utgjør viktige deler av den maritime næringen. Det er avgjørende at vi beholder kompetansen til de 35 000 som er sysselsatte i disse industriene. 

I statsbudsjettet for 2016 iverksatte vi flere tiltak for å øke ordremengden i markedet og avhjelpe situasjonen ved norske verft. 

Disse tiltakene inkluderer blant annet mer midler til utvikling av norsk teknologi, og mer midler til vedlikehold, oppgradering og nybygg av fartøyer.

Miljøvennlig skipsfart er også et viktig satsingsområde for oss. Det er også et av de mest spennende områdene når det kommer til å utvikle vår maritime næring. 

På flere områder er vi i dag aller lengst fremme i denne utviklingen. Det gjelder for eksempel gassdrevne skip og ferger som går på batteri.   

Dette er et fortrinn vi må bygge videre på og utnytte til det fulle.

Et grønt skifte i norsk maritim næring vil være viktig i norsk klima- og miljøpolitikk. Skiftet vil kunne gi norsk maritim næring et konkurransefortrinn. 

Som inkubator for maritim miljøteknologi kan vi eksportere ferdig utviklet og utprøvd teknologi til alle verdens land og flåter. 

Vi vil at det skal utvikles og brukes flere miljøteknologiske løsninger og mer miljøvennlig drivstoff på skipene.  

For å bidra til dette har vi satt i verk viktige tiltak for å bidra til en miljø- og klimavennlig norsk maritim næring.

Vi har etablert en kondemneringsordning og styrket innovasjonslåneordningen til Innovasjon Norge. Målet er at eldre skip i norske farvann skrapes og erstattes med ny, mer miljøvennlig og bærekraftig kapasitet. 

I revidert nasjonalbudsjett 2016 ble det bevilget 65 millioner kroner til rederier, verft og utstyrsleverandører for å bygge miljøvennlige skip og ferger. 

Videre tilbyr ENOVA investeringsstøtte til energitiltak i skip og støtte til landstrøm. ENOVA har hittil bevilget til sammen 82 millioner kroner i støtte til 13 landstrømprosjekter og hadde i går (15. september) søknadsfrist for den andre søknadsrunden.

Den maritime næringen er global av natur. Derfor den er avhengig av internasjonale markeder og stabile, likeverdige rammebetingelser. 

For å lykkes må vi jobbe for:

• Enhetlige globale rammebetingelser for næringen
• Åpne markeder
• Høye krav til sjøsikkerhet, miljøstandarder og arbeidsvilkår 

Det internasjonalt bindende regelverket på sikkerhets- og miljøområdet i IMO, er svært viktig. Norge er en aktiv bidragsyter i arbeidet med å fremforhandle regelverket. 

EØS-avtalen sikrer på sin side skipsfarten tilgang til det europeiske markedet. For å ivareta norske interesser i Europa opprettholder regjeringen en nær dialog med Europakommisjonen og medlemslandene. 

Og Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og lån hos Eksportkreditt Norge AS legger til rette for eksport av norske varer og tjenester og investeringer i utlandet. Maritim næring er en stor og viktig bruker av dette tilbudet. 

Havet er fellesnevneren for de viktigste næringene våre. 

Havet vil være avgjørende i fremtiden – både i Norge og i resten av verden. OECD anslår at havnæringene vil doble sitt bidrag til global verdiskaping innen 2030.  

Med rapporten "The Ocean Economy in 2030" setter OECD søkelyset på betydningen av å se havet i et helhetlig perspektiv. Samhandling og kunnskapsdeling på tvers av havnæringene er viktig for å ta ut vekstpotensialet. 

Dette er ikke noe nytt. Våre tradisjonelle havnæringer har alltid dratt nytte av hverandres kompetanse og erfaringer. 

Jeg tror at likevel at maritim næring, olje og gass og fiskeri og havbruk kan lære enda mer av hverandre. 

Å anvende den eksisterende kunnskapen og teknologien på nye områder kan gi grobunn for nye næringer og utvikling i andre sektorer. 

Derfor jobber vi nå med en havstrategi som skal legges frem våren 2017.  

Her skal vi løfte frem mulighetene for fremtidig vekst og verdiskaping i de tradisjonelle og fremvoksende havnæringene. Og vi skal se på hvilket potensial som ligger i kompetanseoverføring mellom næringene. 

En ting er sikkert: Norge skal være best på hav!

***

Kjære all sammen, 

Da skal jeg avrunde med å si at i noen situasjoner kan det være en fordel å være del av en næring som er vant til både oppturer og nedturer. 

Dere har aldri hatt anledning til å sløves av forventninger om at pilene til enhver tid vil peke trygt oppover. 

Det er opplagt et fortrinn som ikke skal undervurderes i dagens situasjon.

Jeg er sikker på at norsk maritim næring vil fortsette å være konkurransedyktig internasjonalt.

 Å være tilpasningsdyktig har alltid vært en vinneroppskrift. 

Takk for oppmerksomheten!

---