Tale - Fisk og seismikk 2017

Tromsø, Norsk olje og gass

Kjære alle sammen,

Noen ganger får en høre at sameksistens mellom olje og fisk er "stein, hakke umulig!"

Det må æ si meg fullstendig uenig i! 


Olje- og fiskerinæring har delt havet i 50 år. Smertefritt har det ikke vært – det kan ingen påstå.

Men det har heller aldri vært slik at en næring har kunnet utnytte havet uten hensyn til noen andre! Slik vil det fortsette å være.

 

 

[NÆRINGER FRA HAVET]

Oljenæringen har bidratt til vekst og utvikling mange steder langs kysten i nord allerede.

 

Æ tror det er viktig at næringene viser ydmykhet for hverandre. Og at vi får reelle problemstillinger opp i dagen slik at vi kan løse dem.

 

Da må være ærlige å si at det skaper noen utfordringer når nye næringer etablerer seg i vårt viktigste matfat. Jo, for selv om oljenæringa har holdt på i 50 år så er det en ny næring sammenliknet med fiskeri.

 

Men også oppdrett er en ny næring sammenliknet med fiskeri – og også dette byr på problemstillinger rundt sameksistens og bruk av areal.

Det meste av kystfisket og to tredeler av havfisket foregår i Norskehavet og Barentshavet. Dette må oljenæringa være seg bevisst og ta hensyn til.

Og i fremtiden vil det komme til flere næringer som ønsker å dele på havet.  

Vi har akkurat lagt frem en havstrategi denne vinteren: vi har store ambisjoner vå vegne av havnæringene. Så skal vi få utnyttet de verdiene vi finner i og under havet, må vi dele på plassen.

Så tror æ også at ved å tenke mer helhetlig om hav og se havnæringene under ett så vil vi alle bli bedre på forvaltningen av havet og fordelingen av arealet mellom næringene.

Havet har gitt oss næringsvei i mange år – men husk på at vi fortsatt må jobbe med å "modnes" som en helhetlig havnasjon der olje, mineralutvinning, fiskeri, oppdrett, vindmøller og sjøtransport eksisterer side om side.

 

Og ikke minst vil samarbeid mellom havnæringene bli viktig og gi grobunn for å utvikle ny, havbasert industri.

 

Æ tror det at i den historiske kunnskapen om hvordan sjømatnæringa og petroleumsnæringa arbeider side om side, ligger det også viktige erfaringer allerede som vi vil få bruk for i fremtiden

 

 

[SJØMATNÆRINGAS BETYDNING]

Det er mye "oljefolk" her i dag, så la meg gi dere et lite lynkurs i hva sjømatnæringa bidrar med av verdier til dette landet.

2016 ble et rekordår for norsk sjømateksport.

I 2016 eksporterte vi sjømat for over 91,6 milliarder kroner. Dette er en økning på 17 milliarder fra 2015.


Og 2017 har begynt ekstremt godt!

Selv om æ har veldig lyst til å ta æren for at det går så bra, må æ si at det er alle andre som jobber innafor sjømatnæringa, som har gjort disse tallan fenomenal.

 

 Æ tror enda fleire nå får øyan opp for hvor viktig næringa er. At sjømatnæringa i større og større grad vil være en de av viktigste bidragsyteran for vår fremtidige velferd.  91 milliarder kroner sier sitt om det.

 

Og uten å sparke noen på leggen her i salen så kan æ påpeke at flere forskere pekt på at marin sektor vil kunne gå forbi oljesektoren en gang i fremtiden! Vel, det ville ikke vært meg imot, men æ er jo også fiskeriminister!

Det som er klart er at etterspørselen etter norsk sjømat er i dag mye høyere enn det vi klarer å levere! Dette tyder på at norsk sjømat har et godt omdømme, noe vi jobber med kontinuerlig.

Men vi har drømmer enda "større enn som så". Vi må produsere mer. Men en viktig forutsetning for vekst er at vi driver bærekraftig og være på parti med naturen.


Det skal sjømatnæringa klare. Og nå som vi er inne i en sterk oppgangskonjunktur skal vi investere i fremtida: i bærekraft og teknologi som kan løse de probleman vi står overfor.

Nå i dag bidrar faktisk kompetanse fra oljenæringa til betydelig innovasjon i oppdrettsnæringa

 

 


Se bare på utviklingskonsesjonan som har utløst mange interessante konsepter! På skjermen bak meg er noen eksempler, men det er mange flere i prosess!

 

Dette er fremtidens oppdrett

Her ser vi en synergieffekter i praksis i de løsningene som nå er i ferd med å komme et steg videre fra tegnebrettet – og forhåpentligvis snart skal representere den nye typen oppdrettsanlegg i Norge, som vil bidra til å løse utfordringer knyttet både til miljø, areal og produksjonsvekst.

 

 

 

 

[OLJE OG FISK]

Selvsagt er oljenæringen og fiskerinæringen forskjellige, men begge næringene har likevel felles trekk:

  • Begge er bruker av de norske havområdene.
  • Begge er av stor betydning for sysselsettinga og bosettingen langs kysten.
  • Og begge kan vise til betydelige og eksportverdier.

 

Så er det også slik at Petroleumsvirksomheten betyr et mangfold av direkte påvirkninger på den praktiske utøvelsen av fiskeriene.

 

På denne lista står seismikkskyting øverst.  Ennå vet vi for lite om konsekvensan av seismikkskyting – både for fiskerne og fisken.  Derfor er det utvilsomt behov for økt forskning rundt seismikk.

 

Alle vil ha bedre rådgivning innen seismikk. Og bedre rådgivning er avhengig av bedre kunnskap!

 

Her har oljenæringa selv bidratt med forskning, og det er bra. Æ vil kanskje særlig berømme Statoil for deres bidrag.

Også på fiskerisiden er tradisjoner for at næringen er med å betale når det er saker av særskilt betydning

 

Den viktigste lærdommen fra sameksistensen mellom oljenæring og fiskeri lenger sør er denne:

  • Fiskeran må involveres tidlig når petroleumsnæringen planlegger seismiske undersøkelser.

 

For det enkelte fiskefartøyet er det viktig å vite hvor seismikkskytingen finner sted. Det trenger de for å planlegge hvor de skal fiske.

 

Når interesser står mot hverandre, er kanskje dialog det aller viktigste. Dialog i forkant og underveis!  Min erfaring er at dyktige fagfolk ofte forstår hverandre og er flinke til å finne gode løsninger for samarbeid.

Å finne frem til tiltak som kan virke konfliktdempende i begge næringene, er viktig kunnskap.

Ordningen med fiskerikyndige om bord i fartøy som driver med seismiske undersøkelser har en viktig rolle når det skal skytes seismikk i områder med fiskeriaktivitet.

 

Æ vil understreke at ett av kravene for å kunne ha denne rollen, er at den fiskerikyndige selv kjenner fiskeriene fordi han eller hun har drevet fiske.

Man må vite hva man snakker om. Det gir legitimitet.

 

HI har stryket sin innsats på seismikk: de har flere ansatte som jobber med det og de har fått flere midler de siste årene

I tillegg har de sammen med Statoil gjennomført kartlegging av gyteområder i særlige relevante områder i 2015 og 2016.

Vi ønsker gode løsninger for sameksistens, men forventer kanskje ikke at fiskefartøy og seismikkfartøy skal "seile inn i horisonten i vakker soloppgang”!

 

Ofte er det de negative hendelsene som får mest oppmerksomhet i media, mens positive hendelser passerer mer ubemerket.

Dette gjelder også forhold knyttet til sameksistens mellom petroleumsnæringen og fiskeriene.

Stort sett går det bra – og dette er en historie vi også må fortelle. Ikke minst når det blåser som verst i debatten rundt oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

Det er ikke sikkert vi trenger flere regler. Men alle må kunne de reglene vi har godt nok.

 

Norsk olje og gass har utarbeidet retningslinjer. Både Statoil og Shell har før og under innsamling av seismiske data hatt meget god kontakt med Fiskarlaget.

 

Næringene har med myndighetenes hjelp i de aller fleste situasjoner kommet frem til minnelige løsninger.  

Men med dynamiske næringer vil det alltid dukke opp nye problemstillinger som krever nye løsninger.

 

Det er derfor ikke aktuelt å konkludere med én løsning som kan bidra til god sameksistens, men det er heller slik at et knippe løsninger kan være til hjelp i de ulike situasjonene som oppstår.

 

Løpende kontakt mellom næringene er derfor en forutsetning for å opprettholde et nødvendig kunnskapsnivå.

 

Og igjen ydmykhet og respekt for sine søsternæringer på havet!

 

 

[AVSLUTNING]

Kjære venner!

 

Dette er "å slå opp åpne dører" men æ må likevel si det: Sameksistens på havet er kommet for å bli!

Og grunnleggende for et fortsatt langt og godt samboerskap mellom fisk og olje er at det etableres fora der representanter fra næringene møtes jevnlig.

 

Æ er veldig fornøyd med at næringene stort sett selv finner frem til løsninger på felles problemer – uten at vi myndigheter trenger å blande oss inn.

Men vi er parat til å bidra når det er nødvendig.

Fordi vi er et foregangsland globalt for næringsvirksomhet på havet. Dette fortrinnet skal vi fortsette å ta vare på.

Vi må lykkes på og med havet alle sammen!

 

Takk for meg og lykke til med konferansen!