Tale: Fornyelse og aktivitet i landbruksbygg skaper vekst og vern

Takk for invitasjonen.

1
Norsk landbruk representerer en stor bygningsmasse.
•  Den representerer enorme verdier både økonomisk og kulturelt.
•  Landbruksbygg er svært kostbare. Det tar lang tid fra et bygg står ferdig til det har produsert like store driftsinntekter som bygget har kostet. Kapitalens omløpstid er altså lang.
•  Noen driftsbygninger er det mulig å tilpasse til nye behov og ny teknologi. Andre er utdaterte og må erstattes med nybygg. 
•  Det er det så viktig at landbruket har kompetente rådgivere som hele tida kan finne bedre og billigere løsninger på bygningsbehovene.

Derfor er jeg glad for å at så mange har kommet hit til denne konferansen.

2
Men først et blikk 52 år bakover.  I 1959 ble den store Landbruksutstillingen på Ekeberg i Oslo arrangert. En stor begivenhet folk snakka om i lang tid etterpå. Selskapet Norsk Eternit arrangerte forut for utstillingen en konkurranse om driftsbygning i landbruket.  ”Konkurransen har til hensikt å gi landbruket nye ideer og impulser i retning av en rasjonell og økonomisk driftsbygning som passer i vår tid”, het det blant annet i utlysningsteksten. Her ser dere vinneren av 1. premien på 5000 kroner og et armbåndsur i gull. Denne låven ble faktisk satt opp på Egebergsletta til utstillingen.

3
I Stjørdal ble det bygget en driftsbygning basert på vinnerutkastet. Slik ser den ut i dag. Egenskapene som ble etterspurt i 1959 er like viktig i dag. Man ville kanskje byttet ut ”Vår tid” med ”framtidsretta”, men ellers skal driftsbygningen være funksjonell og økonomisk effektiv under bygging, vedlikehold og ikke minst i bruk; ha godt arbeidsmiljø og gi god dyrevelferd; og være fleksibel for å møte nye behov langt inn i framtida.

Kort sagt: Den primære oppgaven til et landbruksbygg er å være et rasjonelt og effektivt produksjonslokale. Men det er også mye mer. Dessuten skal den være pen.

4
Norsk landbruk bærer på en betydelig bygningstradisjon og byggeskikk. Gårdsbruka er synlige og viktige landemerker i kulturlandskapet.

5
Som trønderlåna – langsmal og med skifertak. Høyreiste og godt synlige låver med klokketårn og annen utsmykning. Eller dette godt bevarte vestlandsbruket.

6
Vi har en lang byggeskikk og bygningskultur å ta vare på. Men byggeskikk er ikke en statisk størrelse. Behovene endrer seg med produksjon og teknologi. Ofte fyller eierne nye behov gjennom å tilpasse eksisterende bygg.

7
Men enkelte ganger er tidligere generasjoners bygninger ikke tilstrekkelig fleksible til å møte framtidas utfordringer. Da er det nødvendig å tenke og bygge helt nytt. Det gir anledning til å dekke primærbehovet først: å lage et bygd som mest mulig effektivt produserer kjøtt og melk – og gir gode levekår for dyra.

Men det er fullt ut mulig å kombinere effektivitet med estetikk. Det finnes gode eksempler på hvordan bygningsdesign og samspillet mellom natur og menneskeverk skaper stolthet, identitet og merverdier for eierne.

Nye landbruksbygg skal selvsagt være moderne – og vi skal se at de er nye. Når de er godt utformet og gjerne tilpasset stedets byggeskikk, mener jeg de bidrar til å gjøre bygda mer attraktiv som bosted og arbeidsplass for nye generasjoner – uten at det går på bekostning av funksjonalitet.  

8
Moderne kufjøs er ofte store hallkonstruksjoner der funksjonelle krav gir sterke føringer for utformingen. Selv i slike løsninger kan man med beskjedne virkemidler skape mer attraktive bygninger. Komposisjonen av fasadene og bruken av ubehandlet tre gir denne bygningen i Rissa særpreg. Nederst ser vi et nytt massivtrefjøs i Lom. Jeg synes vi ser stadig flere vellykkede eksempler på landbruksbygg i tre.

Jeg reiser mye rundt i landet og jeg har sett mange nybygg som imponerer meg både teknologisk og med tanke på byggeskikk

9
Hvorfor tre i landbruksbygg?

Landbruksnæringen bør gå foran som forbilde for bruk av tre – landbrukets eget byggemateriale. Vi har mye skog i dette landet og kan ikke forvente at andre skal bygge nytt og moderne i tre hvis ikke landbruksnæringen makter det

Tre inn i byene er flott, men det må være mulig å føre opp moderne landbruksbygg i tre. Og resultatene de siste årene viser at det er det!  Jeg mener tre kan gi lavere kostnader, grunnlag for større egeninnsats, bruk av kortreist råstoff fra egen skog, bedre dyrehelse og arbeidsmiljø, bedre klima- og miljøregnskap.  Og dessuten er det pent.

Tre har vært brukt i Norge til alle tider. Dette gjør det mulig å ta hensyn til lokale byggeskikker, tradisjonelle løsninger osv - men gjerne i en moderne tapning – og tilpasse den nye bebyggelsen eksisterende bygningsmasse, arkitektur og kulturlandskap.

Det er også mange gode argumenter både knyttet til bygningsteknikk, lokal nærings- og kompetanseutvikling og miljø, som taler for økt bruk av tre i landbruksbygg. Derfor har også regjeringer det siste tiåret brukt ressurser på Treinnovasjonsprogrammet som Innovasjon Norge gjennomfører.

De samme utfordringene står man overfor når det er snakk om å knytte nye driftsbygninger sammen med eksisterende bygg.

 På mange gårder er det ofte nøkkelen til styrket lønnsomhet. Det er mulig å få til gode funksjonelle løsninger også i slike tilfeller. (På bildene:Nybygg 4 Nikolaisen (åpnet av Brekk i juni 2011) og Nybygg 7 Solbakk).

10
Ved å bygge det nye løsrevet fra den gamle bygningen beholder den gamle sine særtrekk samtidlig som det nye kan få et annet uttrykk slik det er gjort på disse gårdene i Troms. Det her bygget var jeg sjøl innom da det stod ferdig nå i sommer.
Den vanligste bygningsinvesteringen i landbruket i dag er modernisering og utvidelse av den eksisterende driftsbygningen. Interessen for å bygge nytt er redusert.

Her kommer det såkalte Folkefjøset inn i bildet. Prosjekt Folkefjøset skal bidra til fornying og modernisering av driftsbygninger for storfe til lave kostnader.  Det er derfor starta to samarbeidende prosjekter, ett i Sør- Trøndelag og ett i Rogaland.
Her har formålet vært å finne rimelige bygningsløsninger som bønder flest har råd til å bygge. Det er gjennomført prosjekter både på Jæren og i Trøndelag. Kostnadsreduksjon i forhold til nybygg er mellom 30 og 70 prosent.

11
Prosjektet viser rimelige måter å bygge om og utvide våre båsfjøs til moderne og framtidsrettede løsdriftsfjøs der dyrevelferd og arbeidsmiljø settes i fokus.

Godt vedlikeholdte driftsbygninger har stor framtidig verdi. Integrert i effektive og framtidsretta løsninger, legges grunnlaget for god dyrevelferd og godt arbeidsmiljø. I tillegg er det god økonomi for bondefamilien.  Slik ønsket de det, da dette fjøset i Roan i Sør-Trøndelag skulle utvides. Det ble derfor med i prosjektet.

12
Slik ble resultatet – 25 liggebåser for voksne kyr og plass for kvigepåsettet. Byggekostnadene var på under halvparten av det et nybygg ville kostet.  Bygget er tilrettelagt for enkelt å kunne utvides.

Som vi skjønner: Folkefjøset har bidratt til at byggekostnadene i mjølk- og storfekjøttproduksjonen blir vesentlig redusert. Det er ikke rart at folkefjøskonseptet blir stadig mer etterspurt. 
 
13
Men hva så med de byggene som ikke lar seg fornye, utvide og tilpasse? Dette er en formidabel bygningsmasse – en viktig del av ressursgrunnlaget for landbruket. Mange av dem er kulturhistorisk interessante sett fra kulturminnemyndighetene. At byggeskikk og bygningskulturen er en del av kulturlandskapet, er en viktig faktor å ha med seg. Men er det nok?

Det er en utfordring forvente at privatpersoner skal sørge for kostbart vedlikehold på bygninger hvis det ikke også skal gi grunnlag for å tjene penger. Derfor har vi også et delprosjekt som ser på mulighetene for å utnytte disse byggene på annen måte enn tenkt i utgangspunktet.

I går besøkte jeg en gård i Lier som har gått ganske radikalt til verks og gjort om både bolighus og grønnsakslager til kurs- og konferansesenter. Alle trenger ikke gå så langt. Men godt vedlikeholdt gir den gamle bygningskroppen ofte en merverdi for det som blir levert fra bygget – enten det er overnattingsmuligheter, reklamebyrå, håndverksbedrifter eller som oppe til høyre her da gammelfjøset er gjort om til bolig.

Landbruket har et samfunnsoppdrag. Der inngår også å ta vare på kulturlandskapet. Men den beste formen for vern – spesielt av bygg – er å bruke dem. Kulturlandskapet er en del av det norske reiselivsproduktet. Landbrukets bygningshistorie er en viktig del av norsk kulturhistorie. Derfor har siste del av prosjektet gått ut på å utarbeide en metode for registrering av kulturhistorisk viktige bygg.

14
Bygningene forteller en historie som  karakteriserer  ulike driftsmåter i  landbruksnæringa i landets forskjellige regioner til ulike tider. Denne historien er verdifull når vi skal utvikle nye næringer knytt til opplevelser, reiseliv,  Inn på Tunet, kulturformidling/ historie. Tenk dere å sitte her ved hella der og bli servert rømmegrøt og spekemat av ei budeie som forteller hvordan folk og dyr levde og drev på setrene i gammal tid. Men hvordan skal vi få råd til alt dette, spør folk i landbruket seg?

15
Jeg trenger ikke fortelle dere at behovet for nye og moderniserte landbruksbygg er enormt. Derfor har også regjeringen foreslått nye skatteregler i statsbudsjettet for neste år som skal gjøre det enklere å investere.

Tilskudd og skatt:
• Saldoavskrivningene økes for inntektsåret 2011
o Husdyrbygg fra 4 til 6 prosent
o Enkle bygningskonstruksjoner fra 8 til 10 prosent (veksthus, pelsdyrfarmer og noen sauehus med forventet levetid på under 20 år)
• Ikke avkorting i avskrivingene for BU-tilskudd. Endringen gjelder fra 2011 i det distriktspolitiske virkeområdet.
• Mer jordbruksfradrag ved leiekjøring med gårdens redskap. Inntekt fra leiekjøring kan fra 2011 utgjøre inntil 40 prosent av jordbruksinntekten – mot tidligere 20 prosent.
• Ikke avkorting i avskrivingene for BU-tilskudd. Endringen gjelder fra 2011 i det distriktspolitiske virkeområdet.
• Mer jordbruksfradrag ved leiekjøring med gårdens redskap. Inntekt fra leiekjøring kan fra 2011 utgjøre inntil 40 prosent av jordbruksinntekten – mot tidligere 20 prosent.
• Maks. tilskudd til nybygg er hevet fra 750.000 kroner til 900.000  kroner i jordbruksoppgjøret 2011.

16
Byggeprosessen blir stadig mer komplisert og stiller krav til at den som påtar seg en slik jobb, har nødvendig kompetanse og nødvendige sertifikater. Et objektivt rådgiverapparat viktig for å sikre at bonden er i sentrum, ikke leverandør av bygninger og utstyr
Norsk landbruksrådgiving svært sentrale innen planlegging, eventuell anbudsinnhenting og oppfølging i byggeperioden.

Få av oss har lang erfaring med å bygge. Derfor er det viktig å kunne henvende seg til kompetente rådgivere. En konferanse som denne er et bidrag til å heve kompetansen.

Lykke til med konferansen. Reis deretter hjem og bidra med mange flotte nybygg, påbygg eller ombygg – og legg spesiell vekt på bruk av tre.