Tale i anledning 15-årsjubileum, Initiativ for etisk handel (IEH)

Statssekretær Tone Skogens tale i anledning Initiativ for etisk handels (IEH) 15-årsjubileum i Oslo 21. januar 2016.

Gratulerer med 15-årsdagen til alle som var med å stifte initiativet i år 2000, og også til alle dere som har bidratt til at Initiativ for etisk handel har blitt Norges viktigste organisasjon for ansvarlig leverandørstyring.

Takk for at jeg fikk komme hit og delta på festen. Etter 15 år er det viktig å se tilbake og anerkjenne det man har oppnådd. Men det er også viktig å bruke muligheten til å se framover.

Jeg anser IEH som et unikt flerpartsinitiativ og tror samarbeid på tvers av bransjer og sektorer er en viktig del av løsningen framover.

I en verden der leverandørkjeder blir mer og mer komplekse – blir ansvarlig leverandørstyring stadig viktigere for norske bedrifter.

Forbrukere forventer at butikker, hoteller, og ikke minst offentlig sektor, har kontroll på hvor og hvem de kjøper sine varer av.

Regjeringen verdsetter høyt den jobben IEH gjør for å forbedre arbeidsvilkår og miljø i globale verdikjeder.

IEH blir ansett som en ledende aktør, i Norge – men også i Europa, på området etisk handel.

Både under utarbeidelsen av Regjeringens handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter og da den ble lansert av Utenriksministeren i oktober i fjor, var IEHs stemme klar og tydelig.

Denne stemmen blir ikke mindre viktig i tiden framover.

Det er dessverre fremdeles slik at negative hendelser ofte er det som «trigger» handling. Kollapsen av Rana Plaza i 2013 var en katastrofe, over 1100 mistet livet og flere tusen ble skadd.

Samtidig skapte hendelsen en etterspørsel etter mer etisk handel og leverandøroppfølging, og virket som en katalysator for mer internasjonalt samarbeid.

Å forvente det perfekte i komplekse verdikjeder er urealistisk – men vi som myndigheter forventer at norske selskaper gjennomfører aktsomhetsvurderinger og identifiserer risiko og utfordringer ved sin virksomhet.

Næringsutvikling, jobbskaping og økt handel er en del av løsningen for å få land ut av fattigdom. Dette understreker regjeringen i stortingsmelding 35 Sammen om jobben — Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet.

Gjennom utviklingssamarbeidet skal vi prioritere rammebetingelser, institusjonsbygging og utvikling av lovverk, som også sikrer menneskerettighetene.

Slike rammebetingelser er avgjørende for gode handelsvilkår og sunne leverandørkjeder.

Næringslivets sentrale bidrag til fattigdomsreduksjon og utvikling ble ytterligere forsterket da FNs bærekraftsmål ble vedtatt i september i fjor.

Det er særlig to bærekraftsmål som er relatert til etisk handel og bærekraftig produksjon.

Et av bærekraftsmålene handler om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Å skape arbeidsplasser av god kvalitet er helt sentralt for å oppnå utvikling.

Et annet handler om ansvarlig forbruk og produksjon. Jordens ressurser er begrenset og vi er i fremtiden nødt til å minske ressursbruk og utslipp.

Partnerskap står helt sentralt her. Ingen kan løse utfordringer på egenhånd. Myndigheter, organisasjoner og næringsliv må jobbe sammen.

Som et flerpartsinitiativ tror jeg IEH står godt rustet til å delta i ulike partnerskap.

Som tidligere nevnt lanserte regjeringen sin nasjonale handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter høsten 2015.

Handlingsplanen er et ledd i oppfølgingen av FNs veiledende prinsipper som ble enstemmig støttet av FNs menneskerettighetsråd i 2011.

Regjeringens utgangspunkt for en handlingsplan er at norsk næringsliv bidrar til verdiskapning og arbeidsplasser over hele verden. Handel og økonomisk integrering har en viktig stabiliserende effekt i sårbare regioner.

Samtidig er menneskerettighetene under sterkt press mange steder, også i land der norske selskaper opererer og investerer.

Handlingsplanen skal bidra til å gjøre det enklere for næringslivet å ta i bruk FNs veiledende prinsipper.

Den klargjør hva norske myndigheter forventer av norske selskaper, men også hva næringslivet kan forvente av norske myndigheter når det gjelder bistand og råd.

Blant annet forventes det at selskaper utviser aktsomhet og kartlegger risiko på menneskerettighetsområdet tilpasset selskapets virksomhet. Dette gjelder særskilt for selskaper som opererer i krevende markeder.

Et av de viktigste tiltakene i planen er at vi skal styrke veiledning og dialog med næringslivet om menneskerettigheter, etikk, sikkerhet og korrupsjon i særskilt krevende markeder.

Jeg vil benytte anledningen til å minne dere om at Norge har over 100 utenriksstasjoner som har som en av sine viktigste oppgaver å fremme norske næringsinteresser.

Det betyr også at de skal kunne gi norsk næringsliv informasjon om risiko og utfordringer. Jeg vil oppfordre dere til å bruke ambassadene.

De kan bistå med nettverk, informasjon om lokale forhold og gi råd om blant annet sikkerhet og samfunnsansvar.

IEH inviteres ofte inn når vi gir opplæring til kollegaer i departementet om temaet samfunnsansvar, da vi mener at kunnskap om etisk handel er et viktig verktøy i det vi omtaler som økonomisk diplomati.

En av de største utfordringene Norge og Europa står overfor i dag er den store strømmen av migranter.

I denne sammenheng vil jeg peke på faren for at migranter blir utnyttet på arbeidsmarkedet.

Sårbare grupper, uten sikkerhetsnett og i desperasjon kan lett bli utnyttet til å jobbe lange dager uten anstendig lønn.

Jeg vet at IEH sammen med sine søsterorganisasjoner i Danmark og Storbritannia, og andre partnere, har gjort et viktig arbeid med å kartlegge utnytting av migrantarbeidere i tomatbransjen i Italia.

Rapporten gir veiledning og råd om hvordan bedrifter kan foreta aktsomhetsvurdering i denne typen leverandørkjeder.

Slik kartlegging og veiledning i ulike bransjer er et område der jeg tror IEH vil ha stor merverdi i framtida.

La meg avslutte med å komme med et par oppfordringer til IEH og næringslivet.

Det sies ofte at selskaper som integrerer sosiale og miljømessige hensyn i den daglige driften er mer lønnsomme på lengre sikt.

Hvordan kan IEH enda tydeligere synliggjøre de positive effektene av å opptre ansvarlig. Hvorfor lønner det seg for næringslivet å handle etisk?

Vi snakker ofte om «The business case for CSR». IEH kan være med på å synliggjøre sammenhengen mellom verdiskapning og profitt og merverdi for samfunnet.

Og til næringslivet: Hvordan kan næringslivet og myndighetene i fellesskap sørge for at vi når verdenssamfunnets nye bærekraftsmål. Vi kan ikke nå viktige mål innen f.eks. helse og utdanning uten partnerskap mellom private og offentlige. Vi trenger nye ideer i en tid med mange utfordringer og næringslivet vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.

La meg avslutningsvis igjen gratulere med jubileet – vi ser fram til 15 nye år der IEH gir innspill til myndighetene, passer litt på oss og bidrar til at vi når vårt felles mål om et enda mer ansvarlig næringsliv.

Takk for meg.