Tale på Maritime Bergens frokostmøte

                                                                                          Sjekkes mot fremføring

God morgen, alle sammen,

Takk for invitasjonen, det er alltid veldig hyggelig å komme hjem til Bergen, også på jobb.

I denne byen har vi verdensledende selskaper og forskningsmiljø, særlig på det maritime og marine feltet.

Her i vest har næringslivet alltid søkt ut og vært åpne for nye muligheter.

Og denne måneden har vi rettet blikket østover. Og selv om dere, Harald, skriver at jeg kommer direkte fra Kina, så har jeg rukket å besøke Russland i mellomtiden.

Å ta opp kontakten med Kina og å øke samarbeidet med Russland gir norsk næringsliv nye muligheter. Det er ekstra positivt i en tid da andre dører synes å lukkes mer igjen.

***

For; Norge er et lite land med en åpen økonomi. Det er begrenset hvor mye vi klarer å produsere selv. Vi er avhengig av handel med andre land.

Samtidig produserer vi mye av noen få ting, som olje, gass og sjømat. Vi er store på skipsfart og avansert teknologi.

Eksport av varer og tjenester utgjør en vesentlig andel av norsk økonomi. Derfor må vi lykkes der ute.
Og derfor er vi helt avhengig av stemningen i verdensøkonomien.

Historien viser at proteksjonisme kommer med en høy pris. Og hvis denne stemningen hos noen av våre viktige handelspartnere blir omsatt til praktisk politikk – ja da vil dette få konsekvenser for oss.

***

Normaliseringen av forholdet vårt til Kina er et av de virkelig gledelige fremskrittene i det siste.

Kina er Norges viktigste handelspartner i Asia som vi handlet med for over 100 milliarder kroner i fjor.

I dag er det godt over 100 norskkontrollerte selskaper i Kina, med 10 000 ansatte og omsetning på 15 milliarder kroner.

Utenrikstjenesten anslår at det reelle tallet for selskaper med norsk tilknytning i Kina er nærmere 200 og at 2/3 av disse hører til maritim eller olje- og gass-sektoren.

Omtrent tre fjerdedeler av varehandelen med Kina er import. Dersom vi klarer å øke eksporten vår, vil det kunne gi oss gevinster med økt produksjon her hjemme.

Det har vi nå muligheten til.

***

På statsministerbesøket rett før påske ble vi tatt svært godt imot.

Mitt inntrykk er at kineserne er klare for å gjenoppta et bredt og innholdsrikt samarbeid med Norge.

• Under besøket undertegnet vi 6 myndighetsavtaler; om handel og økonomisk samarbeid, bistand, sport, forskning og helse.
• Begge land ønsker å bli enige om en bilateral handelsavtale raskt. Saken havnet, som dere ser på bildet, på forsiden av China Daily …selv om vi måtte finne oss i å dele forsiden med Donald Trump.

Forhandlingene vil bli tatt opp igjen innen fem måneder. En moderne og ambisiøs handelsavtale vil gi næringslivet gode og forutsigbare rammebetingelser.

• Vi ble enige om at neste møte i norsk-kinesisk økonomisk kommisjon skal finne sted i løpet av 2017. Den er nyttig for å diskutere økonomisk og industrielt samarbeid mellom Norge og Kina.

Dette er viktige prosesser som skal legge til rette for at vi har gode rammevilkår for handelen med Kina i årene som kommer. Nå er det opp til næringslivet å utnytte mulighetene.

***

Næringslivsdelegasjonen som var med til Kina var den største Norge har sendt til et annet land.

240 deltakere fra 120 norske selskaper – både vel-etablerte bedrifter i Kina og nykommere.

Det ble arrangert flere næringslivsseminarer i Beijing og Shanghai. Disse dekket både tradisjonelle sektorer som reiseliv, olje og maritim, og nye sektorer som entrepre-nørskap, digitalisering, smarte byer og helseteknologi.

Også de mer tradisjonelle seminarene handlet om innovasjon, nye grønne løsninger og effektivisering.

Dette viser at norsk næringsliv har tatt innover seg at det er et annerledes Kina vi møter i dag enn i 2010.

Kina har gått fra "made in China" til "invented in China". Det man snakker om i Kina i dag er ikke lenger bare fabrikker og samlebånd, men inkubatorer, akseleratorer og såkornkapital.

Kinesiske selskaper blir mer og mer sett på som innovasjonspartnere i stedet for produksjonspartnere.

Mitt inntrykk er at seminarene i Kina var svært nyttige møteplasser for de norske og kinesiske bedriftene som deltok. Og det skortet ikke på interesse fra vertsnasjonen; det var over 1100 kinesiske deltakere på seminarene!

Under besøket ble også 18 næringslivsavtaler signert mellom norske og kinesiske selskaper; innenfor maritim sektor, fornybar energi, miljøteknologi, sjømat, olje og gass. Verdien av disse avtalene er anslått til over 20 milliarder kroner!

Dette er en imponerende leveranse fra norsk næringsliv, og viser hvilket potensiale som ligger i det norsk-kinesiske samarbeidet.

***

Flere statsrådsbesøk er planlagt. Kulturministeren reiser til Kina i slutten av mai sammen med en norsk næringslivsdelegasjon, primært bestående av sportsutstyrleverandører!

Kina er stort og Norge er lite, men når Kina skal arrangere vinter-OL i 2022 ser de til vintersport-stormakten Norge for erfaringer og utstyr! 

Fiskeriministeren reiser også til Kina i slutten av mai. I forrige uke hadde han samtaler her i Bergen med ministeren for Kinas veterinærmyndigheter, Shuping Zhi, hvor de signerte en avtale om import og eksport av matvarer.

Kina er verdens største marked for sjømat. At kontakten mellom myndighetene for mattrygghet nå tas opp igjen styrker mulighetene for norsk eksport av sjømat.

***

Norge og Kina er begge verdensledende maritime nasjoner.

Vi har en bilateral skipsfartsavtale med Kina fra 2003, og det var i perioden frem til 2010 hyppig kontakt mellom norske og kinesiske myndigheter om maritim transport.

Kina har i lang tid vært et viktig marked for norsk maritim næring – både innenfor skipsfart, leverandørindustri, skipsbygging og maritime tjenester. Noen av bedriftene i denne sektoren har merket kulden de seks siste årene ekstra godt.

Samtidig har det vært en svært krevende situasjon her hjemme på grunn av fallet i oljeprisen:

• Mer enn én fjerdedel av den norske offshore-flåten er lagt i opplag (over 150 offshore-skip).
• Tusenvis har mistet jobbene sine de siste årene.

Regjeringen jobber hele tiden for at vi skal komme styrket ut av denne krevende tiden.

Helt siden tiltredelsen har vi hatt som mål å forbedre de generelle rammebetingelsene for alt næringsliv i Norge.
Vi har satset på:

• Å redusere skatter og avgifter,
• Øke bevilgningene til samferdsel,
• Forenkle og fornye offentlig sektor
• Og ikke minst på kunnskap, forskning og nyskaping.

For maritim sektor legger vi særlig vekt på tiltak som skal 

• sikre en stor og konkurransedyktig flåte under norsk flagg,
• styrke den maritime kompetansen, og
• sikre markedsadgang for norske aktører i internasjonale markeder.

I 2016 og 2017 har vi fulgt oppmaritim strategi, som vi lanserte for to år siden, og vi ser at tiltakene har hatt positiv effekt!

• Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er det viktigste virkemiddelet for å beholde maritim kompetanse i Norge.

Ved inngangen til 2016 var antall sjøfolk som var omfattet av ordningen på et bunnivå på 10 800. Etter at vi i mars i fjor styrket og forenklet ordningen har antall sjøfolk som er omfattet økt til om lag 11 000, til tross for den store nedgangen innenfor offshore.

I 2017 bevilger vi 2,1 mrd. kroner til tilskuddsordningen. Og nylig vedtok Stortinget regjeringens forslag om å lovfeste ordningen.

• Vi har myket opp fartsområdebegrensningene for NIS-skip – med utgangspunkt i de løsningene som Fartsområdeutvalget anbefalte. Dette sikrer en større flåte under norsk flagg.

Hittil har 37 skip flagget inn i NIS som følge av endringene.

• Vi har et historisk høyt forskningsbudsjett og har styrket utviklingen av ny, grønn teknologi.

Vi har en stor satsing under Enova på utvikling av landstrøm til skip, og prosjektering og bygging av klima- og miljøvennlige skip og ferger.

Vi har etablert verdens første testområde for autonome skip i Trondheimsfjorden.

***

Parallelt med disse tiltakene, må jeg få si at den maritime næringen – fra rederier, til verft, til leverandører – har vist en utrolig evne og vilje til omstilling og tilpasning.

• Vi ser hvordan verftene har rettet seg inn mot fiskeri og havbruk, med produksjon av servicefartøy og stadig mer avanserte brønnbåter.
• Maritim kompetanse fra olje og gass er tatt i bruk ved utviklingen av offshore fiskemerder. Salmars havmerd, som blir like stor som Goliat-plattformen, skal slepes fra Kina til Norge før sommeren.

• Hurtigruten og Kleven verft har banebrytende prosjekter på gang for polare farvann.

• Og batteridrevne "Vision of the Fjords" frakter turister lydløst gjennom vakre Nærøyfjorden.

Det at Norge ligger langt fremme når det gjelder grønn teknologi og omstilling er også noe kineserne har fått med seg. I de politiske møtene jeg hadde i Kina var det tydelig at dette er noe kineserne ønsker å samarbeide med Norge om.

Kina innfører nå utslippskrav langs kysten og på elvene og ser etter løsninger som sparer både penger og miljøet. Her kan norske bedrifter bidra med gode ideer og løsninger.

Da jeg var i Kina ble vi enige om å etablere en bilateral skipsfartspolitisk arbeidsgruppe som skal møtes jevnlig. Formålet er å styrke samarbeidet innen skipsfartsrelaterte saker.

Satsinger på grønne løsninger er også bra for turistnæringen.

For det er ingen tvil om at kineserne vil til Norge for å se fjorder, fjell og nordlys. Kina er i dag det sjuende viktigste utenlandsmarkedet for Norge og det markedet som vokser raskest.

Vi ser for eksempel at Hurtigruten skreddersyr noen av avgangene sine mot kinesiske turister.

Normaliseringen vil skape nye muligheter for økt verdiskaping i norsk reiselivsnæring og gjøre det enklere for kinesisk reiselivsmedia å profilere Norge som reisemål.

***

Samspill mellom næringer, som jeg har vært inne på, står sentralt i Havstrategien og Industrimeldingen som regjeringen la frem for kort tid siden.  Det samme gjør testing av ny teknologi

• Vi skal gi maritim og marin næring muligheter for å teste ut løsninger i fullskala slik oljenæringen har  gjennom Forskningsrådets Demo2000. 
• Vi skal styrke kunnskapsflyten og læring på tvers av næringene og vurdere en felles overbygning over dagens havprogrammer.
• Vi har bevilget 50 millioner kroner til testing av ny teknologi i en «næringslivets sløydsal» (katapult).

Vi legger stor vekt på å bistå norske selskaper i utlandet og å fremme norsk eksport. Eksportfinansiering gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge spiller en helt sentral rolle.

Å «stille inn» eksportverktøyene riktig er en viktig del av tiltakene i industrimeldingen. Med en verden som endrer seg raskt er dette helt nødvendig.
Derfor vil vi utvide GIEKs tilbud av eksportgarantier til også å omfatte investeringer i Norge; for eksempel produksjons­anlegg, ‑maskiner og ‑utstyr.

• I tillegg har GIEK innført et nytt garantiprodukt for produksjon av eksportvarer (arbeidskapital).

Hensikten med tiltakene er å øke sysselsetting og produksjon i det norske samfunnet.

• Vi vil evaluere GIEK og Eksportkreditt Norge.
• Og vi vil utarbeide en strategi for eksport og internasjonalisering for å sikre at norske bedrifter er best mulig rustet.

Her vil vi opprette et Globalt Vekstprogram for å øke den norske eksporten og øke kompetansen om hvordan norske bedrifter skal skaffe seg markedsandeler internasjonalt.

Vi vil involvere næringsliv og andre aktører tett i strategiarbeidet: Vi trenger alle innspill, og vil gå grundig igjennom disse før vi lanserer strategien over sommeren.

***

Kjære alle sammen,

Strategi for eksport og andre virkemidler er vel og bra. Men vi kommer ikke langt hvis vi ikke også setter oss inn i kulturen til samarbeidspartneren.

Det gjelder ikke minst kinesisk forretningskultur.

Her vil jeg oppfordre dere om å bruke apparatet vårt ute; Innovasjon Norge, Sjømatrådet, Norwegian Energy Partners og utenriksstasjonene i Kina.

Begynn gjerne med en kontakt til den kinesiske ambassaden i Oslo.

Det er også flott at det er en økende interesse for kinesiske fag blant studentene og at det satses på dette ved lærestedene.

• Universitetet i Bergen har hatt forskningssamarbeid med Kina siden 1995.
• I neste uke åpner det nye senteret for kinesisk rett - Norwegian China Law Centre - på mitt studiested, juridisk fakultet.

Jeg gleder meg til å høre om en den nye sommerskolen for kinesiske jusstudenter, fra Bjørnar Borvik.  

Og om erfaringene med kinesiske forbindelser som også står på programmet i dag.  

Mulighetene ligger der, nå er det opp til dere å gripe dem.

Takk til arrangøren for initiativet til å samles for å diskutere disse temaene.

Takk for oppmerksomheten.

***