Tale - fremtidens konkurransekraft er grønn

Fiskeriminister Per Sandbergs tale hos NHO Nordland.

Sjekkes mot framføring

 Jeg vil snakke om:

  • Hva grønn konkurransekraft er
  • Norsk økonomi og regjeringa sin næringspolitikk
  • Virkemidler for stimulering av grønn teknologi og utvikling av grønn industri i Norge
  • Innovasjons- og forskningspolitiske virkemidler
  • Sjømatnæringa særlig, men også andre næringer
  • Hvordan regjeringa tenker seg en helhetlig satsing på markedsføring av norske grønne løsninger
  • Underveis kommer jeg også til å si litt om aktuelle meldinger og strategier

[Hva er grønn konkurransekraft?]

I 1995 sa en av verdens fremste strateger på konkurranseevne, Michael Porter: - Miljø utgjør vår tids største forretningsmulighet.

Skal vi nå klimamålene og komme til lavutslippssamfunnet i 2050, må vi satse på næringer og nye arbeidsplasser som kan skape inntekter til velferdsstaten. Samtidig er det et krav at de ikke skader miljøet. 

Klima- og miljøutfordringene gir nye rammebetingelser. Disse må norsk industri og næringsliv møte. 

Klima- og miljøutfordringene er imidlertid ikke bare en trussel. 

De kan også være en gyllen mulighet til: 

  • Nyskaping og arbeidsplasser i norsk næringsliv
  • At norske bedrifter blir konkurransedyktige nasjonalt og internasjonalt
  • Fremme omdømmet til norske bedrifter 

[Norsk økonomi]
I 2017 ventes det at veksten i fastlandsøkonomien vil bedre seg. 

I de siste månedene har oljeprisen tatt seg opp. 

Risikoen for et mer alvorlig tilbakeslag i norsk økonomi ser mindre ut enn det vi fryktet for ett år siden. 

I Nordland kan dere glede dere over at det ser det litt lysere ut her sammenlignet med resten av landet. 

 

[Regjeringens næringspolitikk]

Denne regjeringa har som ambisjon å styrke norsk næringsliv sin konkurransekraft, og omstillings- og innovasjonsevne.

For å gi norsk økonomi flere bein å stå på.

Vår linje er å fortsette det løpet som vi la, da vi gikk inn i regjering for tre år siden:

  • Slik som å styrke ordningene som skal få bedriftene til å forske mer.
  • Som å fortsette å redusere skatte- og avgiftsnivået

Og videreføre rause rammer for utbygging av samferdsel og infrastruktur. 

Regjeringa sine satsingsområder på blant annet hav, bioøkonomi og reiseliv vil legge føringer for det videre arbeidet i de forskjellige næringene og sektorene. 

Det gjelder også for hvordan den enkelte sektoren eller næringa skal bidra inn mot det grønne skiftet.

***

Hva er den soleklare forutsetninga for ei grønn næring

Jo, først og fremst må næringa være konkurransedyktig.

Vi ser at norsk næringsliv effektiviserer, og at de er innovative. De benytter seg av nye mulighetene innenfor digitalisering og automatisering.

Spørsmålet er hvordan skal flere lykkes å bli grønnere?

Egentlig er det ikke et spørsmål.

Alle sektorer må justere kursen mot verdiskaping og effektiv ressursbruk uten eller med mindreutslipp.

***

[Industrimeldinga]

Hvordan kan vi utvikle næringspolitikken for å møte mulighetene og utfordringene som følger av det som skjer rundt oss?  

Hvorfor er det viktig å beholde industrien her hjemme? Også for det grønne skiftet? 

Mot slutten av mars måned kommer regjeringa si industrimelding. 

Her vil disse og andre sentrale tema bli drøfta. Tema med betydning for konkurransekraften til norsk industri – i et langsiktig perspektiv. 

Norsk industri spiller og vil spille en viktig rolle fremover i overgangen til lavutslippssamfunnet. 

Industrien tar ikke bare i bruk avansert teknologi og produkta. 

Den bidrar selv til å utvikle teknologi og produkter.

Derfor er industrien en del av løsninga og veien til lavutslippssamfunnet. 

Det er for øvrig med glede jeg noterer at industrimiljøene i Nord-Norge har starta arbeidet med den grønne omstillinga. 

Nordnorsk industri – med miljøene i Nordland i spissen – har sterke industrielle miljø og store naturressurser. 

I det grønne skiftet er dette ressurser som verden vil etterspørre i enda større grad. 

Det er f. eks. store verdier i norske fjell. 

Tilgang på mineralråstoffer er en viktig forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet og for økonomisk vekst. 

Mineralnæringa er derfor et område hvor vi satser på å legge til rette for fremtidig vekst. Samtidig legger regjeringa avgjørende vekt på at vekst i næringa skal være bærekraftig.  

Vi vil fortsette å stille strenge krav og sikre miljøovervåkning. 

Nordland har gode forutsetninger til å møte den globale veksten i etterspørselen etter metaller og mineraler, i kombinasjon med skjerpede miljøkrav.

Prosessindustrien i Nord-Norge kan skilte med aktører som Elkem, Alcoa, Celsa og Finnfjord.   

Til tross for et høyt norsk lønnsnivå og avstandsulemper, er industrien her konkurransedyktig. 

I Nordland har Elkem fått tillatelse for utvinning av verdifulle kvartsforekomster fra Nasafjellet. 

Dette sikrer videre industriell utvikling og forutsigbarhet for flere av Elkem sine virksomheta i Norge.

***

I budsjettet for 2017 har vi styrket satsinga på klynger. 

Vi ser at sterke næringsklynger og industriparker bidrar til innovasjon og vekst. Fortrinnene er deling av kompetanse og økt innovasjonsevne. 

Derfor har Mo industripark spesielt gode forutsetninger for å koble verdiskaping og bærekraft når de omfatter aktører innenfor både produksjon, investeringsselskap, forskning og gjenvinning.

 Jeg har også lyst å peke på bedriften Finnfjord i Troms. Fordi den illustrerer at bransjeoverskridende verdiskaping og klimaløsninger har gode muligheter. 

I Finnfjord jobber de på et algeprosjekt sammen med forskere fra Norges arktiske universitet. Målet er at algeproduksjonen skal fange CO2 fra smelteverket. 

I tillegg ser de på mulighetene som algene gir til produksjon av fôr til havbruksnæringa. En vinn – vinn situasjon.

***           

[ Virkemidler for stimulering av grønn teknologi og utvikling av grønn industri i Norge]  

Hvordan stimulerer staten til grønn industri Norge? 

Miljøteknologiordninga er det mest relevante virkemiddelet. 

Innovasjon Norge har i tillegg andre programmer som er rettet mot å stimulere utviklinga av grønn teknologi –  både over Nærings- og fiskeridepartementet sitt budsjett og de andre departementene sine budsjetter.

 Regjeringa mener det er hensiktsmessig med bredt innretta programmer uten tematiske avgrensninga, med betydelig konkurranse om midlene. 

Støtten går til de beste prosjektene, med størst verdiskapingspotensial og samfunnsøkonomisk effekt. 

 

[Regjeringens bioøkonomi-strategi] 

Vi snakker om å utnytte fornybare biologiske ressurser. De kan bli til mat, medisiner, energi og veldig mye annet. 

Derfor er biobaserte produkter en viktig del av klimaløsninga. 

Denne sektoren kan bidra til smartere bruk av naturressursene våre, til klimakutt og nye jobber i den grønne økonomien. 

OECD vurderer verdiskapingspotensialet i bioøkonomien som stort. I Norge har vi et godt utgangspunkt med rike naturressurser, høy kompetanse og dyktig industri.

I et lavutslippssamfunn må det også være en bevegelse mot gjenvinning. 

Det som tidligere ble sett som avfall, er i dag en råstoffkilde. 

Nylig la regjeringa frem en bioøkonomi-strategi.

Den omfatter både endring av tradisjonell industri og utvikling av nye næringer. Vi må gripe fatt i alle ledd.

Regjeringa har pekt ut fire innsatsområder:

  • Økt samarbeid på tvers av næringer, sektorer og fagområder.
  • Utvikle markeda for nye produkta.
  • Økt gjenvinning og foredling av det som i dag blir kastet.
  • Og økt produksjon av fornybare biologiske ressurser på en bærekraftig måte.

Strategien strekker seg over ti år.

For neste år har vi blant annet økt forskningsinnsatsen med 50 millioner krona. Vi foreslår å sette i gang to testsentre på bioøkonomi-området, såkalte katapulter. 

 

[Innovasjons- og forskningspolitiske virkemidler]  

Å satse på forskning, innovasjon og kompetanse gir et næringsliv som er godt rustet til å møte en økende internasjonal konkurranse.

Ikke minst rustet til å møte de endringene som utviklinga til et lavutslippssamfunn vil kreve.

Å være i verdensklasse når det gjelder teknologi, innovasjon og bærekraft, må være ambisjonen vår.

Derfor satser regjeringa på forskning og innovasjon.

Vi har styrka en rekke av de offentlige ordningene for risikoavlastning til innovative prosjekter.

Fra vi tok over har denne regjeringa totalt styrka virkemidlene til forskning og innovasjon med 2,8 milliarder krona.  

 

[Sjømatnæringa] 

Jeg vil gå over til å snakke om sjømatnæringa i et grønt perspektiv. 

Det grønne skiftet er i høyeste grad også blått. 

Kysten og sjømatnæringa vil spille en helt sentral rolle i det grønne skiftet. 

Livsløpsanalysene som Sintef har gjennomført, viser at sjømat fra både fiskeriene og havbruksnæringa vår har betydelig lavere klimautslipp enn anna kjøttproduksjon (som kylling, svin og storfe). 

Effektivisering og strukturering av fiskeriene, både gjennom teknologiutvikling og forvaltningsmessige grep, har redusert utslippet fra fiskeflåten. 

Grønne konsesjoner, utviklingstillatelser og det nye vekstsystemet for forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i lakseoppdrett, motiverer til å investere i mer miljøvennlig teknologi og driftsforma. 

Rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» ble utgitt i 2012. Den anslår et potensial for å femdoble verdiskapinga fra sjømatsektoren innen 2050. Hvis vi tar de rette grepene. Ei slik utvikling har regjeringa ambisjoner om å legge til rette for.

Utviklinga vil blant annet kreve økt vekt på bærekraftige oppdrettsløsninger og bedre utnyttelse av marint restråstoff. 

Også her går Nordland fylke i bresjen som det fylket som er størst på fisk og oppdrett.  

På Lovund i Nordland er det grønne skiftet allerede godt i gang. 

Her videreforedles biprodukter fra villfanget fisk til proteinkonsentrat og til fiskeoljer som brukes i oppdrettsfôr. 

Dette er en vinn-vinn situasjon for omdømmet og bærekrafta i begge næringene. 

Vi ser at etterspørselen etter sjømat øker. 

Eksportverdien av norsk sjømat i 2016 endte på rekordhøye 91,64 mrd. kroner.

Dette er 17 mrd. kroner mer enn i 2015.  

Regjeringa har store ambisjoner for vekst i havbruksnæringa.

Et nytt vekstsystem for laks og ørretoppdrett er fastsatt. Det vil tre i kraft 1. oktober 2017.

Vekstsystemet er en stor milepæl både for næring og forvaltning.

Det markerer starten på en mer moderne, forutsigbar og fleksibel forvaltning av produksjonskapasiteten i havbruksnæringa. 

Endringene som nå er vedtatt, legger til rette for at produksjonskapasiteten i norsk havbruksnæring skal styres etter den påvirkninga næringa har på miljøet rundt seg. 

I tillegg vil oppdrettere som i vesentlig mindre grad påvirker miljøet i form av lakselus enn det andre oppdrettere gjør, få vekst annet hvert år. 

For første gang vil den enkelte aktør kunne vite på forhånd om aktøren kvalifiserer for vekst, og når veksten skal tildeles. 

Samla gir det nye systemet alle incentiver til å drive på en miljømessig forsvarlig måte. Samtidig vil systemet over tid kunne tilpasses også andre og nye utfordringer i havbruksnæringa. 

Regjeringa har også etablert utviklingstillatelser som skal stimulere til utvikling av ny teknologi. 

Disse gir muligheter for vekst i næringa – og samfunnsmessige gevinster. I tillegg gir de sterke insentiver til å investere i mer miljøvennlig teknologi.

Vi har også etablert et havbruksfond. Det skal fordele vederlaget fra framtidige tildelinger av konsesjoner for lakse- og ørretoppdrett –  mellom kommuner og fylkeskommuner.

 

[Midler til klima og miljøvennlige skip og ferger]

Norge er også verdensledende på grønn skipsfart og på miljøvennlige fremdriftsløsninger i skipsfarten.

Her ligger det næringsmuligheter og venter.

Det er bra. Verden trenger mer energi og mindre CO2. 

Regjeringa har bevilga 65 mill. kroner til prosjektering og bygging av klima- og miljøvennlige skip og ferger.

Av dette er 41 mill. kroner ei ny støtteordning som er rettet mot klima- og miljøvennlig innenriks skipsfart.  Her er havbruks- og fiskeflåten inkludert. 

 

[Grønne perspektiver i havstrategien]

Globale trender gjør at havet blir enda viktigere. Ambisjonen er at vi som nasjon skal være best på hav.

Regjeringa er nå inne i sluttfasen av arbeidet med en helhetlig havstrategi. Her vil alle havsatsingene til regjeringa være samlet.

Jeg kan ikke si noe om innholdet ennå, men det handler om fantastiske muligheter. 

Hovedmålet med strategien er å bidra til størst mulig samlet verdiskaping basert på bærekraftig bruk av livet i havet. 

Særlig vil det være viktig å styrke samspillet og kunnskaps- og erfaringsoverføringa mellom havnæringene. 

Ambisjonen er et Ocean Valley. 

Norges store og ressursrike havområder har i det vesentlige god miljøtilstand. Globalt er situasjonen mer bekymringsfull.

Havstrategien støtter oppunder FNs bærekraftsmål om å bevare og bruke havet og livet i havet på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. 

Havnæringene vil spille en viktig rolle i overgangen til et lavutslippssamfunn.

Strategien skal legges frem tidlig vår 2017.

***

Ikke alle kommer med skip til Nord-Norge, men landsdelen som reisemål blir stadig mer populær. 

Også her stikker Nord- Norge av fra resten av landet. 

For nordnorsk økonomi er reiseliv viktigere enn på landsbasis. I alle de tre nordnorske fylkene utgjør reiselivet mer enn 10 prosent av verdiskapinga i næringslivet (på fastlandet). 

Før påske legger regjeringa frem reiselivsmeldinga for Stortinget.

Her drøfter vi muligheter og utfordringer i reiselivet.

Regjeringa vil legge til rette for at reiselivsnæringa oppnår målene om økt verdiskaping og lønnsomhet – først og fremst ved å gi næringsvirksomhet generelle, gode rammebetingelser.

***

Regjeringa jobber også for å styrke mulighetene som det offentlige har til å være innovative og til å ta i bruk de mest miljø- og klimavennlige løsningene på markedet. 

Offentlige oppdragsgivere kan gjennom innkjøpene sine være pådrivere for utvikling av ny teknologi og grønne løsninga. 

Offentlige oppdragsgivere skal derfor ha en anskaffelsespraksis som bidrar til å redusere påvirkninga på miljøet og til å fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. 

Dette blir slått fast i den nye loven om offentlige anskaffelser.

***

[Helhetlig satsing på markedsføring av norske grønne løsninger]

Vi vet at i årene framover skal norsk og internasjonal økonomi omstilles til lavutslippssamfunn.

Sterkere virkemidler blir tatt i bruk i klimapolitikken verden over.

Markedet for grønne løsninger vil bli betydelig.

Under NHOs årskonferanse 5. januar, lanserte statsministeren en satsing på markedsføring av norske grønne løsninger. 

Regjeringa ønsker å synliggjøre norske, grønne løsninger for økt eksport og for å trekke internasjonale investorer til Norge.

Vi vil derfor gi Innovasjon Norge oppdraget med å etablere et samarbeid med privat næringsliv.

Oppdraget innebærer å sette i gang tiltak for økt eksport, flere samhandlingsarenaer og bedre kommunikasjon og markedsføring av norske løsninger.

For å lykkes er vi avhengig av et godt samarbeid mellom de offentlige virkemiddelaktørene og næringslivet.

Jeg utfordrer derfor næringslivet, også her i Nordland, til å delta i både utforming og videre finansiering av ordninga.

***

Look to Norway. Made in Norway. Invented in Norway. Ny teknologi fra Norge.

Tillit, kvalitet og grønt er det vi vil at vår eksport av teknologi skal assosieres med.

I dette bildet stiller næringslivet i Nordland med gode kort.

Det gir håp. Menneskeheten trenger håp.

Næringslivet er en viktig del av det håpet.

Så vil jeg gjenta ordene til Michael Porter: - Miljø utgjør vår tids største forretningsmulighet.

Jeg oppfordrer dere til å ta denne utfordringa!

Takk for oppmerksomheten!