Tale:Eksportkonferansen 2017

Eksport i en verden i endring

Kjære alle sammen,

Tusen takk for invitasjonen! Nå er det ett år siden forrige eksportkonferanse og mye har skjedd siden den gang!

For ikke mange uker siden nådde regjeringen en milepæl i næringspolitikken vår da vi la frem industrimeldingen.


En del av bakgrunnen for denne meldingen er en teknologiutvikling som er i ferd med endre norsk industri slik vi kjenner den.

  • Som krever at vi må tenke grønnere, smartere og mer nyskapende.
  • Som krever mer og ny kompetanse fra medarbeidere i norske industribedrifter.
  • Og som gir nye muligheter for industriell aktivitet i et høykostnadsland som Norge

Eksport var også en sentral del av industrimeldingen. ALT handler på et vis om eksport: om hvordan vi best kan gjøre norske bedrifter i stand til å lykkes i internasjonale markeder.
Vi kan ikke basere vår vekst og velferd på å kjøpe varer og tjenester av hverandre her i Norge!

Vi må lykkes der ute.

 [ØKONOMI OG HANDEL]

Norge er et lite land. Og det er begrenset hvor mye vi klarer å produsere selv. Samtidig produserer vi mye av noen få ting, som olje, gass og sjømat.

Norge er enåpen økonomi. Vi er avhengig av handel med andre land. Handel, investeringer, kunnskap og konkurranse utenfra har vært avgjørende for å bygge norsk velferd og norske arbeidsplasser.

Og dette klarer vi tålelig bra om dagen – til tross for at vi har noen utfordringer.

Den økonomiske veksten synes å være gradvis på vei opp

  • SSB melder om at det siden 2013 har vært god vekst i sysselsettingen i bransjer som ikke er knyttet til olje
  • Styringsrenten er lav, dette stimulerer til forbruk og investeringer.
  • Mange eksportbedrifter nyter godt av den svekkete kronen og moderate lønnsoppgjør
    • Og vi ser at lønnsomheten i fiskeri og havbruk er god og at reiselivsnæringen nyter godt av svakere krone.

Det er slik at eksport av varer og tjenester utgjør en vesentlig andel av norsk økonomi: faktisk over en tredjedel av BNP i 2016.

Derfor er vi helt avhengig av stemningen i verdensøkonomien.

Historien viser at proteksjonisme kommer med en høy pris. Og hvis den stemningen vi nå ser hos noen av våre viktige handelspartnere, blir omsatt til praktisk politikk – ja da vil dette få konsekvenser for oss.

Storbritannia er vår største handelspartner, med en totalverdi på samhandelen på rundt 280 milliarder kroner i fjor.

Og det skjer mye i Storbritannia om dagen. Da Theresa May fikk grønt lys for å utløse artikkel 50 i slutten av mars, gikk brexit inn i en ny fase.

Først blir det nyvalg i Storbritannia den 8. juni. Så starter utmeldingsforhandlingene mellom EU og Storbritannia. Etter hvert vil vi få se glimt av hvordan det nye forholdet mellom de to vil se ut.

Ekspertene forventer at brexit bidrar til redusert økonomisk vekst i Storbritannia. Og med lavere aktivitet i den britiske økonomien faller pundet i verdi. Importerte varer blir dyrere og da faller etterspørselen!

Vi følger utviklingen nøye, og har tett dialog med både Storbritannia og EU. Vi står klare til å forhandle nødvendige rammer for vårt fremtidige handelspolitiske samarbeid med britene så snart forholdene ligger til rette for det.

*** 

Også USA er en veldig viktig handelspartner for oss – og  selvfølgelig viktig for global handel i sin helhet.
Jeg er bekymret for signalene som er kommet om amerikansk handelspolitikk. Proteksjonisme er ikke svaret på økonomisk uro og usikkerhet. Det kan snarere svekke den økonomiske utviklingen og undergrave velferdsutviklingen.

Norge kommer til å fortsette å arbeide mot proteksjonisme og for friere handel, i WTO og gjennom nye frihandelsavtaler med land som er viktige for oss.


Sammen med de andre EFTA-landene har vi i dag faktisk 27 frihandelsavtaler med i alt 38 land verden rundt.

Og selv om både brexit og økt fokus på proteksjonisme skaper usikkerhet, så er jeg sikker på at vi skal ri av denne stormen – uansett om, når eller hvordan den kommer.

Men det vil kreve litt innsats.

***

 

Et av de virkelig gledelige fremskrittene siden sist gjelder nettopp normaliseringen av forholdet vårt til Kina.

Kina er Norges viktigste handelspartner i Asia som vi handlet med for over 100 milliarder kroner i fjor.

Rett før påske var jeg – og en betydelig næringslivsdelegasjon! – med på statsministerens offisielle besøk til Beijing og Shanghai.

 

Vi ble tatt svært godt imot fra kinesisk side, og mitt inntrykk er at Kina er klare for å gjenoppta et bredt og innholdsrikt samarbeid med Norge.

 

Under besøket ble vi enige med Kina om gjenopptakelse av forhandlingene om en bilateral frihandelsavtale. Vi har blitt enige om å ta opp igjen samtalene innen fem måneder. Vi ble også enige om at neste møte i norsk-kinesisk økonomisk kommisjon skal finne sted i løpet av 2017.

Dette er viktige prosesser som skal legge til rette for at vi har gode rammevilkår for vår handel med Kina i årene som kommer.

I tillegg til dette ble 18 avtaler signert mellom norske og kinesiske selskaper under besøket. Avtalene gjelder samarbeid innen blant annet maritim, fornybar, miljøteknologi, sjømat og olje/gass. Verdien av disse avtalene er anslått til over 20 milliarder kroner!

Dette er en imponerende leveranse fra norsk næringsliv, og viser hvilket potensiale som ligger i det norsk-kinesiske samarbeidet.

Nå er det opp til oss og næringslivet å utløse dette potensialet! 

***

 [VIRKEMIDLER FOR NORSKE EKSPORTØRER ]


I regjeringen har vi helt siden tiltredelsen hatt som mål å forbedre de generelle rammebetingelsene for altnæringsliv i Norge.

Vi har satset på:

  • Å redusere skatter og avgifter,
  • Øke bevilgningene til samferdsel,
  • Forenkle og fornye offentlig sektor
  • Og ikke minst på kunnskap, forskning og nyskaping. 

Det er en politikk som næringslivet selv etterspør og som er bra for bedrifter i hele landet.
Vi legger også stor vekt på å bistå norske selskaper i utlandet og på å fremme norsk eksport.

Tilbudet av konkurransedyktig eksportfinansiering gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge er virkemidler som spiller en helt sentral rolle i finansieringen av norsk eksport.

Dette bidrar til at norske eksportører kan konkurrere under like vilkår i utlandet.

Det er tilgjengelige og forutsigbare virkemidler for næringslivet: både for de som opplever krevende tider og for de som har gode tider. For små, mellomstore og store bedrifter – innenfor alle næringer.  

Og tilbudet kan være spesielt relevant for bedrifter som ønsker å omstille seg, og finne nye markeder. 

 

Å "stille inn" eksportverktøyene riktig er en viktig del av tiltakene i vår industrimelding. For med en verden som endrer seg raskt er dette helt nødvendig.

***


I industrimeldingen varsles derfor at vi vil utvide GIEKs tilbud av eksportgarantier til også å omfatte investeringer i Norge som bidrar til økt eksport: for eksempel produksjons­anlegg, ‑maskiner og ‑utstyr. Videre vil vi også evaluere GIEK og Eksportkreditt Norge.


Vi varsler også at vi kommer til å utarbeide en strategi for eksport og internasjonalisering for å sikre at norske bedrifter har gode og konkurransedyktige rammebetingelser: at vi er godt rustet for å møte omstillingsutfordringer og en tøff internasjonal konkurranse.

I denne eksportstrategien vil vi opprette et Globalt Vekstprogram for å øke den norske eksporten og øke kompetansen om hvordan norske bedrifter skal skaffe seg markedsandeler internasjonalt.

 

Programmet skal styrke verdiskaping og vekst gjennom økt eksport og kommersialisering av bedrifter med internasjonalt vekstpotensial.

 

Innovasjon Norge har allerede igangsatt en pilotsatsing i inneværende år.  

Arbeidet som gjøres innen eksport og internasjonalisering sees i sammenheng. Alle aktører må samarbeide godt slik at vi får mest mulig effekt ut av midlene som benyttes til dette arbeidet.


Vi vil involvere næringsliv og andre aktører tett i strategiarbeidet: vi trenger alle innspill, som vi skal bearbeide godt før vi lanserer strategien over sommeren.

Noen av dere vil huske at statsministeren på NHO-konferansen «Made in Norway» 5. januar i år annonserte at vi vil opprette et nytt, norsk profileringsinitiativ for å gjøre Norge til et mer attraktivt land å investere i.

I industrimeldingen følger vi opp dette initiativet. Vi skal utvikle Invest in Norway, og vi vil følge opp satsingen på å profilere norske, grønne løsninger for økt eksport.
Innovasjon Norge vil få oppdraget med å etablere et samarbeid med privat næringsliv.

Dette vil innebære å igangsette tiltak for økt eksport, flere samhandlingsarenaer og bedre kommunikasjon og markedsføring av norske løsninger.

***


[AVSLUTNING]


Jeg håper dere alle gjør dere kjent med de verktøyene vi tilbyr for å styrke norske eksportbedrifter.

Jeg vil også gjerne høre fra dere – fra de fremadstormende bedriftene som er nominert til årets eksportpris, og fra alle andre eksportbedrifter om erfaringene med våre virkemidler: slik at vi kan bevege oss fremover og få flere bedrifter som satser internasjonalt.

 

Jeg ønsker derfor å invitere de topp-10 nominerte bedriftene til Eksportprisen til et møte for å lære mer om bedriftenes historier og for å få innspill til eksportstrategien. 

 Alt i alt er jeg optimistisk med tanke på fremtiden for norske bedrifter.

Ja, det er både uoversiktlig – og til og med kaotisk av og til– men når jeg ser det som skjer av smått og stort i norske bedrifter akkurat nå så tror jeg tror jeg vi er godt rustet til å gripe mulighetene i en verden i endring.


ALT handler altså på et vis om eksport. Om at vi må lykkes der ute for å skape vekst og verdier her hjemme.


Takk for meg og lykke til med konferansen!