Anskaffelsers rolle i det grønne skiftet

Klima- og miljøminister Ola Elvestuens tale på  Anskaffelseskonferansen, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Oslo 7. november 2018.

Takk for invitasjonen til å komme hit, og takk til regjeringskollega Torbjørn Røe Isaksen for hans innledning. Så vil jeg også takke direktør Steffen Sutorius i Difi for innledningen som tok utgangspunkt i 1,5-gradersrapporten fra FNs klimapanel. Den sier at vi på global basis må redusere utslippene med 40-50 prosent de neste 12 årene. Han tok også opp det andre store problemet vi har med forurensning og plast i havet, og hvilken rolle offentlige anskaffelser har.

Vi bruker over 500 milliarder kroner i året til å drive det offentlige Norge. Når vi skal oppnå utslippskutt og andre miljømål, kan ikke dette bare være de ekstra midlene vi har. Vi må bruke de pengene vi uansett bruker mye bedre enn i dag for å oppnå resultater.

Disse pengene må settes i arbeid for klima og miljø, og for grønn konkurransekraft. Vi må integrere hensyn til klima og miljø i alle kjøp av varer og tjenester i offentlige kontrakter.

EU staket ut en ny kurs med det nye anskaffelsesdirektivet i 2014. Regelverket står ikke lenger i veien for å bruke offentlige anskaffelser som et strategisk verktøy. Og det må være et strategisk verktøy.

Vi har en ny lov om offentlige innkjøp med en revidert miljøbestemmelse. Offentlige etater må nå ha en helhetlig praksis og bruke anskaffelser strategisk for klima og miljø.

Hva må skje videre for at loven skal virke etter hensikten?

Det er tre viktige ting:

1) er å endre synet på anskaffelser fra å være et administrativt verktøy til å være et strategisk virkemiddel.

2) er å avlive noen myter om offentlige anskaffelser og miljø og

3) vi må gjøre mer av det som virker.

For å ta det første først: Å endre syn på anskaffelser til å være et strategisk virkemiddel.

Offentlige innkjøp handler ikke bare om lavest mulig pris. De kan brukes for å omstille Norge til et lavutslippsamfunn og for å oppnå de målsettingene vi setter nasjonalt og globalt, både på klima, men også bredere på miljø.

Vi må prioritere innsats der den har best effekt.

Vi er godt i gang med arbeidet for grønn skipsfart, som ett eksempel. Det stilles i dag krav til lav- eller nullutslippsteknologi ved konkurranseutsetting av riksvegferje-samband. Staten har lenge brukt riksvegferjene til å stimulere til ny teknologi. Fra 2015 da verdens første helelektriske bilferje ble satt i drift, har det skjedd mye.

Nå er det om lag 70 elektriske ferjer som enten er i drift, på vei til å bli satt i drift eller vil bli satt i drift. Dette er på bakgrunn av kontraktkrav eller tildelingskriterier. Innen 2022 vil en tredjedel av ferjesambandene i Norge ha elektrisk eller nullutslipps framdrift.

Dette er ikke bare på statlig nivå. Noen fylker har virkelig gått foran i å drive fram en utvikling for å få dette til. Det viser vei ikke bare i Norge, det viser også vei internasjonalt. Her gjør vi ting som ingen andre er i nærheten av.

Forsøk med utslippsfrie byggeplasser har også ført til at det er utviklet elektriske anleggsmaskiner. Der har utviklingen også gått fort. Det begynte i Oslo rundt 2014 – 2015, og det har vært en enorm utvikling fram til i dag. Du ser også næringslivsutviklingen i Norge i tilknytning til de nye løsningene som må fram.

Norge skal bli et foregangsland på sirkulær økonomi. Det har vi som ambisjon i Jeløyaplattformen. Vi skal bruke mer avansert biodrivstoff, ha mindre matsvinn og mindre plastavfall. Bevisst bruk av offentlige anskaffelser utgjør en forskjell for å få dette til.

Norsk næringsliv er med, men har forventninger og stiller krav til oss. De trenger tydelige og langsiktige signaler.

Så punkt 2 – vi må avlive myter om miljø i offentlige innkjøp. Mye har skjedd siden den gamle loven om offentlige anskaffelser fra 1999. Blant annet er miljøbevisstheten og krav om strategisk tenkning større. Nå må vi rette blikket framover.

Jeg er nok litt kritisk til en rapport fra Oslo Economics som jeg mener gjør det motsatte - i forbindelse med stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser.

Rapporten omtaler miljøhensyn som sidehensyn utenfor det opprinnelige formålet om effektiv ressursbruk.  Effektiv ressursbruk forstås som bare lavest mulig pris.

Her gjelder det å følge med i timen. Både lov og forskrifter har fullt ut integrert hensynene til klima og miljø.  De står på like fot med alle andre hensyn.

Flertallet i Forenklingsutvalget fra 2014 hevdet at miljøhensyn er i strid med hensynet til forenkling, og ikke hører hjemme i anskaffelsesregelverket. Nå kan vi konstatere at det synet ikke vant fram, og det med god grunn.

Det er ingen motstrid mellom miljø og forenklingshensyn.

Et godt eksempel var det som ble brukt i sted, som jeg også har vært med på, nemlig billettsystemet til Ruter i Oslo. Hvor dyrt det første var, med de nye billettene til Flexus, og hvor billig og effektivt det neste var, når du klarte å ta i bruk ny teknologi og ble ledende på å bruke det i Oslo.

Noen mener at det ikke er kostnadseffektivt å bruke anskaffelser som virkemiddel.

Her bruker jeg Idar Kreutzer som rydder opp i denne diskusjonen. Han har uttalt at vi har satt oss klima- og miljømål. Det er på disse premissene vi må vurdere kostnadseffektivitet. Dersom det offentlige ikke tar klimahensyn når offentlige midler investeres, sender de regningen videre til andre deler av samfunnet eller til neste generasjon.

Konkurranse om miljøløsninger kan riktignok gjøre det vanskeligere for dem som ikke kan levere på miljøkravene. Men det er jo egentlig det vi også ønsker.

Offentlige midler kan ikke sementere gårsdagens løsninger.

Og det er ingen tvil om at det minst kostnadseffektive vi kan gjøre i den situasjonen verden er i dag, er å ikke nå målene vi har satt oss med hensyn til klima og miljø . Det er ingen ting som er dyrere og vil skape mer problemer enn å ikke nå de målene vi har satt oss.

Så punkt 3, det gjelder å gjøre mer av det som virker. En annen rapport fra Oslo Economics, som ble utarbeidet i fjor for Difi og Miljødirektoratet, viser at det går an å måle effekter av grønne innkjøp, og at det kan oppnås gode resultater.

Rapporten "Gevinstanalyser av grønne anskaffelser" har analysert ti eksempler på grønne anskaffelser.

Svaret er vesentlige miljøgevinster i form av lavere klimagassutslipp, redusert lokal luftforurensning og mindre støy.

Reduksjoner i klimagassutslipp er fra 30-40 prosent og og i enkelte tilfeller helt opp til 80-90 prosent.

De ti anskaffelsene er nybrottsanskaffelser, med høy grad av innovasjon. Det kan være dyrt å gå foran –  men dette er samtidig investeringer i teknologi, i et marked og en kompetanse som kan redusere kostnadene på sikt.

Og så har vi Nasjonalt program for leverandørutvikling, Leverandørutviklingsprogrammet, et samarbeid om innovative anskaffelser mellom NHO, KS, Difi, Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Leverandørutviklingsprogrammet har gjennomført pilotprosjekter med innovative anskaffelsesmetoder i nært samarbeid med næringslivet. En betydelig del er miljøprosjekter.

Blant resultatene Leverandørutviklingsprogrammet har oppnådd er blant annet:

429 millioner i offentlige besparelser. Dersom hele Norge hadde tatt de samme løsningene i bruk, kunne besparelsene beløpt seg til 51 milliarder kroner.

32 toneangivende offentlige innkjøpere i Norge har tatt i bruk innovative anskaffelser som strategisk virkemiddel.

Og innovasjonene har skapt 390 nye arbeidsplasser.

NHO etterlyser langsiktige og tydelige signaler der det offentliges innkjøpsmakt brukes for å fremme norsk næringsliv.  Og vi må nå over fra pilotfasen til mer permanente og langsiktige grep.

Leverandørutviklingsprogrammet bringer sammen flere oppdragsgivere og leverandører. Slik kan det bli teknologiskifte i hele bransjer.

I arbeidet med utslippsfrie anleggsplasser erfarte man at ett enkelt prosjekt var for lite til at leverandørene kunne levere utslippsfrie anleggsmaskiner. Du må ha større prosjekter.

Leverandørutviklingsprogrammet trommet da sammen ni betydelige offentlige byggherrer fra stat, fylkeskommune og kommune, koordinerte felles krav til markedet og samlet leverandørene i en leverandørkonferanse.

Signalene om større marked gjør at et teknologiskifte i bransjen blir økonomisk mulig.

Leverandørutviklingsprogrammet er nå invitert inn til EU-kommisjonen og EU-parlamentet, for å lære Europa "LUPs metode". 

Dette er akkurat sånt vi trenger mer av.

I alt vi gjør må vi vise at det har en større betydning – det må også være et forbilde, vise vei og føre til ny aktivitet.

Til slutt vil jeg avslutte med å skryte av Difi. Difi har bygget seg opp igjen med miljøkompetanse fra null på kort tid, og er tilbake som en sentral veileder og kompetansebygger for grønne anskaffelser.

Arbeidet Difi gjør er viktigere enn noen sinne. Anskaffelser er avgjørende for å nå de klimamålene og miljømålene vi har satt oss.

Takk for oppmerksomheten!

Til toppen