Tale på Barents Industri 2016

Regjeringens politikk for industriutvikling i Barentshavet

                                                                 Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Tusen takk for invitasjonen hit til Hammerfest og Barents Industri. Jeg har gledet meg til denne dagen.

Ikke bare fordi dette er mitt hjemfylke. Men fordi temaene som skal diskuteres er utrolig viktige for å løse en rekke utfordringer som Norge står overfor fremover.

Og som gir oss en del muligheter.

Her i Nord-Norge har vi naturressurser så det holder – rett utafor stuedøra. Og vi har lange tradisjoner for å gjøre oss nytte av disse.

Enten det er bergverk, olje og gass, turisme eller fiskeri og havbruk.

Vi har kloke hoder i næringslivet, flere universiteter og flinke fagarbeidere. Dette gjør at vi også fremover kan ha mye vind i seilene våre.

Og det trenger vi.

For, mens det lenge har gått veldig bra i norsk næringsliv, har mye endret seg de siste årene. Norsk økonomi er i en krevende situasjon.

Det kraftige fallet i oljeprisen de siste to årene har skapt store utfordringer for alle som lever direkte eller indirekte av olje – særlig på Sør- og Vestlandet, og tusenvis har mistet jobbene sine. Det har også skapt ringvirkninger til andre næringer og deler av landet. 

Men det ser ut til at Nord-Norge tar dette bedre.

I følge SSB er den årlige veksten i Nord-Norge neste ett prosentpoeng høyere enn i resten av landet.

Det som har slått særlig positivt ut for næringene i nord er kraftig vekst i sjømat- og reiselivsnæringen, økende eksport fra prosessindustrien og ikke minst at Nord-Norge har vært mindre utsatt for oljebremsen.

For det er et faktum at olje og gass vil ha stor betydning for økonomien vår i mange tiår fremover.

  • I et historisk perspektiv er investeringsnivået i olje og gass fortsatt høyt.
  • Og potensialet for mer verdiskaping er stort. Mindre enn halvparten av de utvinnbare ressursene er produsert.

Barentshavet har en spennende tid i møte med prosjekter for hele utviklingskjeden. Vi har nye brønner som skal bores i forbindelse med 23. runde. Flere funn er på tegnebrettet, Goliat har startet opp, og Snøhvit skal utvikle tilleggsressurser i tiden som kommer.

Alt dette skaper mye optimisme! Det skaper nye muligheter og gir flere arbeidsplasser, ikke minst for norsk leverandørindustri og maritim sektor.

***

Budsjettet for 2017 viderefører og forsterker regjeringas satsing på arbeid, aktivitet og omstilling.

Den økonomiske politikken innebærer samlet sett en kraftfull innsats i en krevende konjunktur­situasjon – landet sett under ett.

Når det gjelderrammevilkårene for petroleumsnæringa har regjeringa lagt vekt på at disse skal være forutsigbare og stabile.

Dette er avgjørende for at norsk sokkel skal være et attraktivt sted for petroleumsvirksomhet.

Et av de viktigste virkemidlene for å holde oppe aktiviteten i petroleumsindustrien er tildeling av lisenser i de ordinære konsesjonsrundene og TFO-rundene. 

Men vi må også sikre oss at norske miljøer kan utvikle  morgendagens løsninger for olje- og gassindustrien.

Derfor har regjeringen økt støtten til petroleumsrettet forskning og innovasjon, blant annet til teknologiutvikling og testing.

I tillegg så er regjeringas generelle næringspolitikk viktig i den omstillingsfasen vi er i.

Regjeringa fører en skattepolitikk hvor det skal lønne seg å jobbe, spare og hvor bedrifter skal kunne investere i egne virksomheter.

Selskapsskattesatsen har blitt redusert fra 28 prosent i 2013 til 25 prosent. Vi foreslår videre reduksjon til 24 prosent i 2017.

Så er det slik at uten en god infrastruktur blir næringsutvikling vanskelig. Enten vi snakker om sjømatnæringa, turisme, bergverk eller sjøtransport.

Regjeringa vil fortsette å øke bevilgningen til veiformål.

Bedre veier styrker næringslivets konkurransekraft og sikkerheten for trafikanter. Det er viktig ikke minst her i Nord-Norge med store avstander og et eksportrettet næringsliv.

Vi har prioritert flere store riksveiprosjekt i nordområdene og sørger samtidig for å redusere etterslepet av vedlikehold.

Så må vi sikre rett kompetanse for fremtidens behov.

Regjeringa  satser derfor stort på kunnskap, forskning og næringsrettet innovasjon.

Én prosent av BNP – eller ca. 32,5 milliarder kroner -  går nå til forskning over offentlige budsjetter. Det er det høyeste tallet noen gang.

Ser vi på bevilgningene til marin forskning har disse økt de tre siste årene med 300 millioner kroner!

Forskning og utvikling er en forutsetning for å realisere potensialet for vekst i de marine næringene.

***

Parallelt med en krevende situasjon som følge av lav oljepris, påvirkes vi av en rekke andre trender internasjonalt. Som samtidig kan gi oss nye muligheter.

  • Økningen i verdens befolkning gjør at vi trenger mer energi og mer mat og mineraler.
  • Klima- og miljøutfordringene at vi må finne mer fremtidsrettede måter å drive virksomhet på. Vi skal gjennom et grønt skifte.
  • Og vi ser en teknologiutvikling som vil utfordre norske  bedrifter. Mer avanserte roboter, 3D-printere, digitalisering og tingenes internett gjør at vi ser begynnelsen på nye produksjonsmetoder og forretningsmodeller.

For oss i Norge er den nye industrien en god ting. Lokalisering blir mindre viktig og høykostland som Norge får muligheten til å hente hjem produksjon. Dette har vi flere eksempler på allerede.

Men om 1/3 av dagens jobber vil være borte om 20 år, skal vi tro SSB, så vil dette selvfølgelig medføre utfordringer.

Og det vil påvirke måten vi utdanner og skaffer oss kompetanse på.

Regjeringa har derfor «tatt tyren ved hornene» og satt i gang arbeidet med en ny industrimelding, som vil komme på nyåret.

Her skal vi se på hvordan de nye trendene påvirker norsk industri. Og på hvordan vi kan forme en næringspolitikk utfra mulighetene som den teknologiske utviklingen gir.

***

Havet vil være helt sentralt når vi skal dekke verdens behov for sunn og næringsrik mat, energi og mineraler.

Det vil også være viktig for nye arbeidsplasser. Og havet som transport-åre vil bli stadig viktigere.

Stadig flere nasjoner erkjenner de uante mulighetene havet byr på.

Havet har fått en sentral plass i FNs 2030-Agenda.

Bærekraftsmål 14 oppfordrer til å bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

For vi vet at havet er under stort press globalt på grunn av overfiske, forsøpling og klimaendringer.

Dette gjør at vi må ha en fremtidsrettet utvikling for alle havbaserte økonomiske aktiviteter.

Og Norge skal være i førersetet. Derfor skal regjeringa legge fram en havstrategi våren 2017.  

Vi har allerede en sterk posisjon i de store tradisjonelle havnæringene, som olje og gass, sjøfart og sjømat.

Her har vi en verdensledende kompetanse og teknologi.

Ja, eksporten av norsk teknologi og kunnskap kan faktisk bli en av våre aller største eksportnæringer!

I havstrategien skal vi løfte frem mulighetene for fremtidsrettet vekst og verdiskaping, både i de tradisjonelle og de fremvoksende havnæringene.

Norge skal rett og slett være best på hav!

***

Vi vet at knapphet på areal, og ikke minst tilgangen til ferskvann, vil by på store utfordringer for veksten av landbasert matproduksjon.

Derfor vil verdens øyne i stadig større grad være rettet mot havet som kilde til sunn og næringsrik mat.

I tillegg så vet vi at norske sjømatprodukter er svært konkurransedyktige når det gjelder karbonavtrykk og energibruk.

Dette gir oss store muligheter. Her kan vi bygge videre på det som har blitt et milliardeventyr for norsk fiskeri- og havbruksnæring.

Ved utgangen av tredje kvartal hadde vi eksportert sjømat for over 65 milliarder kroner. 26 prosent mer enn samme periode i fjor, som til da var et rekordår.

Hver eneste dag er det 7 ganger så mange mennesker som bor i Norge som spiser norsk sjømat!

Nord-Norge kan ta sin del av æren for dette resultatet. Vi leser daglig om nord-norske suksesshistorier i avisene. 

Og her i nord har vi alle forutsetningene for å lede an i den videre veksten som forventes å komme i næringa.

Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at utviklingen har vært godt hjulpet av en svekket norsk krone. Det må ikke bli en hvilepute!

Vi må bli enda bedre og få større verdier ut av naturressursene våre. 

***

Veksten fra villfanget fisk er begrenset. Vi må satse mer på havbruk hvis vi skal forsyne verden med mer sunn og næringsrik mat.

Men det må skje på naturens premisser. Lakselusa er i dag den mest akutte utfordringen mot vekst i havbruksnæringa.

I fjor la regjeringa frem en stortingsmelding om et nytt system for bærekraftig vekst i lakse- og ørretoppdrett.

Her blir det slått fast at vekst skal styres gjennom handlingsregler som er basert på miljøindikatorer, innenfor angitte produksjonsområder.

Den første vurderinga etter systemet skal etter planen gjennomføres i 2017.

Samtidig så er vi helt avhengig av å utvikle ny teknologi, dersom næringa skal kunne drive oppdrett på andre måter og i andre områder enn i dag.

For å løfte store teknologiprosjekter fra forsknings- og utviklingsfasen over til kommersialisering, har regjeringa etablert en ordning der næringa kan søke om utviklings-tillatelser.

Det innebærer at bedriftene får lov til å produsere laks eller ørret i den perioden de utvikler konseptet sitt – uten å betale vederlag for tillatelsene.

Slik avlaster vi for noe av den høye risikoen næringa tar.

Og så langt har det kommet inn over 40 søknader.

Vi har Marine Harvests «Marine Donut» og Lerøy Seafoods «Pipefarm». Vi har det som kan bli verdens lengste skip - Pure Atlantics halvt kilometerlange oppdrettsskip! For å nevne noen.

Hittil har Salmar (Ocean Farming) blitt tildelt utviklingstillatelser for sin havmerd.

Disse prosjektene er et tydelig tegn på at næringa ønsker å være med på teknologiutviklinga.

De viser også hvordan havnæringene samarbeider og kompetanse fra teknologisterke offshore-selskaper tas i bruk.

Vi ser det samme ved utvikling av nye overvåkingssystemer i oppdrett, ved utvikling av meget avanserte brønnbåter og når det nå skal letes etter mineraler på store havdyp i Barentshavet.

Dette er omstilling i praksis!

***

Nye samarbeidsformer kan også gi opphav til nye marine produkter.

Restråstoff fra fiskeri og havbruk utgjør en verdifull ressurs for videre økonomisk aktivitet, blant annet i mat- og fôrkjeden.

Her ligger det muligheter rett foran øynene våre.

På verdensbasis er det antatt at mer enn 30 prosent av sjømaten går tapt på vei fra fjord til bord.

Vi må finne tiltak for å stoppe denne sløsingen.

Derfor arbeider regjeringen nå med en strategi for økt bruk av restråstoff til verdiskapende produksjon i sjømatnæringa.

Hvis forskerne og industrien samarbeider godt, vil mange løsninger for hvordan vi kan utnytte råstoffet bedre, være på plass innen to til fire år, ifølge SINTEF. Det er svært lovende!

Samtidig så er det gledelig at deler av industrien allerede har tatt steget inn i en mer fremtidsrettet matproduksjon.

Sammen med flere andre norske bedrifter – og med støtte fra Innovasjon Norge og Enova - har Nordic Wildfishutviklet utstyr og prosesser om bord i tråleren Molnes som gjør at så å si 100 prosent av fisken kan utnyttes.

For eksempel til bærekraftig fór i havbruksnæringa.

Når anlegget om bord samtidig skal bevare villfiskens kvalitet fra fjord til bord, og tråleren har redusert drivstofforbruk, er dette en vinn-vinn-situasjon!

***

Havområdene utenfor Nord-Norge er av verdens mest produktive og gir opphav til store ressurser. Det gir Norge store muligheter, disse må vi gripe!

Det krever at vi samarbeider enda mer og deler kompetanse på tvers.

Vi må satse på forskning og utvikling, som kan få frem nye næringer, som vi ennå ikke kjenner til.

Og vi må satse på utdanning av fremtidens arbeidskraft.

Vi har alle forutsetninger for å lykkes!

Jeg ønsker dere lykke til med to interessante konferansedager.

Takk for oppmerksomheten.