Tale på konferanse om grønne offentlige anskaffelser

Åpningstale på KLD og NFDs innspillskonferanse om virkemidler for innkjøp som fremmer miljø, innovasjon og konkurransekraft.

                                                                                               Sjekkes mot fremføring

God morgen, og velkommen alle sammen!

Som klima- og miljøminister Helgesen var inne på, vil innovasjon, teknologiutvikling og miljøvennlig profil være viktige konkurransefortrinn fremover.

Norsk økonomi er i omstilling og denne omstillingen og det grønne skiftet går hånd-i-hånd.

Norge har et godt utgangspunkt for å utnytte mulighetene dette gir. Vi har ren kraft, høy produktivitet, avansert teknologi og verdensledende kunnskapsmiljøer.

***

Det er åpenbart at næringslivet har en sentral rolle om vi skal lykkes med å bli et lavutslippssamfunn. Samtidig skal regjeringen legge til rette med gode rammevilkår og gode virkemidler.

Offentlige anskaffelser er ett av disse virkemidlene.

Det offentlige anskaffer for over 460 mrd. kroner hvert år. Brukt riktig kan de store summene som brukes på anskaffelser bidra til:

  • Bedre tjenester til innbyggerne og mer effektiv tjenesteproduksjon.
  • At vi klarer å løse store samfunnsutfordringer - som de klima- og miljømessige.
  • Og vi kan få et mer innovativt og omstillingsdyktig næringsliv.

Regjeringen jobber derfor for å styrkemulighetene som det offentlige har til blant annet å ta i bruk de mest miljø- og klimavennlige  løsningene på markedet.

I forrige uke behandlet Stortinget regjeringens forslag til en ny anskaffelseslov.

Med denne vil oppdragsgivere være forpliktet til å ta miljøhensyn. Virksomhetene må ha det som et strategisk virkemiddel og vurdere hvilke anskaffelser som utgjør en vesentlig miljøbelastning. For å lykkes, tror jeg det er helt avgjørende at dette forankres på ledernivå.

Ved utformingen av loven har vi samtidig vært varsomme med å gripe for sterkt inn i det innkjøpsfaglige skjønnet. Oppdragsgiver må selv kunne vurdere hvordan kravene skal utformes i de konkrete anskaffelsene.

Stortingskomitéen foreslo i tillegg å fremheve både innovasjon og livssykluskostnader i selve lovteksten. Dette var tenkt utformet i forskriften, men det er jeg selvsagt positiv til!

Å legge vekt på livssykluskostnaderer en viktig måte oppdragsgiverne kan redusere anskaffelsenes miljøpåvirkning på. Dette bidrar også til effektiv ressursbruk, som er et viktig formål med loven.

Når vi for eksempel vet at bygg og anlegg står for 40 prosent av Norges forbruk av ressurser, er det klart at effektene kan bli  store hvis vi sikrer god kvalitet ved oppføringen.

Vi vil også, i løpet av kort tid, vedta nye forskrifter til loven. De vil gi et større handlingsrom enn før, til å legge vekt på andre hensyn enn bare pris og økonomiske hensyn i snever forstand.

Nye og viktige bestemmelser er at forskriftene

  • Fremhever betydningen av dialog med markedet
  • Innfører en helt ny prosedyre: Innovasjonspartnerskapet.
  • Og så gir de større muligheter til å stille miljøkrav, for eksempel ved å kreve en bestemt miljømerkeordning.

Innovasjonspartnerskap gir oppdragsgiveren mulighet til å gå i dialog med flere potensielle leverandører tidlig i prosessen. Oppdragsgiver kan senere velge om de ønsker å kjøpe produktet  eller ikke. Det kan gjøre det lettere for små og mellomstorebedrifter å gjøre seg synlige i en konkurranse med store og mer etablerte bedrifter.

***

Jeg var inne på lederforankring. Kompetanse er også helt avgjørende. Det er krevende å formulere behovene på en riktig måte og å stille gode krav, og det er krevende å følge disse opp.

Dette er et felt som vi jobber med på flere måter, blant annet gjennom DIFIs veiledningsvirksomhet og Nasjonalt program for leverandørutvikling.

Som pådriver og fasilitator har Leverandørutviklingsprogrammet bidratt til mange nye og innovative offentlige anskaffelser.

Jeg skal nevne noen. Ett eksempel er Hias IKS anskaffelse av et innovativt slamgjenvinningsanlegg fra Norsk Vann, som gir bedre muligheter for å utnytte biogass fra avløpsvann.

Et annet er Stavanger kommunes anskaffelse av en digital varslingsteknologi som knytter sammen flere byggtekniske systemer. På denne måten har kommunen redusert strømregningen sin med halvannen million kroner hvert år ved ren energieffektivisering. 

***

Dette er gode eksempler på offentlige oppdragsgivere som ser mulighetene og som har klart å formidle behovet på en måte som inviterer bedriftene til å finne klimavennlige løsninger.

Jeg håper at vi i dag kan få gode innspill til hvordan vi kan klare å følge opp den nye loven på en best mulig måte. Slik at loven blir et effektiv virkemiddel for å nå klimamålene.

Takk for oppmerksomheten.