Tale under Næringsmiddeldagene 2017

                                                                                              Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Tusen takk for invitasjonen og til Teknologisk matforum for at dere har satt veldig viktige temaer på dagsorden.

Som fiskeriminister er jeg selvsagt opptatt av å få fram hvilken sentral plass den norske sjømaten har når vi snakker om sunt kosthold.

Hvert år spises det 34 millioner måltid med norsk sjømat verden over. Jeg jobber for at dette tallet skal øke hvert år.

Ja, det har med arbeidsplasser og aktivitet langs norskekysten å gjøre. Men jeg har også et ektefølt engasjement for sunn mat. Den norske sjømaten er sunn og trygg og kan gi hver og en av oss bedre helse.

Livstilssykdommer koster samfunnet enorme summer hvert år. Dersom vi spiser i tråd med helsedirektoratets kostråd kan det gi oss store samfunnsgevinster.

Målet til regjeringa er at Norge skal være blant de tre landene i verden der folk lever lengst. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale forskjeller.  

Vi har også en global oppgave.

Vi stadig flere her på jorden og verden trenger mer mat.

Vi vet at landbasert matproduksjon vil møte store utfordringer på grunn av knapphet på areal, og ikke minst tilgangen til ferskvann. Derfor vil verdens øyne i stadig større grad være rettet mot havet som kilde til sunn og næringsrik mat.

Vi står overfor klima- og miljøutfordringer som vi må løse.

Her vet vi at sjømat er svært konkurransedyktig når det gjelder karbonavtrykk og energibruk sammenlignet med andre animalske proteinkilder.

Disse utfordringene gir oss også store muligheter.

Interessen for sunt kosthold og bærekraftig produksjon er en trend i tiden. Vi – ikke minst dere i salen - må smi mens jernet er varmt!

***

Vi har et solid utgangspunkt.

  • Vi har et spiskammer med et rikt mangfold av arter rett utenfor kysten vår.
  • Vi har verdensledende marine forskningsmiljøer og noen av verdens største sjømat- og havbruksselskaper.
  • Vi har flinke fagfolk og en matforvaltning som sørger for at den sjømaten vi tilbyr skal være trygg og sunn.

De siste årene har sjømatnæringa styrket sin posisjon som en av Norges viktigste eksportnæringer.

I 2016 eksporterte vi sjømat for over 91,6 milliarder kroner. Dette er en økning på 17 milliarder fra rekordåret 2015. Det viser at vi gjør mye riktig.

Samtidig så er det fortsatt et stort uutnyttet potensiale.

Hvis vi innretter oss riktig, kan vi levere mange ganger dagens kvanta til det globale matvaremarkedet.

Det krever at vi klarer å bevare havet rent for fremtidens generasjoner. I dag er havet er under stort press på grunn av overfiske, forsøpling og klimaendringer. Her samarbeider mye Norge internasjonalt, blant annet gjennom JPI Oceans.

Lønnsomheten i deler av norsk sjømatnæring er god, men for sjømatindustrien har marginene vært svake i en årrekke. Vi ser også at stadig mer fisk sendes ubearbeidet ut av landet.

Vi må diskutere hvordan vi skal øke verdiskapingen i Norge og legge til rette for at sjømatindustrien, på linje med annen industri i Norge, får konkurransedyktige betingelser som gjør at de ønsker å investere og utvikle seg i Norge. Og vi må heller ikke glemme hjemmemarkedet!

***

Norge er en av verdens største sjømateksportører og sjømaten vi tilbyr må være sunn og trygg for å ta vare på det gode omdømmet vårt. Det gir fortsatt tillit i markedet og hos forbrukeren.

Jeg er opptatt av at vi alle må framsnakke sjømaten, ved å formidle fakta fra uavhengig forskning.

Det har for det første aldri blitt påvist ulovlige stoffer i oppdrettslaksen vår, eller funnet uønskede stoffer over grenseverdiene.

Vi har en helhetlig overvåking også av villfisken og har tatt tusenvis av prøver av viktige kommersielle bestander.

Ved funn av fisk som overskrider grenseverdiene kan Mattilsynet gi kostråd eller omsetningsforbud.

Så er det viktig å fremheve helse og ernæringsperspektivet.

Sjømat gir proteiner av god kvalitet, viktige vitaminer og mineraler, i tillegg til de lange sunne flerumettede fettsyrene. Fisk beskytter mot hjerte- og karsykdom og bidrar til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn.

Den norske vitenskapskomiteen mener de positive helseeffektene av å spise fisk, helt klart oppveier den ubetydeligerisikoen av dagens nivå av fremmedstoffer i fisk.

***

FN har erklært at neste tiår (2016-2025) skal være "Decade of Action on Nutrition" og kommet med nye bærekraftsmål frem mot 2030.

FNs matsikkerhetskomité anbefaler at alle land skal gi sjømat den posisjonen den fortjener i arbeidet med matsikkerhet og ernæring.

Med den nye handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen følger vi opp dette, med tiltak på tvers av departementenes ansvarsområder.

Startskuddet gikk for snart ett år siden og vi har fått inn mange gode innspill siden den gang.

Den 7. mars arrangerer vi en ny måltidskonferanse i Stavanger hvor vi skal presentere innholdet i planen. Dere er hjertelig velkommen alle sammen.

Samarbeid mellom de ulike aktørene som arbeider med mat og måltider, både i offentlig, privat og frivillig sektor, er en grunntanke i den nye planen.

Her vil jeg få rose det arbeidet som næringsorganisasjonene, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandelen allerede har gjort sammen med helseministeren.

Dere har fått i stand en avtale om å redusere sukker, mettet fett og salt i maten, og å øke inntaket av frukt, grønt og sjømat.

Det er med på å plassere Norge i verdenstoppen i arbeidet for bedre folkehelse!

***

Matvarebransjen har en sentral rolle hvis vi skal utvikle og gjøre flere sunne produkter tilgjengelig på markedet.

Vi trenger en bransje som hele tiden klarer å tenke nytt og forstår markedet. Ikke minst å skjønne forbrukerens behov;

hva de tenker, hva de føler og hvordan de tar beslutninger.

Vi trenger produkter som kan tilpasses både matpakka, tidsklemma og gull-rekka på fredagene.

Mye har vært gjort.

Dagligvarehandelen har de siste årene løftet sjømat til å bli en mer attraktiv del av butikkenes ferskvare-konsept.

Salma-laksen var en pionér, og det er hyggelig at hvitfisken nå kommer etter.

Dette vil vi ha enda mer av.

Mangfoldet fra sjøen og de ulike sesongene gjør det mulig å variere. Laks og torsk skal vi fortsatt ha. Men vi må ikke glemme arter som lange, brosme, uer og knurr. Vi har også noen gamle kjenninger som bør få en ny vår og ikke bare spises til jul. For eksempel silda.

Visste dere forresten at japanerne spiser lodde som snacks?

Jeg tror vi kan bli enda flinkere til å se hvordan andre land tilbereder norsk sjømat.

I Norge kjøper vi tyrkisk kebab på vei hjem fra byen. I Tyrkia kjøper de norsk makrell-sandwich - «balek ekmek» - som er en vanlig gatesnack til alle døgnets tider.

For portugiserne har klippfisk av torsk vært en viktig del av kostholdet i flere hundre år. En portugisisk kvinne er visstnok ikke giftemoden før hun kan lage 365 ulike klippfiskretter!

***

Det er mye interessant forskning som skjer både på arter og næringsstoffer, men også på utvikling av ny teknologi. For eksempel på emballasje. Brettpakking og lakselenker har gjort både fersk og fryst fisk til et enklere valg for forbrukerne.

Emballasjeteknologi kan også bidra til forlenget holdbarhet og redusere matsvinn. Her må vi alle ta et ansvar. Store deler av maten som produseres når aldri tallerkenen. Her kan man gjøre en innsats som er positivt både for miljøet og bunnlinja!

***

Vi må ikke glemme betydningen av godt markedsarbeid når vi skal få ut nye produkter.

- Det var avgjørende for den norske laksens innpass på det japanske markedet for 30 år siden.

Siden den gang har den japanske sushi-tradisjonen og norsk laks utviklet seg sammen til å bli en kulinarisk verdenstrend. I dag kommer 50-60 prosent av sushitoppingen i verden fra Norge! Nå har også jeg begynt å kjøpe sushi her hjemme i Norge - ringen er sluttet!

- Så har vi skreimerket torsk, som har blitt et høykvalitetsprodukt som markedene er villige til å betale en mer-prisfor.

- Og tørrfisk fra Lofoten har rykket opp i champagneklassen.

Det er det første norske eksportproduktet som har fått en offisiell EU-godkjenning som Beskyttet Geografisk Betegnelse.

Dette er bare noen eksempler som viser hvor viktig markedsarbeid, og ikke minst, samarbeid mellom ulike aktører i verdikjeden er.

***

For å utnytte potensialet til sjømaten vår, er forskning og utvikling helt avgjørende.

I regjeringasmarine masterplan for forskning har vi konkretisert de marine forskningsbehovene nærmere.

Trygg sjømat og kunnskap om sjømatens næringsinnhold er prioritert.

Vi ønsker også en mer helhetlig og koordinert innsats på mat, ernæring og helse gjennom Forskningsrådets programmer.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning – NIFES –  sitter på enormt mye kunnskap om sunn og trygg sjømat. Det samme gjør Nofima, som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Og vi har en rekke andre aktører, som Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Min oppfordring til dere er; Bruk denne kompetansen og disse ordningene!

***

Kjære alle sammen,

Helt til slutt, et tema som står mitt hjerte nær; Barn og unge.

Å gi barn og unge et godt kosthold er en av de viktigste investeringene vi voksne kan gjøre.

Vi vet at holdninger og smakspreferanser utvikles i ung alder og vi voksne må være gode rollemodeller.

Ernæringsprogrammet Fiskesprell har vært et vellykket program, som både kurser ansatte i barnehage, SFO og skoler, og gir støtte til foreldrearrangement.

De siste årene har IPAX MAT AS lykkes med å videreutvikle Det Norske Måltid slik at barn og unge inkluderes i større grad. Det Norske Måltid, som har 10-årsjubileum i år, bidrar på denne måten til at kommende generasjoner kan se og forstå hvor viktig kunnskap om mat og matproduksjon er for folkehelsen og for de norske mattradisjonene.

Sunn og trygg sjømat kan gi hver og en av oss bedre helse.

Veldig mange av dere her i salen har en avgjørende betydning for at folk velger sjømatprodukter og for at konsumet skal øke. Det er en viktig oppgave.

Vi må sørge for gode råvarer, et mangfold av sjømatprodukter og smaksopplevelser som gir mersmak!

Takk for oppmerksomheten!