Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Tale på NHOs HR-konferanse 2019

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies tale på NHOs HR-konferanse 2019.

*Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen.

Det er hyggelig å være her!

På HR-konferansen i fjor, spurte NHO om jeg kunne snakke om IA like før IA-forhandlingene startet.

Å snakke om IA på dét tidspunktet, er litt som å invitere folk på middag, før du vet om komfyren funker.

Men litt fikk jeg sagt, selv om forhandlingene ikke var i gang.

Jeg sa at det var ikke opplagt at vi skulle få en ny IA-avtale.

Jeg var tydelig på at IA-forhandlingene ville kreve store mengder innsats for å komme i mål.

Fordi det er utfordrende å komme ut av gammel tankegang og målformuleringer.

Vi måtte tenke nytt om både innretningen av avtalen, målene og virkemidlene.

For det andre sa jeg, at vi måtte bort fra å snakke om fravær som en privatsak.

Det er en sak for partssamarbeidet.

Partssamarbeidet og arbeidsmiljøet er en del av løsningen.

Og for det tredje, pekte jeg på at måloppnåelsen etter 17 år med IA-avtale ikke var så god som den burde.

Vi så store bransjevise forskjeller.

Det har vært brukt store ressurser på avtalen.

Alle var enige om at avtalen trengte en blodoverføring.

Alle var enige om at arbeidsplassen måtte være den viktigste arenaen.

Jeg ønsket en avtale som skulle gjelde for hele arbeidslivet, og at virkemidlene i avtalen i større grad ble tilgjengelig for alle.

*

Å finne de beste virkemidlene for å lykkes enda bedre med nærvær og inkludering, er ingen lett oppgave. 

Den gamle IA-avtalen var ikke tilstrekkelig attraktiv for arbeidslivet – særlig i privat sektor.

Fra 2012 til 2017 falt andelen IA-bedrifter i privat sektor kontinuerlig.

Nå har vi en moderne avtale.

En avtale som er bedre for bedriftene.

En avtale jeg har høye forventninger til.

Det har også vært viktig for regjeringen å få til en avtale hvor hele arbeidslivet nå får tilgang på virkemidlene.

Det har vi klart!

Avtalen gir bedriftene flere verktøy i arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær og frafall.

Den skal gi bedriftene bedre koordinerte tjenester.

Og den skal gi bedriftene enklere tilgang til tjenestene.

*

Nav skal være mer tilpasset den enkelte bedrifts utfordringer.

Og døren til Nav skal være mer åpen og bredere.  

Men det betyr også at det stilles krav til bedriftene som vil inn døren.

Kjernen i den nye IA-avtalen er det som partene på den enkelte arbeidsplass selv kan gjøre noe med.

Å få ned sykefraværet, og hindre frafall fra arbeidslivet.

Målet er å redusere sykefraværet med 10 prosent sammenliknet med 2018, og redusere frafallet på arbeidsplassen.

Derfor framhever den nye avtalen betydningen av arbeidsmiljøet i stort!

Jeg forventer blant annet at arbeidsgivere følger opp det som står i avtalen om å ha god kontakt med de tillitsvalgte.

Det må være dialog mellom partene på arbeidsplassen før Nav bistår.

Det må være en erkjennelse blant partene i bedriften om at her vil vi få til noe – i fellesskap.

Først da vil man virkelig kunne nyttiggjøre seg av det Nav kan bistå med.

Nav har en stor portefølje med generelle virkemidler.

I tillegg kommer de nye virkemidlene i IA-avtalen, som er i ferd med å komme på plass.

Vi skal blant annet etablere en ny tilskuddsordning til ekspertbistand, som bedriftene kan benytte seg av i krevende enkeltsaker.

Vi etablerer også bransjeprogrammer i bransjer hvor IA-partene er enige om at det er behov for en prioritert innsats.

Avtalen anerkjenner at det er forskjeller mellom ulike bransjer og sektorer.

Jobber du i et renholdsbyrå har du kanskje andre utfordringer enn om du jobber på et oppdrettsanlegg, eller i industrien.

Derfor setter vi ulike mål for ulike bransjer.

Innsatsen skal tilpasses de ulike utfordringene.

*

Parallelt med dette, gjør vi en offensiv for å styrke det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Dette skal bidra til kunnskap, kompetanse og verktøy til hjelp og støtte i bedriftene.

Blant annet etablerer vi en felles arbeidsmiljøportal – en nettløsning – til hjelp i arbeidet med å nå IA-avtalens mål.

*

Den nye IA-avtalen er så annerledes at den krever godt informasjonsarbeid - en omstart av arbeidet rundt om på arbeidsplassene.

Så hva kan din bedrift tjene på et godt IA-arbeid?

Jeg er fristet til å overlate det spørsmålet til ekspertene.

Det vil si bedriftene selv.

Det er åpenbart at man kan spare penger på et godt IA-arbeid.

Et godt IA-arbeid gir lavere sykefravær.

Og lavere sykefravær gir mindre kostnader knyttet til sykefravær.

Men det handler også om å unngå produksjonstap og store utgifter til vikarer og overtid.

Staten dekker mesteparten av de rene sykepengeutgiftene.

Men dere dekker også mye i arbeidsgiverperioden.

Dere betaler for om lag 35 til 40 prosent av de totale fraværsdagene som dekkes av sykepengeordningen.

Da snakker vi om mange milliarder i utbetalinger av sykepenger fra arbeidsgivere hvert år.

*

Men å spare er ikke det samme som å tjene.

Jeg tror at de bedriftene som faktisk tjener på et godt IA-arbeid, er de som klarer å se sammenhengene.

Det er dere som ser sammenhengen mellom sykefravær, sykefraværsoppfølging, arbeidsmiljøarbeid, HMS-arbeid og bedriftens kjerneoppgaver.

Det er bedriftene som ser hvordan gode sykefraværsrutiner, et godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær faktisk gir bedre produkter og tjenester.

Og hvordan dette gir mer fornøyde ansatte som er stolte av jobben sin, arbeidet de utfører og det de leverer.

Det påvirker igjen både sykefravær, pensjoneringsalder og arbeidsplassens evne til å inkludere de som står utenfor.

Klarer man dette, tror jeg man virkelig kan tjene på et godt IA-arbeid.

Bedriftene tjener på det, arbeidstakerne tjener på det, og samfunnet tjener på det.

*

Den nye IA-avtalen skal inspirere og motivere flere bedrifter til å se disse sammenhengene.

Den gir også bedriftene flere verktøy i dette arbeidet.

Det handler om støtte til å få på plass og videreutvikle rutiner og systemer for sykefraværsoppfølging.

Og utvikle et arbeidsmiljø som forebygger fravær og frafall.

De som klarer dét vil se resultater og tjene på den nye IA-avtalen.

Men, jobben må først og fremst gjøres av partene på arbeidsplassen.

Det er de som må sette dette på dagsorden, prioritere, ville og ta initiativ.

Her har hovedorganisasjonene en viktig jobb å gjøre for å motivere sine medlemmer. 

Det jeg skal jobbe for, er at bedriftene får god og effektiv støtte fra myndighetene til dette arbeidet - støtte fra både arbeidsmiljømyndighetene og Nav.

Jeg ser frem til et videre samarbeid med NHO og de andre partene i arbeidslivet om oppfølgingen av den nye IA-avtalen.

Men mest av alt ser jeg frem til å se hva arbeidsplassene kan skape ut av den nye IA-avtalen.

De får nå en unik tilgang til virkemidler som de bør gripe.

Jeg håper bedriftene ser de store mulighetene som ligger i den nye IA-avtalen.

Nå kreves det innsats fra alle involverte dersom vi skal lykkes.

Jeg vil derfor oppfordre alle til å bidra til gode diskusjoner om hvordan målene i IA-avtalen skal nås rundt om på arbeidsplassene.

*

Å ha en fortløpende dialog bør være en naturlig del av samhandlingen på en arbeidsplass.

En god åpenhetskultur bidrar til et trygt arbeidsmiljø.

Når man observerer uetiske og kritikkverdige forhold på jobben, skal man våge å si ifra.

Regjeringen har derfor foreslått å styrke varslervernet.

Stortinget sluttet seg til forslagene i juni.

Fra neste år skal varsler undersøkes innen rimelig tid, og arbeidsgiver har plikt til å påse at den som varsler har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Arbeidsgiver vil også ha et erstatningsansvar for økonomisk tap ved brudd på forbudet mot gjengjeldelse.

Jeg tror at de arbeidsplassene hvor partene, ansatte og ledelse har en god dialog, opplever færre varsler enn de som ikke har kultur for å snakke om saker.

Som HR-ledere, er dere viktige varslings-ambassadører.

Gjør varslingsrutinene kjent på din arbeidsplass.

Om de ikke er kjent, betyr de ingenting!

**

Gjennom å jobbe godt og systematisk med å forebygge og redusere sykefravær og frafall, er dere med på å skape gode inkluderingsarenaer i arbeidslivet.

Arbeidsmiljø er viktig for inkludering.

Den nye IA-avtalen har ikke lenger et konkret inkluderingsmål.

Det betyr på ingen måte at vi nedprioriterer innsatsen for de som står utenfor arbeidslivet. 

Tvert imot!

Nå samler vi innsatsen for bl.a. de med nedsatt funksjonsevne i inkluderingsdugnaden.

Det tror jeg er smart.

Det går godt i Norge nå.

Vi må bruke de gode tidene aktivt for å få flere i jobb.

Når flere bedrifter har behov for mer arbeidskraft, må vi sørge for at flere av dem som står utenfor blir inkludert i arbeidsmarkedet.

Mange drømmer om å få en sjanse til å gjøre en innsats, og vise at de duger.

Derfor har regjeringen tatt initiativ til inkluderingsdugnaden.

Arbeidslivet skal også ha plass til dem som sliter med å få en fot innenfor på grunn av nedsatt funksjonsevne, eller hull i CV'en.

Jobbene er i bedriftene, men Nav skal stille opp med virkemidler for å hjelpe flere til å skaffe seg en jobb.

I år har vi styrket inkluderingsdugnaden med 125 millioner kroner.

Dette vil bidra til å gjøre det enklere for arbeidsgivere å ansette personer fra inkluderingsdugnadens målgrupper.

Vi styrker tilbudet for arbeidssøkere med psykiske lidelser og/eller rus, slik at flere kan jobbe, samtidig som de mottar medisinsk oppfølging.

Dessuten vil vi at flere skal få tilrettelagt opplæring, for å kunne kvalifisere seg til en jobb.

Flere skal få et tilbud som gir formell kompetanse – blant annet innen fag- og yrkesopplæring.

Vi ønsker at staten skal gå foran i inkluderingsarbeidet. Derfor har vi satt som mål at fem prosent av de nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne, eller hull i CV'en.

 I tiden fremover vil vi intensivere arbeidet med å legge til rette for at de statlige virksomhetene kan gjennomføre så gode og inkluderende rekrutteringsprosesser som mulig.

*

IA-avtalen og inkluderingsdugnaden utfyller hverandre.

Vi tar mer hensyn til at noen allerede har en tilknytning til en arbeidsplass, som sykmeldte, mens andre aldri har opplevd å få lønn inn på kontoen.

Dere har en særdeles viktig jobb.

Det er dere, HR-sjefene, som driver inkluderingsarbeidet i praksis.

Ikke vi politikere, topplederne, eller de som jobber på forbundskontorene eller i landsforeningene.

Det er dere som følger opp fravær og sykefravær.

Det er dere som har jobben med å bringe inkluderingsdugnaden ut til de det gjelder.

Vi er helt avhengige av dere for å lykkes.

Jeg vil gi honnør til NHO, og spesielt industrien, som har vist stor endringsvilje gjennom partssamarbeidet.

Få andre bransjer klarer å kombinere høye krav til omstilling, internasjonal konkurranse, og et godt partssamarbeid som industrien.

Industrien er en bransje hvor arbeidsgiverne har gitt ansvar til de tillitsvalgte.

Og de tillitsvalgte har tatt det ansvaret.  

Begge deler er like viktig.

Jobben må gjøres av partene på arbeidsplassen.

*

I tillegg til inkluderingsdugnaden, har vi fått på bordet flere andre forslag for å inkludere flere mennesker i arbeidslivet, blant annet fra Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe.

Nå diskuteres disse forslagene videre med lederne i hovedorganisasjonene.

NHO er med i dette arbeidet.

Det er jeg glad for.

*

Vi vet, at når ledigheten er lav, og sysselsettingen øker, kan det være krevende å rekruttere nye medarbeidere som har riktig kompetanse.

Da jeg besøkte bedrifter i Nord-Norge for noen uker siden, så jeg at mange slet med å få tak i lokal arbeidskraft.

Jeg vil oppfordre bedrifter til å tenke utenfor boksen, og se om de kan rekruttere noen som har nedsatt funksjonsevne, eller hull i CV'en.

Bring inn mer human relations i HR.

Ansett de som du tror kan lære.

Se etter de som kan være en god kollega.

Et vitnemål sier ikke alt.

**

Jeg ser frem til et godt samarbeid med NHO og de andre partene i arbeidslivet om oppfølging av den nye IA-avtalen og inkluderingsdugnaden.

Men mest av alt ser jeg fram til hva arbeidsplassene selv kan skape ut av den nye avtalen og inkluderingsdugnaden.

Bedriftene får nå en unik tilgang til virkemidler, som de bør gripe.

Jeg håper dere ser de store mulighetene som ligger der.

Tusen takk.

***

Til toppen