Regjeringens integreringskonferanse 2020

                                                                                    Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen!

Da koronapandemien brøt ut i vår, gjorde dere en livsviktig jobb. Dere nådde tusenvis av mennesker med sentral informasjon, da språk og andre barrierer gjorde det vanskelig for oss å gjøre det samme.

Uten den innsatsen hadde viruset rammet Norge hardere. Uten dere ville flere blitt smittet. Flere kunne mistet livet.

Fortsatt trenger vi å nå hele befolkningen med informasjon om hvordan koronaen smitter og hvilke smitteverns-regler som gjelder.

Dere har helt sentrale roller i dette arbeidet og jeg utfordrer dere til aktivt å bruke dere selv og deres kontakter fremover. Vi har et felles mål om at færrest mulig blir syke.

Vi ser, i noen av de store lokale utbruddene vi har hatt i det siste, at vi må nå enda bedre ut til minoritetsbefolkningen.

God informasjon trengs også for å få til en effektiv smittesporing etter et utbrudd. Om noen er skeptiske, er det viktig å minne om at informasjonen vi bruker til smittesporing, kun brukes til det. Å finne de som er syke og sørge for at de får hjelp.

Dette er den sjette gangen jeg åpner denne konferansen som statsminister. Jeg ser at dere får til mye. Mange av dere jobber i organisasjoner som ikke har så store økonomiske ressurser. Men dere har store hjerter, og stå-på-vilje. Dere utgjør en forskjell for samfunnet og for dem som trenger dere som mest.

Jeg håper at alle som skal ta fatt på de uløste oppgavene i integreringspolitikken, vet å be dere om råd og hjelp. Dere sitter med kunnskap om hva som er utfordringene for ulike minoriteter.

Jeg er glad for å kunne slå fast at veldig mye av integreringsarbeidet i Norge går bra. Integreringsarbeidet går bedre her enn i de fleste andre europeiske land.

Vi har også gjort mer den siste perioden. Blant annet har det blitt rimeligere for familier med lav inntekt å ha barn i barnehage. Og flere barn med innvandrerbakgrunn går nå i barnehage sammenlignet med tidligere.

Ting går riktig vei i skolen. 61 prosent av innvandrerne som startet på videregående i skoleåret 2013/2014, fullførte og bestod i løpet av fem til seks år. Prosent-tallet har gått opp, men det bør øke ytterligere. Vi vet at det å fullføre videregående, er den viktigste billetten til å klare å holde seg i arbeidslivet.

Det er først og fremst de som har bodd kort i Norge, under to år, som ikke fortsetter over på videregående skole samme år som de avslutter grunnskolen.

Norskfødte med innvandrerforeldre nærmer seg de andre elevene når det gjelder å bestå og fullføre videregående opplæring. Ser vi på jenter er det knapt forskjell mellom jenter med innvandrerforeldre og jenter med norskfødte foreldre.

På universiteter og høgskoler er barn av innvandrere overrepresentert. Det er en bra ting! Men også yrkesutdanning er bra, og fagbrev gir en sikker jobb i Norge.

Vi satte oss for lenge siden et mål om at barn av innvandrere skulle ha like store sjanser og muligheter i vårt samfunn som barn av etniske norske. Vi er på god vei til å nå det målet, selv om vi vet at det fortsatt er diskriminering og rasisme i vårt samfunn. Det er fortsatt fordommer vi må bekjempe. Men tallene viser altså at det går veldig bra med barna til de som har innvandret til vårt land.

Det er fortsatt uløste problemer å ta fatt på, og de kan kanskje ha blitt litt større på grunn av korona.

Koronakrisen, med et strammere arbeidsmarked, har gjort noen av utfordringene i integreringsarbeidet tydeligere. Vi har fått til mye for barn av innvandrere, men vi må gjøre mer for foreldrene deres. Språkopplæringen må bli bedre for alle. Flere må i arbeid – og bli der. Mange har ikke godt nok grunnlag for å skifte jobb når jobben forandrer seg.

Så vil jeg også trekke frem at prosessen fra folk kommer i mottak til de er bosatt i en kommune, må gå raskere. Det går heldigvis raskere enn før, men det kan bli bedre.

Integreringsreformen er ett av regjeringens hovedprosjekter. Og integreringsloven, som behandles i Stortinget i høst, står sentralt. Gjennom loven blir dagens introduksjonsprogram styrket og mer tilpasset hver enkelt. Det satses mer på opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Og det stilles tydeligere krav til den enkelte flyktning og til kommunene som tar imot dem.

Guri Melby, som kommer etter meg, vil skal snakke mer om hvordan vi skal lykkes med integreringen fremover.

La meg avslutte med å gjenta mine to viktigste budskap. Èn: Jeg er veldig takknemlig for alt dere gjør under koronakrisen. Fortsett med dette gode og livsviktige arbeidet! To: Vi har store ambisjoner for integreringspolitikken i årene som kommer. Vi skal ikke bare være opptatt av barna, men at voksne som kommer hit raskere og bedre kan klare seg selv. Jeg vet at de fleste som kommer til dette landet ønsker å være aktive bidragsytere, ikke bli sittende fast i hjelpeordningene.

Tusen takk for meg, og ha en fin dag!