Tale på seminar om CRPD den 3. desember 2013

Av: statssekretær Maria Hoff Aanes, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Av: statssekretær Maria Hoff Aanes, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Sjekkes mot fremførelse

Kjære alle sammen, Tusen takk for invitasjonen til å komme hit og treffe dere og snakke litt om regjeringens visjoner på FNs dag for personer med nedsatt funksjonsevne.

Litt om menneskerettighetene

Tema for denne konferansen er menneskerettigheter. Alle mennesker har de samme grunnleggende rettigheter. Det er viktig at menneskerettigheter og respekt for ulikhet ligger til grunn for all samhandling og tjenesteyting.

Menneskerettighetene, med sin internasjonale forankring, kan sikkert ofte føles litt fjerntliggende i en vanlig norsk hverdag. Vi hører stadig om menneskerettighetene i saker som gjelder andre stater, internasjonale kriser og konflikter og andre styresett enn det vi har her hjemme.

Men, menneskerettighetene dreier seg faktisk om ganske dagligdagse og nære spørsmål som berører hverdagen til deg og meg her hjemme i Norge.

Sommeren 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettigheten til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det betyr forpliktelser og at Norge må leve opp til kravene i konvensjonen.

Menneskerettighetene er et sett medfødte og iboende rettigheter vi alle har fordi vi er mennesker.

Menneskerettighetene handler først og fremst om at alle mennesker er like mye verdt. Alle mennesker har iboende verdighet og like og umistelige rettigheter. I dette ligger det et forbud mot diskriminering. Ingen kan fratas de rettigheter en har som menneske.

Menneskerettighetene slår fast at alle mennesker har rett til å ha kontroll over eget liv. Jeg skal selv bestemme over egen kropp, ha mulighet for å ta frie valg, uttrykke meningene mine og bestemme over min egen eiendom. Verken staten eller andre private kan gripe inn i individenes handlefrihet uten at dette er rettferdiggjort av andre tungtveiende hensyn.Menneskerettighetene pålegger statene en plikt til å beskytte det enkelte individ mot at andre krenker ens rettigheter.

Som følge av at alle mennesker er like mye verd skal statene sikre like muligheter for alle; til samfunnsdeltakelse, arbeid, utdanning og helse.

Menneskerettskonvensjonene er et sett med regler statene skal følge for å fremme og verne om borgernes menneskerettigheter.

Mennesker med funksjonsnedsettelser

Gjennom historien har mange mennesker, på grunn av nedsatt funksjonsevne, opplevd å få sine grunnleggende rettigheter tilsidesatt, krenket og tråkket på.

Mange har opplevd å bli fratatt retten til å bestemme over eget liv, blitt utsatt for krenkelser og overgrep fra staten og andre private. De har i langt mindre grad enn andre fått tilgang til utdanning, arbeid og helsetjenester. Funksjonshemmende fysiske, sosiale og holdningsmessige barrierer har vært til hinder for deltakelse i samfunnslivet på lik linje med andre. Nyere rapporter fra UNICEF og WHO viser at dette fortsatt er situasjonen i store deler av verden.

Ideelt sett burde det være unødvendig med en egen konvensjon om menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Det burde være en selvfølge at alle mennesker skal ha lik mulighet for å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter og at statene garanterer dette.

-         Dessverre har vi sett at dette slett ikke er en selvfølge for alle deler av befolkningen, verken for barn, kvinner, etniske og seksuelle minoriteter eller for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er fint at FN gir statene en dytt i ryggen og en tydeligere forståelse av hva menneskerettighetene innebærer når det gjelder personer som er særlig utsatte.

 

-         I Norge har vi lenge jobbet med en holdningsendring, og endret lovverket i takt med nye perspektiver. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har vært et viktig steg for å bevege oss bort fra en ”veldedighetstankegang” til en menneskerettsbasert tilnærming. Du ”er” ikke  din funksjonshemming; du er et helt menneske !

4)   Regjeringens politikk

-         I den politiske plattformen for regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet er det staket ut en ny kurs for Norge med nye prioriteringer. Regjeringen bygger gjennomgående sin politikk på respekt for menneskerettighetene.

 -         Regjeringen er opptatt av at alle mennesker har universelle rettigheter uavhengig av individuelle evner og egenskaper. I regjeringens politikk legges det vekt på frihet for, og tillit til, enkeltmennesket.

 -         I regjeringens plattform står det at Regjeringen vil følge opp FN-konvensjonen om rettighetene for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Konvensjonen pålegger statene å respektere og ta hensyn til menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i all politikkutforming, dvs at alle samfunnssektorer må gjøre sitt.

-         I årene som opposisjon på Stortinget har regjeringspartiene hatt tett og god dialog med organisasjonene for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vi har fått mange verdifulle innspill til utformingen av den politikken som vi nå skal gjennomføre som regjering. Vi ønsker å fortsette det nære samarbeidet med organisasjonene også i framtida.

  1. Likeverd / ikke-diskriminering

Regjeringen ønsker å videreutvikle et solid diskrimineringsvern. Vi vil styrke likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern for alle. Derfor vil regjeringen fremme forslag om en universell likestillings- og antidiskrimineringslov.

 -         I dag har vi 4 ulike diskrimineringslover, samt arbeidsmiljølovens § 13.  Lovene er langt på vei like, men det er også noen forskjeller i hvor gjennomgående vernet mot diskriminering er i de ulike lovene. Dette vil vi endre på.

 -         Vi skal også arbeide for at alle har samme adgang til et godt tjenestetilbud. Det skal ikke være slik at noen får helsehjelp på dagen mens andre, med en like alvorlig sykdom, må vente i måneds- eller ukevis på hjelp. Regjeringen vil derfor løfte de som sitter nederst ved bordet i helsevesenet; rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Psykisk helse har lenge blitt nedprioritert i helsetjenesten. Det er behov for å styrke dette området, både innen forebygging, lavterskeltiltak, og innenfor spesialisthelsetjenesten.

  1. Frie valg

Det er en viktig sak for regjeringen å gi den enkelte og familiene større frihet til selv å bestemme over egne liv og treffe egne valg. Det er ikke en oppgave for staten å tvinge alle inn i samme mønster og levesett. Fleksible løsninger legger til rette for at alle kan bruke sine evner best mulig, basert på egne ønsker.

 -         Folk som tenger helsehjelp og praktisk hjelp i hverdagen kan ofte oppleve at de i mindre grad enn andre har mulighet til å bestemme over egen kropp, eget liv og egen familie. Mange er prisgitt kommunale turnuser, kompliserte byråkratiske prosedyrer og offentlige tiltak som i liten grad tar individuelle hensyn.

 -         Jeg tror at den enkelte selv vet best hvilken hjelp man trenger, hva man trenger hjelp til når og hvordan hjelpen kan gis.

 -         Regjeringen vil derfor rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for å bedre hverdagen for mennesker med behov for assistanse og deres pårørende.

 -          For å gi borgerne større valgfrihet må vi ta i bruk alle krefter i samfunnet, både offentlige og private. Ordningene må innrettes fleksibelt og med rom for individuelle preferanser. Regjeringen vil gi mer valgfrihet og større mangfold.

 Like muligheter

Regjeringen ønsker at alle skal ha like muligheter til aktivitet, til å delta, bidra og lykkes. Visse funksjonsnedsettelser kan utløse et særlig behov som samfunnet må møte med tilrettelegging slik at alle får mulighet til å bruke egne ressurser, til samfunnsdeltakelse og til et verdig liv.

 -         Samfunnet må innrettes på en slik måte at alle, så langt som mulig, får muligheter til å delta uten å være avhengig av hjelp.

 -         Til en viss grad kan vi si at samfunnet er innrettet for gjennomsnittsnordmannen. Men folk er ikke gjennomsnitts. De er forskjellige. Dette gjør at vi må planlegge for en mangfoldig befolkning og bygge ned samfunnsskapte barrierer for personer med nedsatt funksjonsevne.

 -         Regjeringen vurderer nå utarbeidelsen av en ny handlingsplan for universell utforming for perioden 2014 – 2018. Lik tilgang handler for meg om likeverd.

-         Regjeringen vil videre legge vekt på universell utforming innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Det er allerede iverksatt en konsekvensutredning av å innføre en plikt til universell utforming av IKT i skole og utdanning.

 -         Skolen gir elevene kunnskap, og er det viktigste bidraget til sosial mobilitet i samfunnet. En god og tilrettelagt utdanning er viktig for at elever med nedsatt funksjonsevne skal kunne anvende sine ressurser. Skolen skal være inkluderende med plass til alle elever. Regjeringen vil gi elever med lese- og skrivevansker tilgang til gratis PC med nødvendig programvare.

 -         For å ivareta behovene til hele elevgruppen vil vi utvide praksisbrevordningen, med mål om at alle fylker skal tilby dette.  

 -         Det må legges til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidsliv og dagligliv, både fordi samfunnet trenger arbeidskraften og for at den enkelte skal kunne delta i fellesskapet på arbeidsplassen. Derfor vil regjeringen arbeide for å styrke ordninger som legger til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet.

 -         I Aftenposten på lørdag kunne vi lese at samfunnet taper på å ikke legge til rette for at alle kan få bruke sin arbeidsevne.

 -         I budsjettet for 2014 vil regjeringen styrke antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne med om lag 1000 plasser i 2014.

 -         For å gi alle like muligheter til en aktiv fritid har vi foreslått å øke rammen for aktivitetshjelpemidler fra 25 til 55. mill. kroner fra 2014. Samtidig foreslår vi at stønaden til rimelige hjelpemidler gjeninnføres over folketrygden, og at folk ikke lenger må betale for disse selv.

Samarbeid med organisasjonene

-         I den videre utformingen av Regjeringens politikk synes jeg det er viktig å snakke med dem det gjelder. FN-konvensjonen understreker retten til å bli involvert og hørt for personer med nedsatt funksjonsevne.

 -         For 2014 er det foreslått bevilget 171,9 mill kroner i tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner. Formålet med tilskuddsordningen er å gjøre det lettere for organisasjonene å drive interessepolitisk arbeid og yte service til medlemmene.  Det tror jeg vi alle kommer til å nyte godt av.

 

  1. Rapportering

-         Jeg vil også si litt om rapportering og om hvordan departementet vil jobbe opp mot FN-systemet i etterkant av at vi har ratifisert konvensjonen.

 -         To år etter ratifiseringen skal statene som ratifiserer sende inn en rapport til CRPD-komiteen. Det er konvensjonspartene (staten) som skal rapportere på gjennomføringen av konvensjonsforpliktelsene.

 -         Rapporteringen er viktig fordi den gir en samlet oversikt over regjeringens arbeid som berører menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, og er et instrument for koordinering, for å se hvor skoen trykker og hvor fremtidig innsats bør rettes.

 -         Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet har ansvaret for arbeidet med rapporteringen, og har allerede satt i gang arbeidet. Konvensjonen forplikter partene til å ha et tett samarbeid med sivilt samfunn i utarbeidelse av rapporten. Departementet vil derfor sende brev til organisasjonene der vi vil invitere til møte om innholdet i rapporten og videre prosess.

 -         I tillegg til statens rapport åpner CRPD-komiteen for at andre aktører kan sende inn alternative rapporter om tingenes tilstand. Departementet vil gi tilskudd til at det utarbeides en slik ”skyggerapport” fra sivilt samfunn. I tillegg pleier ombudene og Senter for Menneskerettigheter å sende inn alternative rapporter på spesifikke tema.

 -         Etter at rapporten er sendt inn vil staten innkalles til utspørring og dialog med overvåkningskomiteen, dvs CRPD-komiteen. På den måten får Norge verdifulle og kompetente innspill på hvilke tiltak som bør iverksettes nasjonalt; og, vi må regne med både kritikk og ros.

 Avslutning

-         Jeg har sett at det kommer talere fra både innland og utland etter meg i dag. Jeg er sikker på at dere kommer til å ha en lærerik dag som vil gi verdifull kunnskap og inspirasjon til å jobbe videre. Det er flere fra mitt departement som vil være tilstede hele tida og ta med seg viktige innspill og meningsytringer tilbake til departementet.

 

-         Ha en fin konferansedag. Takk for meg!