Tale - Sjømat Norges årskonferanse 2017

Fremtidsrettet sjømatpolitikk

                                                                                                Sjekk mot fremføring

Kjære alle sammen,

Regjeringa ønsker forenklinger og større fleksibilitet for denne næringa. Det har hele tida sjømatpolitikken vår vært grunnlagt på.

Vi er verdens nest største sjømateksportør.

Næringa har globale strategiske fordeler. 

Disse fordelene må vi ta godt vare på. 

Derfor arbeider regjeringa for å legge til rette for en fremtidsrettet sjømatpolitikk. 

Vi ønsker å gi sjømatnæringa gode rammebetingelser. 

Slik at den kan styrke konkurransekraften internasjonalt gjennom mer kunnskap og mer teknologiutvikling. 

 

[Unge inn i næringa]

Jeg vil rose Sjømat Norge for at konferansen legger til rette for de unge som er i, eller er på vei inn i, næringa. 

At interessen for å jobbe i næringa er stor, viser seg blant anna på søkerinteressen  for fiskeri- og havbruksvitenskap ved Universitetet i Tromsø, men også ved universiteter i andre deler av landet. 

Jeg er ikke i tvil om at den norske sjømatarven kommer til å bli forvalta på en god måte av dere som nå kommer til. 

Sjømat er en viktig del av Norges identitet og velstand gjennom historien. 

I dag er Norge en "stormakt" når det gjelder sjømatproduksjon og -eksport. 

Likevel er det rom for å øke verdiskapinga. 

I regjeringa vil vi at sjømatnæringa skal bli et av de sterke lokomotivene for verdiskaping og velferd i Norge. 

Om vi gjør alt riktig. 

Næringa er fortsatt utsatt for myter. 

Myter påvirker både unges yrkesvalg, og samfunnets syn på næringa. 

Det ser vi når det dreier seg om arbeidsplasser for kvinner i næringa. 

Den tekniske utviklinga gjør at det er kunnskap og forståelse som teller. 

Ikke rå muskelkraft.

Derfor har alle en plass om bord på en fiskebåt. 

Uavhengig av kjønn skal man oppleve arbeidsplasser fri for trakassering. 

Videre vekst i rekruttering til sjømatbransjen handler om omdømme. 

Holdninga utvikles gjennom handlinger. 

Hver og en av oss må ta ett tak for å løfte næringa frem som fremtidas vekstnæring. 

 

[Havbruksnæringa] 

Derfor er havbruksnæringa nødt til å bli bedre til å fortelle historiene sine. 

Vi kan ikke bare briske oss over verdiskapinga, sysselsettinga og sjømateksporten. 

Vi må også "stå i det" når det stormer rundt næringa.

Vi må ikke stikke hodet i sanda, men heller bidra til åpenhet. 

Ingen skal f.eks. bortforklare rømming – eller enda verre: unnlate å rapportere om rømming! 

Når vi kommuniserer de faktiske forhold, også det som ikke er godt nok, det er da vi bygger faktisk integritet og tillit i befolkninga. 

Men det er viktig å huske at kommunikasjon kun kan løse kommunikasjonsutfordringer. 

Den aller beste investeringa for et godt omdømme er å ta tak i alle konkrete utfordringersom trenger å finne gode løsninger. 

Omdømmet handler om både det vi sier og det vi gjør. 

Jeg forventer at havbruksnæringa for alvor tar tak i omdømmet sitt. 

Både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 

 

[Rømming]

At oppdrettsfisken holdes inne i merden, er og blir næringa sitt ansvar. 

Regjeringa har nylig vedtatt en egen strategi mot rømming. 

Strategien slår fast at for å redusere genetisk påvirkning til villaks, må grunnleggende risikoforståelse og måten risiko håndteres på, revideres. 

Regjeringa har også fastsatt en forskrift som pålegger næringa å finansiere tiltak for å redusere andelen rømt fisk i elvene. 

Rømmingssikkerheten skal ivaretas i hele anlegget frem til og med lasting av fisk. 

Dette prinsippet i den tekniske standarden tar vi nå sikte på å innlemme i regelverket. 

 

[Mulighet for vekst i oppdrettsnæringen om dødeligheten går ned]

Andelen fisk som dør eller forsvinner i sjøvannsfasen øker.

Det er bekymringsfullt. 

Vi vet at lakselus har ført til at fisken må håndteres oftere. Dette er uheldig, og kan bidra til økt dødelighet.

Samtidig ser vi at enkelte aktører klarer å holde dødeligheten nede i ett par prosent på anleggsnivå. 

Dette forteller meg at næringa vil være tjent med å lære enda mer av hverandre.

Å få ned dødeligheten er en ekstra mulighet for vekst i næringa. 

Målet må være at vi om noen år kan si at vi er best i verden på fiskeoverlevelse!

Det er på tide å slå Færøyene! 

 

[Antibiotika og ny PD forskrift på høring] 

"Oppdrettslaks er full av antibiotika", sies det. Misforståelsen henger igjen fra åttitallet, og den er gjenstridig. 

I dag brukes det marginalt med antibiotika til behandling av oppdrettslaks.

Slik har heldigvis situasjonen vært i over 20 år. 

Utvikling av effektive vaksiner gjorde jobben.

Virussykdommer skaper imidlertid fortsatt store tap for oppdrett. 

Spredning av laksesykdommen PD gjennom laksematprodukter er svært usannsynlig. 

Likevel mener at Veterinærinstituttet at laks fra PD-frie områder er en markedsfordel for norsk laks.

Forslag til ny PD forskrift er nå sendt på høring. 

Nå må alle benytte sjansen til å gi konstruktive bidrag inn i et vanskelig og utfordrende saksområde. 

Vi ønsker å forebygge, begrense og i siste instans, bekjempe sykdommen.

Næringa må ha gode rutiner. Myndighetene må ha gode verktøy og regelverk.

Også derfor er det viktig for næringa at det er trøkk på utviklinga av nye vaksiner.

Parallelt må vi være forberedt på å håndtere nye sykdommer som måtte komme i en industri som har som mål å vokse.

 

[Luseproblematikken]

Når det gjelder lus, er regelverket tydelig. 

Det setter klare grenser for hvor mye lus det kan være i et anlegg. 

I dag bruker Mattilsynet tøffe virkemidler. 

Anlegg ute av kontroll skal ikke få ødelegge – verken produksjon eller ryktet – til dem som har ting på stell. 

Det er heller ikke til å komme bort fra at bruken av legemidler i mange tilfeller ikke har vært forsvarlig.

Jeg har strammet inn regelverket for behandling mot lakselus i oppdrett. 

Det stilles nå krav til at oppdretter skal vurdere negative miljøeffekter som skyldes bruk av lusemiddel.

 Jeg mener det er riktig å gjøre oppdretter ansvarlig når det gjelder miljøeffektene av behandling mot lakselus. 

Oppdretterne har hatt for lite fokus på forebyggende tiltak.  

Samtidig er det viktig å si at det har vært en nedgang i tallet på behandlinger i 2016. 

På hele 41%. 

Dette betyr mindre belastning på miljøet. 

Mekanisk behandling har økt betraktelig.   

Årsaken bak endringa er todelt. Dels ser vi virkningene av Mattilsynets kampanje om forsvarlig legemiddelbruk. 

Dels skyldes det mangel på effekt av legemidlene.

Dessverre har vi nå fått en situasjon der lusa er blitt resistent mot de fleste legemidlene som vi har til rådighet. 

På denne bakgrunnen ba Stortinget regjeringa om å legge fram en handlingsplan mot resistens. 

Den er nå vedtatt. 

Hva vil regjeringa gjøre?  Svaret er at vi vil jobbe på flere fronter. 

På den ene siden – Vi vil sikre at regelverket i større grad bidrar til å redusere risiko for at det utvikles resistens. 

På den andre siden – Vi vil at de virkemidlene som matloven og loven om dyrehelsepersonell gir oss, brukes fullt ut. 

Regjeringa vil også fortsette å prioritere midler til forskning som skal redusere problemene med lakselus og takle utfordringene med resistens. 

Den viktigste jobben gjøres likevel på merdkanten. 

Jeg vil oppfordre næringa, både oppdrettere og dyrehelsepersonell, til å jobbe aktivt for å hindre resistens. 

Resistens er også den viktigste årsaken til at vi nå har fastsatt nye regler for lusebekjempelse om våren. 

Vi kan bare ikke fortsette som før.

Vi må oppnå lavest mulig smittepress på villfisk. 

Metodene for å holde kontroll på lusa må brukes på best mulig måte. Og på det tidspunktet som egner seg best.

Endringa vil også kunne bidra til å bremse videre utvikling av resistens mot legemidler. 

 

[Forutsigbar og bærekraftig vekst] 

Stortinget og regjeringa er enige om at fremtidig vekst i næringa skal være forutsigbar og den skal være miljømessig bærekraftig. 

Det legges opp til at vurderinga av om hvor det kan gis kapasitetsøkning, skal gjøres høsten 2017. 

Der det blir grønt lys, kan produksjonskapasiteten øke med seks prosent. 

Der det blir gult og rødt lys, står kapasiteten på stedet hvil til neste vurdering i 2019. 

Det blir altså ikke noe nedtrekk i produksjonskapasitet før i 2019. 

Det gir næringa forutsigbarhet og tid til å tilpasse seg. 

Jeg mener det nye vekstsystemet vil legge til rette for langsiktig og fremtidsrettet vekst i lakseoppdrettsnæringa. 

 

[Kommune- og regionreformen]

Akkurat nå blir proposisjonen om kommune- og regionreformen og omtale av nye oppgaver og ansvar, presentert av kommunal- og moderniseringsministeren.

I tråd med avtalen mellom samarbeidspartiene, foreslår regjeringa at det blir 10 til 11 regioner. 

Når det gjelder Nord-Norge mener stortingsflertallet at landsdelen bør bestå av én eller to fylkeskommuner. 

De ser likevel behov for å vurdere spørsmålet om ny fylkesstruktur i nord nærmere. 

Sanner har invitert fylkeskommunene i nord til et møte rett over påske. Der skal den videre prosessen drøftes. 

Det er flere grunner til at regjeringa anbefaler å ikke gå videre med forslaget om å overføre myndighet fra sektormyndighetene til regionene i kurante saker. 

Den viktigste grunnen er at tiltaket i realiteten ikke vil bidra til en effektivisering.

Vi foreslår imidlertid en "pakke" av tiltak som samlet sett vil kunne være mer treffende. Målet er å effektivisere saksbehandlinga av akvakultursøknader.

Det vil nå jobbes videre med å følge opp tiltakene som er foreslått. 

Kjære dere, 

De siste årene har interessen for å drive oppdrett av nye arter vokst.

Regjeringa ønsker å legge til rette for oppdrett av nye arter.  

For å sikre at det skjer innenfor bærekraftige rammer, kreves det at forskningsinnsatsen blir økt. 

Derfor vil regjeringa styrke kunnskapen om økosystemene i kystsona. 

For snart 15 år siden utarbeidet myndighetene en rapport om mulige nye arter i oppdrett. 

Nå varsler vi i havstrategien at det skal utarbeides et oppdatert kunnskapsgrunnlag. 

Jeg er positiv til at flere selskaper har takket ja til tilbudet om kapasitetsvekst på 5 pst.

For de som har takket ja, vil dette gi grunnlag for økt produksjon og verdiskaping.

 

[Utviklingskonsesjoner] 

Så over til teknologiutviklinga i havbruksnæringa. 

Vi ser at teknologiutviklinga er betydelig, både på utstyrssida og når det gjelder utvikling av heilt nye konsepter. 

Å videreutvikle både dagens åpne merder og nye konsepter er viktig for å befeste havbruk som en av Norges viktigste næringer – også i fremtida.

Men da må vi få bukt med lakselusa. 

Dette er en del av bakgrunnen til at vi oppretta utviklingstillatelser. 

Gjennom disse tillatelsene kan næringa utvikle nye og meir

bærekraftige måter å produsere laks og ørret på i fremtida. 

Vi snakker da om teknologi som kan bidra til å løse en eller fleire av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringa står overfor.

Jeg vet at enkelte i oppdrettsnæringa syns behandlinga av søknadene tar for lang tid. 

Kravene til dokumentasjon er streng. 

Det søkes om et betydelig gode, og det er snakk om til dels kompliserte tekniske installasjoner. 

Derfor er det helt nødvendig med en grundig saksbehandling. 

Interessen er stor! 

Så langt har Fiskeridirektoratet mottatt meir enn 50 søknader. 

17 søknader eller 34 prosent av søknadene er behandlet. 

To konsepter har fått endelig tilsagn. 

Vi ser at mange søkere tar i bruk kunnskap og teknologi fra andre havnæringer, som maritim og olje og gass. 

Dette er viktig for å kunne videreutvikle havbruksnæringa. 

Men det er også minst like viktig for fremtidige arbeidsplasser og utvikling av nytt næringsliv.

Ny teknologi kan også gi store muligheter for norsk leverandørnæring.

I fremtida kan eksport av teknologi og kompetanse bli vel så viktig som eksporten av sjømat. 

I dag opplever jeg at når jeg kommer utenlands som fiskeriminister fra Norge, blir jeg å bli tatt imot som en konge. 

Nettopp på grunn av den ettertraktede havbruksteknologien vi kan tilby.

 

[Pliktmelding] 

Nylig la jeg fram en melding til Stortinget om pliktene. 

Målet med leverings-, bearbeidings – og aktivitetsplikten har vært å bidra til en lønnsom fiskeindustri.

En industri som sikrer bosetning og sysselsetning i kystdistriktene.

Erfaringene fra pliktsystemet er imidlertid at pliktene ikke fremmer lønnsomheten.

Og uten lønnsomhet er ikke bosetting og sysselsetting sikret.

Regjeringa foreslår derfor at tilbudsplikten avvikles mot et samlet vederlag fra næringa på 100 millioner kroner. 

Og at aktivitetsplikten avvikles mot en tvangsmessig avkortning av kvoter.

Det avkortede kvantumet omfordeles til kystflåten under 15 meter i de tre nordligste fylkene.    

Jeg mener dette er et tiltak som i mye større grad vil komme kystsamfunnene til gode.

Vi mener at en avvikling av tilbudsplikten ikke vil gi merkbare konsekvenser for fiskeindustrien. 

En avvikling av aktivitetsplikten vil tillate en rasjonalisering av fiskeindustribedriftene som har hatt aktivitetsplikt.   

Men vi kan samtidig ikke overse kostnadene som samfunnet har med pliktene, særlig sett over tid. 

Det er svært få som applauderer forslaget, men jeg håper likevel at vi har klart å finne et kompromiss.

Jeg håper videre at når stormen legger seg, så klarer folk å se forbi symbolverdien til pliktene.

Pliktene er rett og slett et utdatert næringspolitisk virkemiddel.

For å styrke konkurransekraften og omstillingsevnen til næringa, er det nødvendig med rammevilkår som legger til rette for fleksibilitet og innovasjon.

 

[Markedsadgang – frihandelsavtaler og avtaler med EU]  

Norge kunne ikke nådd dagens velstandsnivå uten internasjonal handel og investeringer. 

Regjeringa arbeider for å oppnå bedret markedsadgang i viktige markeder.  

Vi har besluttet at det skal utarbeides en strategi for eksport og internasjonalisering. 

Strategien vil synliggjøre hvor viktig eksport og internasjonalisering er for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.  

Strategien legges frem i september 2017. 

Det er mange reisedøgn for en fiskeriminister og resten av politisk ledelse. 

I fjor var vi blant annet i Iran. Her står vi overfor en unik mulighet. 

Det er ikke hver dag et marked med 80 millioner mennesker åpner seg over natta. 

I år er det reiser til Tyskland, Belgia(Brussel), Canada, Nigeria, USA, Kina, Japan og Sør-Korea.

 

[Handelspolitikk i endring]

Vi ser at forbrukerkrav og myndighetskrav i stadig større grad griper inn markedsadgangen for sjømatnæringa. 

Det gjelder alt fra skranker i handel til krav til hvordan vi fisker eller hvordan vi produserer sjømat.

Vi ser også at retorikken mot globalisering og internasjonal handel tiltar på begge sider av Atlanterhavet. 

Vi har noen globale trender som USA/Trump "styrer". 

I tillegg opplever vi vansker i vårt eget nabolag. 

Da tenker jeg særlig på vanskeligheter for pelagisk fisk både når det gjelder forvaltninga og kamp om råstoffet. 

Men vi ser også at sjømatnæringa møter flere tekniske handelshindringer. 

Fra veterinære hindringer til sertifikater og sporingskrav for å "garantere" at fisk er lovlig fanget. 

Regjeringas handelspolitikk ble presentert i Globaliseringsmeldinga.

Den ligger fast.

Vi vil arbeide for mer frihandel gjennom nye og enda mer ambisiøse frihandelsavtaler, WTO og TISA. 

Det er svært gledelig at forholdet til Kina er blitt normalisert.

Ja, så normalisert at jeg var på fisketur med Kinas ambassadør til Norge under VM i Skreifiske i mars. Han fortalte meg at han gjerne ville tilbake til neste års VM-konkurranse. 

Poenget er at vi nå har et grunnlag til å gjenoppbygge forholdet til Kina på.

Dermed kan norske bedrifter få ta større del i utviklinga av det kinesiske sjømatmarkedet. 

Forutsigbar grensekontroll er et viktig stikkord i så måte. 

30. mars ble det avholdt et ekspertmøte i Beijing mellom det kinesiske mattilsynet (AQSIQ), det norske Mattilsynet og Nærings- og fiskeridepartementet. 

Møtet var svært positivt, og det ble etablert en god dialog og konkrete planer for videre oppfølging.

Ministeren i AQSIQ, Mr. Shuping Zhi, kommer til Norge 20. og 21. april. 

I den forbindelse skal jeg ha samtaler med ham.

Vi planlegger å undertegne en MoU om handel med matvarer. 

For alle praktiske formål er det sjømat vi her snakker om. 

Besøket er svært viktig for oss. 

Vi legger stor vekt på å videreføre og bekrefte på politisk nivå den gode dialogen med AQSIQ som ble innledet den 30. mars. 

Vi legger opp et relevant program for ham der han vil få bedre kjennskap til produksjon av norsk sjømat.

Videre planlegges det for at jeg skal besøke Kina i mai. 

Her legges det opp til politiske møter for å diskutere aktuelle sjømatrealterte temaer. 

Sjømatrådet vil delta aktivt i utforming av programmet. Jeg har et ønske om at mange sjømatbedrifter vil delta på denne reisen sammen med meg. 

På tross av at dialogen er gjenopprettet, og at vi er på et godt spor, vil jeg likevel forberede sjømatnæringa på at det kan ta tid å få gode rammebetingelser på plass.

Vi jobber for å åpne nye markeder. Samtidig må vi hegne om og endre betingelsene på vårt største marked, EU.  

67 prosent av eksportverdien vår går tross alt hit. 

Den nye avtalen om markedsadgang mellom Norge og EU trådte i kraft 1. september 2016, og den varer frem til 2021. 

Sammenlignet med avtalen vi hadde for perioden 2009 til 2014, gir dagens avtale mye bedre balanse i produktsammensetninga.

Avtalen er godt tilpasset næringa sine behov og ønsker.  

I god tid i forkant for neste avtaleperiode vil vi ta opp forhandlinger om ytterligere forbedringer av markedsadgangen for norsk sjømat. 

[Internasjonal handel – handelspolitiske utfordringer og konsekvenser for Norge]

[EFTA-frihandelsavtaler]

India er et enormt og voksende marked. Vi ønsker å avslutte forhandlingene med India så snart som mulig.

Vi satser videre på Sørøst-Asia: forhandlingene med Indonesia, Malaysia og Vietnam er viktige. 

Endelig har Mercosur åpnet opp for å forhandle med EFTA.

Dette er gledelig. Første forhandlingsrunde er avtalt 13. – 16. juni.  

[Brexit]

Storbritannia er vårt fjerde største marked og også et marked som vokser. 

Statsminister Theresa May satte formelt i gang utmeldinga av EU-blokka 29. mars.

Da startet to års forhandlinger som vil omforme fremtida til både Storbritannia og Europa. 

Når Brexit nå er en realitet, så må vi se mulighetene. 

Det blir helt avgjørende for oss å sikre minst like god markedsadgang for norsk sjømat også etter Brexit. 

Det er ingen grunn til at Storbritannia ikke skal se enda større muligheter til å importere enda mer norsk sjømat. 

Vi har løpende politisk dialog og uformelle sonderinger med både Storbritannia, EUs øvrige medlemsland og EUs institusjoner. 

Brexit vil påvirke forvaltninga av fiskeriressursene i Nordsjøen. Her må det etableres nye avtaler for fremtidig samarbeid. 

For å være best mulig forberedt til fremtidige forhandlinger, har jeg etablert en arbeidsgruppe med personer fra departementet, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet. 

De skal se på en rekke spørsmål for å danne faktagrunnlaget som er nødvendig fra norsk side. 

Vi har også invitert dere i næringa til å delta i en referansegruppe for å sikre at vi har god kontakt i denne saken. 

Så lenge Storbritannia er medlem av EU, reguleres handelen mellom oss gjennom EØS-avtalen. 

I tillegg kommer egne avtaler med EU for handel med fisk og landbruksvarer. 

Brexit betyr også at vi må sikre våre handelspolitiske interesser vis-a-vis Storbritannia, både hva gjelder markedsadgang for sjømat, samt å sikre at vi ikke møter veterinære handelshindre. 

Først etter at landet er trådt ut av EU, vil Storbritannia kunne inngå frihandelsavtaler med andre land.

[Skottland og på Færøyene]

Når det gjelder Skottland, ser jeg alvorlig på tiltakene som er varslet i Skottland for å sikre at mer makrell landes der.

De varslede tiltakene er sammen med eksportavgiften på Færøyene er klart proteksjonistiske tiltak.

Vi forfølger begge sakene tett.

Jeg har sendt brev til min skotske kollega om saken, og vil også ta opp spørsmålet med ham når vi møtes. 

Jeg ser med bekymring på utviklinga i Nord-Øst-Atlanteren når det gjelder proteksjonistiskes tiltak.

                                                             ***

Utgangspunktet for fortsatt vekst i sjømatsektoren er god. 

Vi har ungdommen med på laget! 

Bildene bak meg er fra arrangement av Sett sjøbein, Ungt entreprenørskap, Ringer av vann, og ungdom som besøker et akvavisnings-anlegg.

Vi har god forskning og forvaltning, og et næringsliv som ønsker å utvikle seg. 

Vi er i gang med å styrke forskninga for å kunne møte veksten. 

Vi er i gang med å utvikle regelverkene for å kunne oppnå vårt potensial.  

Mitt håp er at vi får fortsette denne jobben også til høsten. 

Takk for oppmerksomheten!